MULIGHETSROM: – Det må være mulig å formidle et budskap om komplekse årsakssammenhenger – og om hvilke muligheter vi har til å påvirke egen helse ,uten at det serveres sammen med skyld og skam, påpeker artikkelforfatteren.

Hva er egentlig «livsstilssykdom»?

Livsstil handler om mer enn bevisste valg tilknyttet kosthold og fysisk aktivitet. Vi må tilstrebe å formidle tydelig at måten vi lever på, påvirker helsa vår – uten at vi moraliserer.

Publisert Sist oppdatert
Lina Linnestad

Et overdimensjonert fokus på livsstil kan sette genetiske, psykologiske og sosioøkonomiske faktorer i skyggen

HVORDAN VI betegner og kategoriserer sykdommer, påvirker oss. Dette gjelder både vår opplevelse av muligheter til å påvirke tilstanden, og vår forståelse av årsakssammenhenger. Et eksempel på en sekkebetegnelse som er uheldig i så måte, er begrepet «livsstilssykdom». Ordet fikk godt fotfeste i språket vårt for over 50 år siden.

Når vår «livsstil» forårsaker sykdom, kan det tolkes implisitt at våre egne, bevisste valg i hovedsak ligger til grunn for den uheldige utviklingen. Virkeligheten er selvfølgelig ikke så enkel.

PENDELEFFEKTEN. Internasjonalt brukes begrepet i mindre grad enn tidligere, og erstattes av en enda mer rommelig sekk; ikke smittsomme, kroniske sykdommer – noncommunicable chronic diseases (NCD). Uttrykket bidrar på ingen måte til skyld og skam, snarere gir det oss en følelse av å være passasjerer i egen kropp uten å ha noen innflytelse.

Betegnelsen av denne sykdomsgruppen virker slik sett å være påvirket av pendeleffekten. Ut ifra at begrepet «livsstilssykdom» virker dømmende og gir folk skyldfølelse, forsøker man nå å innføre et nøytralt begrep. Dessverre er det lite trolig at «ikke smittsomme sykdommer» bidrar til økt klarhet. Vi må tilstrebe å formidle tydelig at måten vi lever på, påvirker helsa vår, uten at vi moraliserer.

Se også: Mange betegnelser for sykdom

BUDSKAPET. Hva ligger så egentlig i begrepet «livsstilssykdommer»? Ifølge Norsk helseinformatikk kan begrepet enkelt defineres som «enhver sykdom som har sammenheng med hvordan en person lever». Verken mer eller mindre. Om noen skulle oppfatte avgrensingen som litt flytende, er de nok ikke alene. Det er kanskje lettere å snu definisjonen på hodet; hvilke sykdommer har ikke sammenheng med hvordan en person lever?

Vi vet at en mengde helseplager i større eller mindre grad kan relateres til vår livsstil. Dette betyr verken at vi skal frem med pekefingeren, eller at kunnskapen om hva vi kan påvirke skal holdes tilbake. Det må være mulig å formidle et budskap om komplekse årsakssammenhenger og om hvilke muligheter vi har til å påvirke egen helse uten at dette serveres sammen med skyld og skam.

TILNÆRMINGEN. Bevisstheten omkring sammenhengen mellom livsstil og helse økte i siste halvdel av forrige århundre. Åpenbare risikofaktorer som røyking og overvekt var da i søkelyset. Pasienter med «typiske» livsstilssykdommer som kols, hjerte- og karsykdom og type 2-diabetes opplever ofte tilleggsbelastning med en solid porsjon skyldfølelse. Dette er nok ikke særlig helsefremmende.

Ut ifra at begrepet «livsstilssykdom» virker dømmende og gir folk skyldfølelse, forsøker man nå å innføre det nøytrale begrepet «ikke smittsomme sykdommer», trolig uten at det bidrar til økt klarhet

Sykdomsutvikling har i de aller fleste tilfeller komplekse årsakssammenhenger. Med et overdimensjonert fokus på livsstil kan genetiske, psykologiske og sosioøkonomiske faktorer lett komme i skyggen. Det er ofte svært sammensatte årsaker til at mennesker har en uheldig livsstil. Som for så mye annet kreves derfor individuell tilnærming snarere enn en enkel «kur».

BELASTNINGEN. Definisjonen av livsstilssykdom er vanskelig å avgrense. Den kan tøyes til å omfatte det meste av helseplager. Livsstil handler ikke bare om bevisste valg tilknyttet kosthold og fysisk aktivitet.

Vi har stadig økende kunnskap om hvordan mindre egenstyrte prosesser som negativt stress kan påvirke oss og piske opp latente sykdommer. Mental belastning kan føre til endringer på cellenivå. Det er lite fruktbart å gi en pasient skyldfølelse for tærende livshendelser. Kunnskap om hvordan negativt stress er helseskadelig, kan legge sten til byrden. Det er likevel viktig at dette formidles i et forebyggende perspektiv.

KATEGORISERINGEN. Naturen lager sjelden like tette skott som mennesker forsøker med sin kategoriseringstrang. Ikke smittsomme, kroniske sykdommer (NCD) er selvfølgelig intet unntak. Eksempelvis påvirker depresjon immunforsvaret slik at tilstanden, som altså er en såkalt NCD, baner vei for smittsomme sykdommer.

Vi skal verken frem med pekefingeren eller holde tilbake kunnskapen om hva vi kan påvirke

Videre viser det seg at en rekke fordøyelsesplager som er kategorisert som NCD, kan relateres til endring i bakteriefloraen i tarmen, som igjen kan forårsakes av overføring av mikrober mellom mennesker.

Forsøk på kategorisering kan paradoksalt nok ofte bidra til å tåkelegge underliggende kunnskap. Når det forslitte og moraliserende begrepet «livsstilssykdom» forsøkes erstattet av «ikke smittsom, kronisk sykdom» er det tvilsomt at det virker oppklarende: Vi slipper unna skyldspørsmålet, men mister samtidig opplevelsen av at våre valg kan påvirke helsen.


Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 07-utgaven.

Powered by Labrador CMS