- Det er viktig at legegruppen er representert, men vervet er ingen ettertraktet oppgave, sier Marit Grønning. Foto: Vidar Sandnes

Eneste lege som er hovedverneombud

Av rundt 250 hovedverneombud ved norske sykehus er Marit Grønning eneste lege.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Verneombudet

- Alle virksomheter deles opp i verneområder, som har hvert sitt verneombud. Verneområdet må ikke være større enn at verneombudet kan ha full oversikt over dette.- Et hovedverneombud har ansvaret for å samordne flere verneombud - og er fast medlem i Arbeidsmiljøutvalget.- Hovedverneombudet jobber med saker som gjelder flere enheter, og har dialog med øverste ledelse.- Alle helseforetakene har et foretakshovedverneombud, og hovedverneombud eller tilsvarende på klinikknivå.- Det er i underkant av 250 hovedverneombud eller tilsvarende ved norske sykehus. Noen sykehus bruker andre begreper for denne rollen.- Det er anslagsvis 2500 verneombud ved norske sykehus.- Hvert regionale helseforetak (RHF) har et konsernhovedverneombud.- Verneombudet har ikke rett på frikjøp, men på nødvendig tid til å utføre vernearbeidet på forsvarlig måte. For noen innebærer dette frikjøp.

- Leger bør engasjere seg mer i arbeidsmiljøet sitt, fastslår tilsynsleder Pål H. Lund i Arbeidstilsynet.
Han påpeker at svært få leger er verneombud, en jobb de i stor grad overlater til sykepleiere og andre yrkesgrupper. Verneombudene har ansvar for å vokte arbeidsmiljøet på sykehusene og jobbe for gode forhold.
- Hvorfor er det viktig at legene deltar?
- Legene bør påvirke sitt eget arbeidsmiljø. Alle yrkesgrupper - ikke minst leger - bør være representert, for hver gruppe kan ha ulike problemer. Når legene velger at de ikke skal delta, overlater de ansvaret til andre, som ikke har den samme innsikten i deres utfordringer, sier Lund.
Dessuten har legene en viktig posisjon i sykehusene og kan ha en positiv effekt på arbeidet som gjøres, mener Lund.
Tidkrevende
Marit Grønning er hovedverneombud ved yrkesmedisinsk avdeling i Helse Bergen. Hun har ikke hatt vervet lenge, og etter hva Dagens Medisin erfarer, er hun det eneste hovedverneombudet i landet som er lege.
- Jeg må være så ærlig å si at dette ikke er et ettertraktet verv, og jeg har forståelse for at de fleste leger ikke ønsker å påta seg ansvaret. Det tar tid å være verneombud i en ellers travel hverdag, og selv om man egentlig skal gis tid av arbeidsgiver til å ivareta rollen, blir det en oppgave på toppen av alle andre oppgaver, sier hun.
- Men likevel har du sagt ja?
- Jeg syntes det var så viktig at noen tok på seg ansvaret. Jeg synes at også leger bør være verneombud - vi har mye press på oss. Hver måned møtes hovedverneombudene, og da kan vi dele erfaringer med hverandre, sier hun.
Påvirker behandlingen
Tilsynsleder Pål H. Lund mener at arbeidsmiljøet påvirker legenes innsats for pasientene. - Godt arbeidsmiljø gir bedre behandling for pasientene. Når ting er tilrettelagt for legene, kan de også gjøre en bedre innsats, sier Lund.
Lund holdt foredrag under Legeforeningens vårmøte i april og fikk mange tilbakemeldinger fra salen.
- Legene sier det er vanskelig for dem å være verneombud fordi de ofte rullerer mellom flere avdelinger. Rammebetingelser og tidspress gjør det også vanskelig, og kanskje ønsker de mer kompensasjon for å ta rollen. Men jeg mener dette ikke er umulig å få til. Vi må finne løsninger slik at det kan fungere. Det arbeidet må arbeidsgiver delta i, og legge til rette slik at legene vil bli verneombud, sier han.
- Kan ikke de tillitsvalgte fylle mye av rollen til verneombudene?
- Verneombudene og de tillitsvalgte har to ulike roller. Verneombudene skal verne arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd, mens tillitsvalgte blant annet har oppgaver for å ivareta avtalene mellom partene, sier han.
Stor arbeidsbelastning
Arbeidstilsynet gjennomførte tilsynene i prosjektet «God Vakt» i 2005 og 2008. Slik har de fått god kjennskap til hva som er utfordringene i legenes arbeidsmiljø.
- Legene har ofte en stor arbeidsbelastning. Legeforeningen har benyttet seg av muligheten til å avtale avvikende arbeidstidsordninger, og det er uansett et krav om at arbeidstidsordningen skal være forsvarlig. Leger skal ikke jobbe så mye at det oppstår feil og pasientskader, sier Lund.
Når arbeidsbelastningen blir for stor, bør verneombud, tillitsvalgte og ledelse sette seg ned og finne løsninger på problemet. Lund påpeker at arbeidsmiljø handler om svært mye forskjellig.
- Å jobbe for et godt arbeidsmiljø, kan være å sørge for at ansatte får medvirke i sin egen jobbhverdag, jobbe med arbeidstidsordninger og legge til rette for faglig og personlig utvikling, sier Lund.
15 av 257
Konsernhovedverneombud Leif Johnsen i Helse Vest forteller at 15 av 257 verneombud i Helse Bergen er leger, mens altså ett av 23 hovedverneombud er lege.
Han er ikke kjent med at leger er hovedverneombud i andre helseforetak. De tre andre konsernhovedverneombudene har bekreftet dette overfor Dagens Medisin.
- Legene må inn i vernetjenesten slik at vi kan få arbeidsutfordringene deres på agendaen. Jeg tror vi har undervurdert utfordringene deres, sier han.
- Når man hele tiden sier at det er vanskelig for leger å være verneombud, blir dette en sannhet - uten at det nødvendigvis er dekning for det. At legene jobber ved flere ulike avdelinger, bør ikke være et problem: I Helse Bergen har de fleste klinikkene én seksjon for leger, og denne seksjonen bør velge sitt eget verneombud, sier Johnsen.
Ønsker alle yrkesgrupper
Haukeland universitetssjukehus ønsker at alle yrkesgrupper skal stille til valg som verneombud. - Som verneombud representerer man alle ansatte, og derfor er det naturlig at også leger stiller. Det er positivt at vi har hatt hovedverneombud som er leger, men det viktigste er at verneombudene er kompetente og motiverte, sier personal- og organisasjonsdirektør Trond Søreide ved Helse Bergen.
Han sier at alle verneombud har avtaler om hvor mye tid de skal sette av.
- Legene har en økende forståelse for viktigheten av vernearbeidet. På sikt medfører det trolig at flere leger stiller til valg, sier Søreide.


Har hatt gjennomslagskraft
Frank Tore Jenssen tror mange leger ikke er klar over hvor stor påvirkningskraft man har som verneombud.
Mange leger vet ikke helt hva vervet innebærer, tror Jenssen. - Jeg har fått høre at leger ikke tror at innspill blir fulgt opp av ledelsen. Men jeg har hatt stor påvirkningskraft. Som verneombud har leger en unik mulighet til å gjennomføre endringer på egen arbeidsplass, sier Jenssen.
Jenssen har vært hovedverneombud og verneombud ved øyeavdelingen i Helse Bergen i ti år. Nå har han blitt avdelingsoverlege og har gått ut av funksjonen.
Leger høyere status
Han tror leger kan ha større gjennomslagskraft i vernearbeidet enn andre yrkesgrupper.
- Leger har i utgangspunktet høyere status på sykehuset. Slik er det, selv om det ikke bør være sånn. Derfor var det nok litt lettere for meg å få gjennomført ting, og jeg hadde også lett for å få gjennomslag for ideer i legegruppen, sier Jenssen.
Han syns det har gått greit å kombinere vervet med jobben. - Det var en stilltiende aksept for at jeg kunne bruke av tiden min på dette. Men det er alltid et press fra det kliniske arbeidet. Jeg hadde ikke formalisert frikjøp, men det fungerte likevel bra, sier han.
Fysisk og psykisk miljø
Jenssen har blant annet vært aktiv i diskusjonen om hvilket operasjonsutstyr øyeavdelingen bør kjøpe inn. - Jeg talte for at det måtte være både ergonomisk utformet og formålstjenlig også om ti år. Jeg ble absolutt lyttet til.
Han har også jobbet for økt fokus på konflikten mellom krav og ressurser. - Mange føler at de ikke strekker til - ikke minst leger. Derfor er det svært viktig at legene deltar i vernearbeidet, sier Jenssen.
Han har som verneombud hatt ansvar for flere ulike yrkesgrupper. - Du må lære deg å se verdenen fra ulike ståsted; vi leger har lett for å tenke kun ut fra egen hverdag. Dette er en veldig nyttig erfaring å ta med seg, og som jeg har mye nytte av nå som jeg er avdelingsoverlege, sier han.
Jobb, Dagens Medisin 12/2013

Powered by Labrador CMS