FALITTERKLÆRING: – At helsepersonell har svakere kollektiv- og personlig oppfølging enn andre bransjer, er det en fallitterklæring for dagens praksis, hvor blant andre sykehusene selv tar ansvar for sin egen bedriftshelsetjeneste, skriver artikkelforfatteren.
Hvorfor er bedriftshelse nedprioritert for helsepersonell?
Alle sykehusansatte skal ha tilgang til bedriftshelsetjeneste, men kun halvparten mener at de har det. Det er et paradoks at de som skal hjelpe andre til bedre helse, selv ikke er klar over eget tilbud.
BEDRIFTSHELSETJENESTEN ER nedprioritert ved mange offentlige helseinstitusjoner. Det er synd og merkelig, spesielt fordi vi har vært gjennom en pandemi der sykehus og andre helseinstitusjoner har vært i alarmberedskap over lang tid.
Situasjonen burde ha sikret de ansatte et felles tilbud for et godt forebyggende helsearbeid. Det har sviktet mange steder.
«SKOMAKERENS BARN». Norske sykehusansatte er litt som skomakerens barn. De har ikke en tilfredsstillende tjeneste for å forebygge helseplager – enten fordi de ikke kjenner den, eller fordi den fungerer dårlig.
To av ti ansatte ved norske sykehus mener de ikke har en bedriftshelsetjeneste, og tre av ti vet ikke om de har det, viser en undersøkelse som Bedriftshelsetjenestens bransjeforening har gjennomført. Kun én av ti ansatte ved norske sykehus har vært i kontakt med sin bedriftshelsetjeneste det siste året. I undersøkelsen svarer én av fem i befolkningen at de har vært det, og nær hver fjerde ansatt i privat sektor – selv om kun halvparten av dem har tilgang til bedriftshelsetjeneste.
PÅ FRAVÆRSTOPPEN. Både for egenmeldt og legemeldt sykefravær topper helse- og sosialtjenester den siste kvartalsstatistikken fra SSB. Dessverre er ikke dette direkte relatert til koronapandemien: Selv før mars 2020 var sykefraværet høyest blant helse- og omsorgspersonell.
Mange av jobbene i helse- og omsorgssektoren er både fysisk- og psykisk krevende. Det skulle tilsi at helsepersonell får bedre kollektiv- og personlig oppfølging enn andre bransjer.
Når det motsatte er tilfelle, er det en fallitterklæring for dagens praksis, hvor blant annet sykehusene selv tar ansvar for sin egen bedriftshelsetjeneste.
Etter pandemien burde helsepersonell ha blitt sikret et felles tilbud for et godt forebyggende helsearbeid. Det har sviktet mange steder
ANSVARET. Jeg har selv snakket med ansvarlige for bedriftshelsetjenester ved relativt store sykehus som har funksjonen som en liten brøk av sine ansvarsområder, og også med ansvarlige som ikke visste at de hadde ansvaret – før lenge etter at de fikk ansvaret. Dette er ikke bra.
Skal kvaliteten på både forebyggende arbeid og oppfølging bedres, må enten arbeidet og bedriftshelsetjenesten få en mer sentral plass på arbeidsstedene i sektoren, eller den må settes ut til virksomheter som har et tydelig mandat og incentiv for å forbedre arbeidet.
GOD SAMFUNNSØKONOMI. Det er en offentlig ambisjon at vi alle skal stå lenger i jobb fremover. En god helseoppfølging er et viktig element for å sikre at vi klarer det. Et første steg i riktig retning for helse- og omsorgssektoren er å sikre at samtlige ansatte er kjent med bedriftshelsetjenesten, og hvordan de kan utnytte kompetansen som er der. Dersom kompetansen ikke god nok, har fagforeningene mulighet for å spille det inn ved neste forhandling.
Godt forebyggende arbeid er både viktig for de ansatte og god samfunnsøkonomi, så kravet bør dermed få gehør enten det er Spekter, KS, Virke, NHO eller andre som er motpart i forhandlingene om bedre betingelser.
Interessekonflikt/disclaimer: Konsernet Medco dinHMS Bedriftshelsetjeneste er den tredje største bedriftshelsetjenesten i Norge. Selskapet bistår kundene med forebyggende arbeid innen BHT, hvor målet er å forebygge skader og sykefravær og fremme trivsel på arbeidsplassen.
Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 02-utgaven
