Hvilken forskning viser Helse Sør-Øst til når de vil avskaffe effektiv arbeidsrettet rehabilitering?
Vi som forsker innen arbeidsrettet rehabilitering er bekymret for at Helse Sør-Øst kan komme til å kaste det arbeidsrettede barnet ut med badevannet.
Helse Sør-Øst anbefaler i en behovskartlegging en avskaffelse av døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering og forsvarer dette med forskning. Som forskere innen arbeidsrettet rehabilitering er vi forundret over hvilke studier som støtter en slik drastisk endring som det legges opp til i den kommende anskaffelsen av rehabiliteringstjenester ved private institusjoner.
Helse Sør-Øst vil avskaffe døgnbasert, arbeidsrettet rehabilitering
Risikoen for uføretrygd øker jo lengre man er sykmeldt
For sykmeldte med langvarige smerter og vanlige psykiske lidelser, gir de siste 10 årene med forskning ikke noe tydelig bilde av at andre tilbud kan erstatte døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering.
Samfunnsøkonomisk lønnsomt
Vi som forsker innen arbeidsrettet rehabilitering er bekymret for at Helse Sør-Øst, basert på manglende kjennskap til forskningen på arbeidsrettet rehabilitering, stryker all rehabilitering over samme kam og dermed uforvarende kan komme til å kaste det arbeidsrettede barnet ut med badevannet.
Med høyt sykefravær og for lite arbeidskraft fremover vil rehabilitering med dokumentert effekt på økt arbeidsdeltakelse være viktigere enn noensinne.
Samfunnsøkonomisk lønner det seg å bevare døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering
Det eneste arbeidsrettede rehabiliteringstilbudet i Norge som forskning har vist er samfunnsøkonomisk lønnsomt er 3,5 ukers døgnbasert rehabilitering ved det tidligere Hysnes Helsefort (1, 2, 3).
Pasientene med langvarige smerter eller psykiske plager hadde i snitt vært sykmeldt i mer enn 200 dager. På Hysnes Helsefort ble det anvendt en modell som er meget lik programmene som i dag tilbys ved private rehabiliteringsinstitusjoner. Selv om tidlig og til dels sykehusbasert rehabilitering er avgjørende for noen diagnosegrupper, som slagpasienter og ryggmargsskadde, er det for de store diagnosegruppene med langtidssykmeldinger ikke forskning som viser at tidlig eller poliklinisk rehabilitering kan erstatte døgnbaserte arbeidsrettede rehabiliteringstilbud.
Risikoen for uføretrygd øker jo lengre man er sykmeldt, derfor kan det være en lønnsom investering for samfunnet å bruke ressurser på å hjelpe de langtidssykmeldte tilbake i arbeid. Døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering har vist seg å gi høyere besparelser for samfunnet i form av mindre sykefravær enn kostnadene ved selve rehabiliteringstilbudet (1, 2, 3).
Overdreven tro på tidlig rehabilitering
Ikke alle sykmeldte skal ha døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering. Eller behandling i det hele tatt. De aller fleste sykmeldte kommer tilbake i jobb av seg selv og for tidlig spesialisert behandling og rehabilitering kan i noen tilfeller forsinke prosessen tilbake i jobb.
Mange langtidssykmeldte vil likevel trenge mer spesialiserte og omfattende rehabiliteringstilbud for å komme tilbake til jobb. Trolig har både tidlige, enklere tilbud og døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering en viktig plass i helhetlige, koordinerte arbeidsrettede rehabiliteringsløp (4). Men det er fortsatt et svakt forskningsgrunnlag for effekter av de fysikalsk-medisinske «helse og arbeid» tilbudene som i dag er etablert ved flere av sykehusene i Helse Sør-Øst og de andre helseregionene.
Kommunenes rolle
Helse Sør-Øst anbefaler også i sin behovsvurdering at tilbud hos private i senfase erstattes og/eller kombineres med digital oppfølging koordinert med kommunale tilbud. I tillegg til generelt manglende evidens for slike tilbud tar behovsvurderingen for spesialisthelsetjenesten heller ikke hensyn til i hvilken grad kommunene har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til dette. Ifølge Riksrevisjonen mangler hele seks av syv kommuner lovpålagt kompetanse innen rehabilitering (5).
Langtidssykmeldte pasienter kan miste effektive tilbud
For langtidssykmeldte med muskel- og skjelettplager og psykiske plager er det helt avgjørende at hovedmålet i rehabiliteringen er arbeid, for å lykkes med økt arbeidsdeltakelse. Man må jobbe med mestring og arbeidsdeltakelse på tross av symptomer i hele rehabiliteringsprogrammet. Derfor har vi ikke tro på effekten av å slenge på arbeidsrettet rehabilitering som et delmål i alle diagnose-spesifikke behandlingstilbud (vi har snakka om arbeid – check!), som Helse Sør-Øst ser ut til å ønske.
For all del: Det er nok kostnadsbesparende for helseforetakene på kort sikt, men samfunnet og de sykmeldte kan tape. Men det større samfunnsperspektivet blir dessverre ikke her tatt hensyn til i helseforetakenes budsjetter. Derfor risikerer de langtidssykmeldte pasienter enten ikke å få noe tilbud som kan hjelpe dem tilbake i jobb eller de får noe som man ikke kjenner effekten av.
Interessekonflikter: Marius Fimland og Lene Aasdahl har bistilling ved Unicare Helsefort Rehabiliteringssenter, Chris Jensen er ansatt ved Rehabiliteringssenteret AiR.
Referanser
1. Gismervik SO, Aasdahl L, Vasseljen O, Fors EA, Rise MB, Johnsen R, et al. Inpatient multimodal occupational rehabilitation reduces sickness absence among individuals with musculoskeletal and common mental health disorders: a randomized clinical trial. Scand J Work Environ Health. 2020.
2. Aasdahl L, Vasseljen O, Gismervik SØ, Johnsen R, Fimland MS. Two-Year Follow-Up of a Randomized Clinical Trial of Inpatient Multimodal Occupational Rehabilitation Vs Outpatient Acceptance and Commitment Therapy for Sick Listed Workers with Musculoskeletal or Common Mental Disorders. J Occup Rehabil. 2021 Mar 25.
3. Aasdahl L, Fimland MS, Bjørnelv GMW, Gismervik SO, Johnsen R, Vasseljen O, Halsteinli V. Economic Evaluation of Inpatient Multimodal Occupational Rehabilitation vs. Outpatient Acceptance and Commitment Therapy for Sick-Listed Workers with Musculoskeletal- or Common Mental Disorders. J Occup Rehabil. 2023; 33, 463-472.
