Skremmende økning i føflekkreft – skygger solen for forklaringene?

Med sommer følger årvisse medieoppslag om melanom (føflekkreft) og soling. Fra 1955 til 2023 har antall tilfeller økt fra 148 til 2967per år tilsvarende 2100 prosent økning justert for alder. Dette er enda større økning enn for leukemi etter Hiroshima-bomben. Bare Australia og Danmark har høyere melanomforekomst enn Norge.

Sol nevnes oftest som eneste årsak når ekspertene kommenterer de høye melanomtallene i massemedia. Det er heller ingen tvil om at UV-stråling fra sol og solarier kan forårsake melanom. Dersom sol skulle være hovedforklaringen på økende melanomtall fra 1955, måtte nordmenn ha blitt stadig mer soleksponerte fra 1930-tallet fordi kreftutvikling kan ta flere tiår.

Mangler data

Noen faktorer taler for dette. Solbrun hud og bikini ble mote på 1950-tallet, sydenreiser på 1960-tallet og solarier på 1970-tallet. Andre forhold taler derimot for redusert soleksponering. Utearbeid har blitt mindre vanlig. Myndigheter og Kreftforeningen har i mange år manet til forsiktig soling og bruk av solbeskyttelse. Hvite kropper på badestrender tyder på at rådene blir tatt alvorlig.

Ingen forskning kan, overraskende nok, dokumentere at Norge faktisk har hatt en kontinuerlig økning i UV-eksponering fra 1930-årene. Vi har spurt en rekke norske institusjoner om harde data, men får til svar at de ikke har data eller henviser til andre – som heller ikke har data. Kreftforeningen og Strålevernet gjør spørreundersøkelser av solvaner, men de gjøres på en måte som ikke kan dokumentere endring i vår soleksponering over tid. Danmark har hatt omtrent samme utvikling i melanomforekomst som Norge, og der har forskningen ikke kunnet bekrefte at danskene er mer soleksponerte enn for noen tiår siden.

Melanom kan være en dødelig sykdom, og man ville derfor vente at den voldsomme økningen (2000 prosent i perioden 1953-2023)) i melanomforekomst ville bli fulgt av en tilsvarende økning i dødelighet. Dødeligheten økte imidlertid «bare» med 94 prosent hos kvinner og 300 prosent hos menn. Økningen har likevel bragt oss i verdenstoppen, men heldigvis er overlevelsen etter fem år mer enn 90 prosent. Dødeligheten har gått noe ned etter 2014 da immunbehandling ble innført, men det er et «mysterium» at dødeligheten ikke fulgte forekomsten i perioden 1953-2014, en periode uten særlig endring i behandling.

Overdiagnostikk

Overdiagnostikk innebærer at man gir en person en kreftdiagnose for svulster som ikke sprer seg eller dreper. Både fenomenet og omfanget av overdiagnostikk er omdiskutert. Overdiagnostikk innebærer at vi kan gå rundt med små, ufarlige hudsvulster som ser ut som melanom i mikroskopet, men som ikke utvikler seg til farlig sykdom. Dersom de blir oppdaget ved at hudprøver tas ut og undersøkes av patolog, vil personen få diagnosen kreft. Med dagens metoder kan patologen ikke skille mellom farlige og ufarlige melanomer. Dette betyr at vi kan gå rundt ufarlige svulster som oppdages om man tar en hudprøve. Og det betyr at det oppdages flere jo flere prøver man tar fra huden. Overdiagnostikk er tidligere dokumentert for kreft i prostata, bryst, lunger og skjoldbruskkjertel.

Å ta hudprøve hos fastlege eller spesialist har blitt stadig mer vanlig. I 2006 ble det tatt ca 60.000 prøver med mistanke om melanom i Norge. Tallet økte til ca 110.000 i 2015 og har holdt seg omtrent på dette nivå frem til 2023. Dersom mange av oss går rundt med ufarlige svulster i huden, vil mange flere hudprøver gi mer overdiagnostikk og forklare at forekomsten av melanom-diagnosen har økt så sterkt.

Noen forskere mener at forklaringen på melanomdødeligheten ikke har fulgt melanomforekomsten, er at kreftdiagnosen nå stilles tidligere enn før fordi det tas flere hudprøver. Dersom det skulle være tilfelle, ville man vente en sterk økning i de tidlige melanomstadier noe Kreftregisteret altså melder om. Man ville i tillegg vente en samtidig nedgang i de mer fremskredne tilfeller, men her har det tvert imot vært en viss økning. En mulig tolkning kunne være at vi har hatt en liten økning i reelle melanomer og en stor økning i overdiagnostikk.

Mangler sentralt register

Danmark har, i motsetning til Norge, et sentralt register for alle vevsprøver og andre patologi-prøver. Vi har derfor kunnet undersøke 1,4 millioner danske hudprøver for perioden 1999-2019 (DOI: 10.1093/bjd/ljae175) . Danmark har hatt en lignende utvikling som Norge for antall vevsprøver og melanomforekomst. I tillegg kunne vi studere forekomsten av forstadier til melanom. Her har veksten vært enda sterkere enn for melanom. Det kan tyde på at patologene nå krever mindre celleforandringer for å sette en kreftdiagnose, noe blant annet en norsk undersøkelse tyder på.

 Forebygging av melanom er mulig i den grad UV-eksponering er årsaken. I mange år hevdet ulike norske institusjoner at minst 90 prosent av melanomer skyldtes soling og annen UV-eksponering og kunne ha vært forebygget. Grunnlaget var sammenligning av melanomforekomst i ulike befolkninger. Forskerne antok at forskjeller mellom grupper utelukkende skyldtes sol. I 2023 beregnet Kreftregisteret antall forebyggbare melanomer med en annen metode (Kreft i Norge 2023). Beregningene var basert på 20-30 år gamle norske data om solforbrenning og solariebruk i selekterte befolkningsgrupper. Kreftregisteret «oversatte» disse data til antall forebyggbare melanomer ved hjelp av usikre anslag for dose-respons ved UV-eksponering. Konklusjonen ble at hvert år kan ca 1000 melanomer forebygges, Dette skulle bety at 35 prosent, og ikke 90 prosent, av alle melanomer skyldes UV-eksponering. En tysk rapport konkluderer at «a thorough literature review showed that it is currently not possible to evaluate dose-response relationships for skin cancer research». Det er likevel ingen tvil om at UV-stråling er en årsaksfaktor ved melanom og annen type hudkreft, men sammenhengens styrke er nok temmelig usikker.

Hypotesen om soling som hovedårsak til økte melanomtall står relativt svakt fordi vi mangler dokumentasjon for en dramatisk økning i soling fra 1930-tallet. Etter vår oppfatning står hypotesene overdiagnostikk som skyldes mer prøvetaking, og endret vurdering blant patologer sterkere, og de kan belegges med data.

Norge er i verdenstoppen på forekomst og dødelighet av melanom. Det er på tide at Forskningsrådet etablerer et større forskningsprogram for å forstå hvorfor Norge har så høye melanomtall. I et slikt program bør forskerne ikke stille seg blinde på solen.

Ingen oppgitte interessekonflikter