Ingen språkkrav til EU-leger
Myndighetene stiller ingen språkkrav til leger fra EU-land før de får autorisasjon for å arbeide i Norge. Ansvaret for å sjekke språkferdighetene ligger hos arbeidsgiverne, men mange intervjuer ikke legene før ansettelse. Helsetilsynet ber landets sykehus og kommuner om å skjerpe seg.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- Jeg anser manglende språkferdigheter hos utenlandske leger for å være et alvorlig problem, sier senior-rådgiver Bjørn Jamtli i Helsetilsynet til Dagens Medisin.
Kommuner og helseforetak skal ved ansettelser sikre at helsepersonell har den kompetansen som er nødvendig for å kunne praktisere forsvarlig. Til denne kompetansen hører ferdigheter i norsk språk. Dette ansvaret ivaretas ikke alltid på en tilfredsstillende måte, skriver Statens helsetilsyn i et brev til landets helseforetak og kommuner.
Stor andel tilsynssaker
Helsetilsynet har gått gjennom 44 tilsynssaker i 2004 mot helsepersonell som har vært ansatt i mindre enn ett år, og funnet at 75 prosent av sakene gjaldt helsepersonell utdannet i andre land. Åtte av de 44 sakene gjaldt mangelfull informasjon eller kommunikasjonssvikt, og alle disse var relatert til helsepersonell utdannet utenfor Norge, flertallet av dem i EU-land. - Vår gjennomgang gjør det ikke mulig å tallfeste hvor stort språkproblemet er. Samtidig er det klart at dårlige språkferdigheter vanskeliggjør god kommunikasjon, noe som er helt avgjørende i relasjonen mellom lege og pasient, sier Jamtli. Ikke egne prosedyrer
I en spørreundersøkelse fra 1999 til 2000 svarte nesten alle sykehusene og kommunene (cirka 85 prosent) at de benyttet de samme prosedyrene ved ansettelse av utenlandske leger som ved ansettelse av norske leger. Språktest ble benyttet i 24 prosent av kommunene og ved 62 prosent av sykehusene. Flere av kommunene oppga at de har opplevd språkproblemer som kan føre til misforståelser, usikkerhet og medisinske feil. Bare medisinere utdannet i land utenfor EU må gjennomføre eksamen i norsk språk og i medisinsk fagspråk før de får autorisasjon som lege i Norge. Dnlf foreslo språktest
Legeforeningens landsstyremøte foreslo for syv år siden en obligatorisk språktest for alle utenlandske leger, men myndighetene vendte tommelen ned. Forslagsstiller var daværende leder for Oslo legeforening, Anne-Cathrine Næss. Hun ønsker fortsatt en slik språktest og mener at Helsetilsynet burde engasjere seg sterkere i denne saken. - Språktesten kan være noe så enkelt som en samtale før ansettelse. Det at arbeidsgiverne har kontrollansvaret, kan bli litt som bukken og havresekken. De har ansvar for god legeberedskap og kan bli presset til å fire på kravene, sier Næss, som er seksjonsoverlege ved Ambulanseavdelingen på Ullevål universitetssykehus. Anbefaler intervju
Statens helsetilsyn har sendt en anbefaling til alle landets kommuner og helseforetak om at de rutinemessig innhenter referanser fra tidligere arbeidsgivere og intervjuer helsepersonell før ansettelse. Samtidig har helsetilsynene i fylkene fått beskjed om at de ved opprettelse av tilsynssaker skal vurdere hvilke kontroller arbeidsgiver har foretatt. Initiativene er ment å bidra til at språkferdigheter blir vurdert ved ansettelser. - I alvorlige tilsynssaker vil mangelfull kontroll av språkferdigheter bli fulgt opp av oss, opplyser Bjørn Jamtli i Helsetilsynet. - Kunne ikke Helsetilsynet pålegge arbeidsgiver alltid å intervjue utenlandske leger før ansettelse? - Helse- og omsorgsdepartementet har så langt vurdert at EØS-avtalen ikke gjør det mulig for norske myndigheter å stille språkkrav til helsepersonell fra EU-området, sier Jamtli.
- Urovekkende Stortingsrepresentant Harald T. Nesvik (Frp) mener det er på tide at Helsetilsynet foretar en større kartlegging for å se om hvor stort omfang språkproblemer blant utenlandske leger er. - Dette kan være et betydelig problem i kommunehelsetjenesten. I enkelte tilfeller kan arbeidsgiveren være mer opptatt av å få fylt opp ledige stillinger enn å sikre at legene har nødvendig kompetanse. Det syns jeg er urovekkende, sier Fremskrittspartiets Harald T. Nesvik, medlem av Sosialkomiteen, til Dagens Medisin. Dersom en kartlegging viser at språkproblemer forbundet med utenlandske leger er stort, mener Nesvik at Helsetilsynet må vurdere tiltak. - Særlig innenfor en del spesialiseringer er det etter mitt syn uforsvarlig dersom legen er ansatt bare ut fra utdanning og kvalifikasjoner, sier han. - Er obligatorisk språktest et aktuelt tiltak? - Jeg vil ikke si det her og nå, men det er åpenbart at leger må kunne kommunisere skriftlig og muntlig på norsk. Erstatningssaker
Norsk Pasientskadeerstatning har registrert syv saker der språkproblemer i forholdet mellom lege og pasient er nevnt av klagerne. I fire av tilfellene ble pasienten tilkjent erstatning. - Språkproblemer var ikke hovedpoeng i noen av sakene, opplyser informasjonssjef Torill Svoldal Stæhr. En av sakene gjaldt død etter forgiftning. De pårørende hevdet at de hadde fortalt legen på sykehuset som tok imot pasienten, at pasienten hadde spist store mengder paracetamol. Legen var utenlandsk. De pårørende mener at legens manglende språkferdigheter var medvirkende årsak til at pasienten ikke fikk nødvendig motgift, noe sykehuset benektet. Søknaden om erstatning ble først avslått, men Pasientskadenemnda lot tvil om hendelsesforløpet komme klagerne til gode og innvilget erstatning. 1088 EU-leger i fjor
1219 medisinere med utdanning fra andre land fikk i fjor autorisasjon for å arbeide som lege i Norge. 894 er utdannet i «gamle» EU-land, 194 i land som ble med i EU fra 1. mai 2004, mens 131 er utdannet i land utenfor EU. Sortert etter verdensdel fordeler dem som ikke har utdanning i EU-land (etter 1. mai 2004) seg slik: Asia 60, Europa 54 (Russland medregnet), Afrika 7, Latin-Amerika 5, Australia 5. Tallene er innhentet av Dagens Medisin fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Opphav:
Helsetilsynet har gått gjennom 44 tilsynssaker i 2004 mot helsepersonell som har vært ansatt i mindre enn ett år, og funnet at 75 prosent av sakene gjaldt helsepersonell utdannet i andre land. Åtte av de 44 sakene gjaldt mangelfull informasjon eller kommunikasjonssvikt, og alle disse var relatert til helsepersonell utdannet utenfor Norge, flertallet av dem i EU-land. - Vår gjennomgang gjør det ikke mulig å tallfeste hvor stort språkproblemet er. Samtidig er det klart at dårlige språkferdigheter vanskeliggjør god kommunikasjon, noe som er helt avgjørende i relasjonen mellom lege og pasient, sier Jamtli. Ikke egne prosedyrer
I en spørreundersøkelse fra 1999 til 2000 svarte nesten alle sykehusene og kommunene (cirka 85 prosent) at de benyttet de samme prosedyrene ved ansettelse av utenlandske leger som ved ansettelse av norske leger. Språktest ble benyttet i 24 prosent av kommunene og ved 62 prosent av sykehusene. Flere av kommunene oppga at de har opplevd språkproblemer som kan føre til misforståelser, usikkerhet og medisinske feil. Bare medisinere utdannet i land utenfor EU må gjennomføre eksamen i norsk språk og i medisinsk fagspråk før de får autorisasjon som lege i Norge. Dnlf foreslo språktest
Legeforeningens landsstyremøte foreslo for syv år siden en obligatorisk språktest for alle utenlandske leger, men myndighetene vendte tommelen ned. Forslagsstiller var daværende leder for Oslo legeforening, Anne-Cathrine Næss. Hun ønsker fortsatt en slik språktest og mener at Helsetilsynet burde engasjere seg sterkere i denne saken. - Språktesten kan være noe så enkelt som en samtale før ansettelse. Det at arbeidsgiverne har kontrollansvaret, kan bli litt som bukken og havresekken. De har ansvar for god legeberedskap og kan bli presset til å fire på kravene, sier Næss, som er seksjonsoverlege ved Ambulanseavdelingen på Ullevål universitetssykehus. Anbefaler intervju
Statens helsetilsyn har sendt en anbefaling til alle landets kommuner og helseforetak om at de rutinemessig innhenter referanser fra tidligere arbeidsgivere og intervjuer helsepersonell før ansettelse. Samtidig har helsetilsynene i fylkene fått beskjed om at de ved opprettelse av tilsynssaker skal vurdere hvilke kontroller arbeidsgiver har foretatt. Initiativene er ment å bidra til at språkferdigheter blir vurdert ved ansettelser. - I alvorlige tilsynssaker vil mangelfull kontroll av språkferdigheter bli fulgt opp av oss, opplyser Bjørn Jamtli i Helsetilsynet. - Kunne ikke Helsetilsynet pålegge arbeidsgiver alltid å intervjue utenlandske leger før ansettelse? - Helse- og omsorgsdepartementet har så langt vurdert at EØS-avtalen ikke gjør det mulig for norske myndigheter å stille språkkrav til helsepersonell fra EU-området, sier Jamtli.
- Urovekkende Stortingsrepresentant Harald T. Nesvik (Frp) mener det er på tide at Helsetilsynet foretar en større kartlegging for å se om hvor stort omfang språkproblemer blant utenlandske leger er. - Dette kan være et betydelig problem i kommunehelsetjenesten. I enkelte tilfeller kan arbeidsgiveren være mer opptatt av å få fylt opp ledige stillinger enn å sikre at legene har nødvendig kompetanse. Det syns jeg er urovekkende, sier Fremskrittspartiets Harald T. Nesvik, medlem av Sosialkomiteen, til Dagens Medisin. Dersom en kartlegging viser at språkproblemer forbundet med utenlandske leger er stort, mener Nesvik at Helsetilsynet må vurdere tiltak. - Særlig innenfor en del spesialiseringer er det etter mitt syn uforsvarlig dersom legen er ansatt bare ut fra utdanning og kvalifikasjoner, sier han. - Er obligatorisk språktest et aktuelt tiltak? - Jeg vil ikke si det her og nå, men det er åpenbart at leger må kunne kommunisere skriftlig og muntlig på norsk. Erstatningssaker
Norsk Pasientskadeerstatning har registrert syv saker der språkproblemer i forholdet mellom lege og pasient er nevnt av klagerne. I fire av tilfellene ble pasienten tilkjent erstatning. - Språkproblemer var ikke hovedpoeng i noen av sakene, opplyser informasjonssjef Torill Svoldal Stæhr. En av sakene gjaldt død etter forgiftning. De pårørende hevdet at de hadde fortalt legen på sykehuset som tok imot pasienten, at pasienten hadde spist store mengder paracetamol. Legen var utenlandsk. De pårørende mener at legens manglende språkferdigheter var medvirkende årsak til at pasienten ikke fikk nødvendig motgift, noe sykehuset benektet. Søknaden om erstatning ble først avslått, men Pasientskadenemnda lot tvil om hendelsesforløpet komme klagerne til gode og innvilget erstatning. 1088 EU-leger i fjor
1219 medisinere med utdanning fra andre land fikk i fjor autorisasjon for å arbeide som lege i Norge. 894 er utdannet i «gamle» EU-land, 194 i land som ble med i EU fra 1. mai 2004, mens 131 er utdannet i land utenfor EU. Sortert etter verdensdel fordeler dem som ikke har utdanning i EU-land (etter 1. mai 2004) seg slik: Asia 60, Europa 54 (Russland medregnet), Afrika 7, Latin-Amerika 5, Australia 5. Tallene er innhentet av Dagens Medisin fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 14/05
Sigurd Aarvig
