Barn fortjener bedre – en styrking av legevaktene må til

Det siste året har det stått i nyhetene om ungdommer som ikke får tilstrekkelig tilsyn, vurdering og behandling ved norske legevakter. Den 12. juni 2025 kunne man lese om en tenåring hadde havnet vært utsatt for en alvorlig ulykke og måtte vente lenge på legevakten før han fikk tilsyn. I slutten av juni var det en annen tenåring som hadde en brukket arm og ble satt i kø. Denne høsten har man også kunne følge saken om Linea som dessverre fikk et tragisk utfall.

Jeg er selv ikke tilknyttet de aktuelle legevaktene, og vet ingenting om hvilke prioriteringer som ble gjort i denne enkeltsaken eller hvordan det vanligvis er bemannet. Legevaktene følger medisinsk indeks. Dette innlegget handler ikke om én legevakt, men sakene belyser hvor viktig det er med rett bemanning på rett plass. I et langstrakt og desentralisert land som Norge, uten egne barnesykehus eller akuttmottak for barn, er det vanskelig å samle barnekompetanse. Dette gjør det særlig viktig at systemene rundt helsepersonell sikrer nødvendig kompetanse, opplæring og traumeforebygging for barn. Dette påpeker også WHO i Standards for improving the quality of care for children and young adolescents in health facilities. Barn må bli møtt av kompetent helsepersonell med barnemedisinsk kunnskap. Altfor ofte mangler både tilstrekkelig sykepleiekompetanse, og ikke minst barnemedisinskkompetanse ved blant annet akuttmottak og legevakter.

Barn er ikke små voksne

Gjennom systematisk vurdering av barn og gjennom standardiserte scoringsverktøy, avdekkes symptomer som barn kan gi uttrykk for, og kompensere for på en annen måte enn voksne. Samtlige barn som oppsøker legevakt, må vurderes i henhold til medisinske standarder til bruk på barn. Barn er ikke små voksne, og vitale tegn som puls og pust har helt andre normalverdier enn det som er vanlig hos voksne. Smertelindring og trygghet for barnet må alltid være prioritert – og det forutsetter fagpersonell som forstår barnets behov, og hvordan sykdom og skade kan arte seg annerledes hos barn enn hos voksne.

Det handler om trygghet, kvalitet og barnets beste. Det betyr å styrke kompetansen, ressursene og bemanningen i de tjenestene som møter barn ved akutt, kritisk sykdom eller ved ulykker. Helseforetakene og kommunene må få tildelt midler til utdanningsstillinger slik at sykepleierne har råd til å ta videreutdanning. Barnesykepleierforbundet har mottatt meldinger fra medlemmer som har fått studieplass, men som ikke har råd til å ta utdanningen likevel. Et eksempel var at helseforetaket og arbeidsgiver mente «det er ikke barn ved vårt sykehus», selv om vedkommende jobbet i akuttmottak i et moderat stort sykehus i distrikts Norge. Flere sykepleiere dropper ut av utdanningen fordi det mangler tilrettelegging fra arbeidsgiver og økonomiske insentiv fra politisk hold.

Det er barn i alle landets kommuner, det vet vi. Det vi også kan si med sikkerhet er at barn leker, og dessverre også av og til skader seg eller blir livstruende syke. Årlig er 800 000 barn i kontakt med fastlege og legevakt. Når situasjonen oppstår må de bli tilsett raskt, med standardiserte verktøy av kompetent personale. Vi ber nå politikere ta grep for å sikre barns helsetjenester i kommunene, gjennom økt kompetanse, økt bemanning og økte rammer til videreutdanning.

Ingen oppgitte interessekonflikter