Overlege forsvarte taushetsplikten - ødela DNA-bevis

Hansjörg Nachtmann ble nylig frikjent etter å ha stått tiltalt for brudd på straffelovens paragraf 132 første ledd, som rammer motarbeiding av offentlig undersøkelse.
Legeforeningen: - Svært spesiell sak
Nachtmann er overbevist om at han gjorde det rette - da han av hensyn til taushetsplikten forsøkte å fjerne DNA-bevis på en pose narkotika funnet på en pasient.
Les mer: Overlege siktet for å ødelegge bevis
- Det skjer med jevne mellomrom, i forbindelse med avkledning og undersøkelse av bevisstløse pasienter, at man finner pakninger med mistenkelig innhold. Et sykehus har ikke lov til å oppbevare narkotika. Man tar da kontakt med politiet for avhenting og ødeleggelse av dette, forteller Nachtmann, som gjorde nettopp dette. Han var på jobb og hadde ansvar for pasienten. 
- Av samtale med politiet kom det frem at de hadde tenkt å ta en DNA-test av posen for å finne ut hvem den stammet fra. Jeg mente da at DNA-et som var på posen, var taushetsbelagt informasjon som vi ikke kunne utlevere, sier han. 
Bøtelagt
Nachtmann, som på dette tidspunktet jobbet ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), fikk i utgangspunktet en bot på 5000 kroner for å ha hindret politiet i å sikre bevis i en narkotikasak.
I samråd med Legeforeningen valgte han ikke å akseptere forelegget.
Legeforeningen sier dette er en svært spesiell sak man ikke har sett maken til tidligere.
- Dette har blitt en straffesak. Normalt er man ofte uenig om faktum i en straffesak, men i dette tilfellet gikk rettssaken nær utelukkende på det rettslige og prinsipielle spørsmålet, sier fagsjef og advokat i Legeforeningen, Lars Duvaland. Han representerer Nachtmann i saken, som nylig ble behandlet i Troms tingrett.
Plikt til aktivt å forhindre
- Legeforeningen mener saken gjelder et viktig prinsipielt spørsmål: Regelverket pålegger legen en plikt til aktivt å forhindre at personlige opplysninger om pasienter kommer på avveier.
Helsepersonelloven er klar på at taushetsplikten gjelder det en får vite i egenskap av å være helsepersonell, sier Duvaland.
 - DNA-et på posen er kun informasjon om at pasienten har tatt i den. Men i dette tilfellet blir pasientens identitet koblet med kunnskap om en straffbar handling. Denne koblingen mener vi er vernet av taushetsplikten fordi det er noe man utvilsomt har fått i egenskap av å være helsepersonell, sier Duvaland.
Hensynet bak taushetsplikten er at ingen skal unnlate å oppsøke helsetjenesten på grunn av frykt for straffeforfølgning.
- Å gi posen fra meg uten å fjerne DNA-et, ville ha vært det samme som å levere den fra meg med en lapp med pasientens navn på, mener Nachtmann, som viser til at taushet i loven defineres som mer enn ikke å åpne munnen.
Kunne ha fått straff
Dersom Nachtmann hadde levert fra seg posen uten å ødelegge DNA-beviset, kunne han imidlertid ha risikert straff i form av reaksjoner fra blant andre helsemyndighetene. 
- I forhold til reaksjoner og straff blir det foretatt en vurdering av pliktbruddet. Ingen kan kreve at man skal handle så snarrådig som det Nachtmann gjorde her. Men det er en plikt, og det kan få rettslige konsekvenser hvis man bryter den.
Regelverket som regulerer taushetsplikten, er godt nok, mener Duvaland. - Ja, vi mener det. I all hovedsak har lovgiver gitt tilstrekkelig rom for at helsepersonell skal kunne ivareta pasientens personvern - og dermed tilliten til helsetjenesten.
«Manglende forståelse»
I denne saken opplever vi at politiet har vist manglende forståelse for regelverket, anfører Duvaland.
- Det er paradoksalt at Nachtmann står i en straffesak her. Generelt har Riksadvokaten sagt at straff ikke er et egnet virkemiddel for å sørge for at helsepersonell skal ivareta forpliktelsene sine. Her har Nachtmann forsøkt å ivareta sin taushetsplikt i en stresset situasjon med tidsnød. Så blir han tiltalt for å ha gått for langt i å skulle beskytte pasientens identitet.
- Det kreves mange skjønnsmessige vurderinger, men det trenger en også i slike regelverk. Det er umulig å ha et firkantet regelverk, det ville detaljregulere enhver situasjon, tilføyer han.
Stort spenn i taushetsplikten
Lovverket sier at det som er betrodd yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, kan politiet ikke ta beslag i - og ikke bruke i retten. - Så det er en sammenheng i regelverket her, fremholder Duvaland.
Saken illustrerer betydningen av taushetsplikten - og viser spennet i taushetsplikten. Den er både en unnlatelsesplikt samtidig som legen har en plikt til aktivt å hindre at uvedkommende ikke får tilgang til opplysninger.
- Nachtmann fikk kunnskap om hvordan politiet ville bruke materialet han overleverte, for å identifisere hans pasient og knytte ham til en straffbar handling. Når det var en mulighet for enkelt å forhindre dette, var handlingen etter vår oppfatning en rettmessig ivaretakelse av taushetsplikten, fastslår Lars Duvaland.
- Hvor langt går plikten til aktivt å forhindre?
- Det er vanskelig å si, men det er begrensninger for hva man med rimelighet kan kreve av helsepersonell.

- Mye usikkerhet
Legeforeningen får daglig henvendelser fra leger som er usikre på hvordan de skal håndtere taushetsplikten.
Advokat Lars Duvaland forteller at Legeforeningen daglig får henvendelser på håndteringen av taushetsplikten, for eksempel om utlevering av pasientjournal.
- Vi erfarer at det er mye usikkerhet rundt håndteringen av taushetsplikten. Helsepersonell blir ofte usikre og skremt i møter med politiet i slike situasjoner. At de risikerer å bli møtt med straffereaksjoner, gjør denne saken svært prinsipiell, sier Duvaland.
- Vi har sett flere eksempler på at politiet har hatt urettmessige forventninger til helsepersonell. Hovedregelen er at når forbrytelsen allerede er begått, har du absolutt taushetsplikt. Lovgiver har helt bevisst satt terskelen veldig høyt for unntak fra taushetsplikten, nettopp fordi tilliten til helsetjenesten er gitt så stor plass, sier Duvaland.

- Handlet ikke med nødvendig hensikt
Retten konkluderte med at Hansjörg Nachtmann ikke handlet i en hensikt som var ment å ødelegge for politiet.
Det sentrale spørsmålet i rettsaken var om overlevering av posen, så lenge denne ga politiet en mulighet for å identifisere pasienten som hadde brakt posen til sykehuset, ville være et brudd på Nachtmanns taushetsplikt.
«Ikke som hovedregel»
Men retten fant at Nachtmann, uhindret av taushetsplikten, kunne ha overlevert posen til politiet.
- Hans handling var slikt sett ikke rettmessig, heter det i dommen fra Troms tingrett.
Retten mener at sykehuset, og den som overleverer slike funn til politiet, som hovedregel ikke kan ha noen slik plikt.
- For det første kan det være vanskelig å vurdere hvilke spor funnet kan inneholde, og hvordan dette skal fjernes, skriver retten, som mener Nachtmanns eneste hensikt med handlingen var å unngå å bryte taushetsplikten.
«Ikke med nødvendig hensikt»
- Det er ingen holdepunkter for at han ville ha foretatt handlingen hvis han hadde ment at taushetsplikten ikke ville ha blitt berørt, heter det i dommen fra Troms tingrett.
At Nachtmann tok feil med hensyn til rekkevidden av egen taushetsplikt: «… og således befant seg i en form for situasjons- eller rettsvillfarelse, endrer ikke på dette, og det selv om hans feilvurdering eventuelt kan bebreides ham som uaktsom», skriver retten.
Dommen konkluderer slik: - Fordi tiltalte ikke har handlet med nødvendig hensikt, må han frifinnes.
Dagens Medisin 19/2012