Hver tiende elev har søvnsyndrom

Fire av ti elever i videregående skole sover mindre enn syv timer i døgnet. Det hjelper ikke å sove lengre i helgene, slik seks av ti elever gjør: 
Adferdsindusert utilstrekkelig søvnsyndrom
Én av ti elever tilfredsstiller nemlig de internasjonale kriteriene for å ha adferdsindusert utilstrekkelig søvnsyndrom – behaviorally induced insufficient sleep syndrome (BIISS). Dette innebærer at de
1) klager på søvnighet på dagtid,
2) sover mindre i løpet av ukedagene/arbeidsdagene enn det som er normalt for alderen og
3) sover vesentlig lengre i helger/fridager.
Dette kommer frem i en tverrsnittsstudie som en gruppe bergensforskere har gjennomført blant 1285 elever i videregående skoler i Hordaland.
Tok utgangspunkt i nye insomni-kriterier
Førsteforfatter og professor Ståle Pallesen ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen gjennomførte studien sammen med lege- og psykologkolleger som er tilknyttet Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer (SOVno) ved Haukeland universitetssykehus og Universitetet i Bergen.
Pallesen forteller at det i 2005 kom en ny utgave av et spesifikt klassifikasjonssystem for søvnforstyrrelser. I den nye utgaven ble aferdsindusert utilstrekkelig søvnsyndrom introdusert. Denne lidelsen er en form for hypersomni – som er en hovedklasse av søvnsykdommer som generelt er kjennetegnet av forhøyet søvnighet på dagtid.
Med bakgrunn i tidligere studie
De nye BIISS-kriteriene førte til at Pallesen og senterleder, dr. med. Bjørn Bjorvatn ved SOVno stilte seg i spissen for en ny studie. Den tar utgangspunkt i en tidligere skoleundersøkelse som ble publisert i 2008, og som viste at andelen med søvnproblemer hadde steget fra 12,5 prosent i 1983 til 20,5 prosent i 2005.
I den nye studien besvarte de 1285 elevene 15 spørsmål i et elektronisk spørreskjema. Det var omtrent like mange jenter som gutter med i utvalget, som utgjorde 15 prosent av klassene. De var randomisert til å delta fra skoleklasser i videregående skole i Hordaland og ble bedt om å svare på ulike spørsmål knyttet til blant annet demografi, livsstil, søvnmønster og helse. 
Påvirker karakterer og helse
– Fra før visste vi at søvnpoblemer var stigende for denne aldersgruppen. Nå ønsket vi også å finne ut hvorvidt dette ga seg utslag på karakterer, kroppsmasseindeks og psykisk helse, forteller Pallesen.
Det viste seg at de som tilfredsstilte kravene til å ha det nye søvnsyndromet, eller som innfridde ett av de tre symptomene ved BIIS, hadde dårligere karakterer, høyere kroppsmasseindeks (KMI) og en større andel av angst og depresjon enn de andre elevene.
– Hvor mye lavere karakterer hadde de med søvnsyndrom i forhold til de andre elevene?
– De hadde i gjennomsnitt en halv karakter lavere på karakterskalaen fra 1 til 6, svarer Pallesen.
Dårligere yteevne
– Hvordan forklarer dere dette?
– Søvnighet på skolen gjør yteevnen dårlig og svekker innlæringen. Dette har vært godt dokumentert i en rekke studier. Det er blant annet god dokumentasjon på at for lite søvn gir dårligere kognitive ferdigheter: Blant annet har de da vanskeligere for å konsentrere seg, svarer Pallesen
Han viser også til andre studier som dokumenter at søvnløshet påvirker stoffskiftet negativt ved å redusere mengden av det apetittdempende hormonet leptin og ved å øke mengden av det apetittøkende hormonet grelin. Professoren oppgir dette som en av forklaringene på at elever med kort søvntid har økt kroppsmasseindeks (KMI).
Bedre på landet – og med velutdannet mor
Studien viser at det går bedre med elever som bor på landet enn i byen, de som ikke drikker alkohol og som har en mor med høyskole- eller universitetsutdanning.
– Hvorfor er søvnmønsteret bedre blant elever på landet enn i byen?

– Vi har ikke data som spesifikt kan si noe som dette, men vi antar at dette er relatert til et større tilbud og muligheter til å delta i aktiviteter på kveldstid i byer enn på landet, svarer Pallesen.

– Hvordan virker egentlig alkohol inn på søvnmønsteret?

– Generelt øker alkohol mengden av dyp søvn i den første delen av søvnen. Utover natten forringes imidlertid søvnkvaliteten betydelig, og vi ser hyppige oppvåkninger i denne fasen. Nettoeffekten av alkohol er svekket søvnkvalitet. Alkoholbruk er ellers forbundet med forkortet søvnlengde og søvnighet på dagtid.

Omsorgsansvaret
– Hvorfor har elever med en velutdannet mor bedre søvnvaner?
– Dette kan ha sammenheng med at disse mødrene er flinke til å bidra til at barna får gode helse, inkludert gode søvnvaner.
– I hvor stor grad påvirker fars utdanning elevenes søvnvaner?
– Fars utdanning var, i motsetning til mors, ikke signifikant relatert til barnas søvnvaner, svarer han.
– Hvorfor er det slik, etter ditt syn?
– Sannsynligvis fordi mor som regel tar et større omsorgsansvar enn far, svarer Ståle Pallesen.