Hjertekateterisering - ikke ufarlig for hjernen
Ved koronar angiografi sendes blodpropper til hjernen i et større antall enn ved koronar bypasskirurgi. Hos rundt hver åttende pasient i en studie ved Rikshospitalet førte blodpropper til hjerneskade som er synlig på MR.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- Vi har visst at det kan dannes blodpropper ved hjertekateterisering, men ingen andre studier har påvist at det skjer en så betydelig transport av blodpropper til hjernen ved denne typen undersøkelse. Antallet blodpropper var høyt, men vi ble likevel overrasket over at hjerneskade kunne påvises radiologisk hos såpass mange av pasientene.
Dette sier førsteforfatter Christian Lund, nevrolog og forsker ved Rikshospitalet, til Dagens Medisin.
Nær 30.000 årlig
Årlig foretas omkring 28.000 hjertekateteriseringer (koronare angiografier) i Norge. Ved kateterisering av de 47 angina pektoris-pasientene i den prospektive studien fra Rikshospitalet, avdekket transkranial ultralyddoppler et medianantall på 754 mikroembolier, små blodpropper, i hjernens største blodåre, arteria cerebri media. Hos tolv prosent av pasientene ble det dagen etter undersøkelsen påvist akutt iskemisk skade i hjernen ved hjelp av diffusjonsvektet MR. Mer risikabelt via armen?
Studien viste at kateterisering via høyre arm førte til at flere faste partikler gikk til hjernen enn når kateteret ble ført inn via lysken. Samtlige pasienter med iskemisk skade på MR var kateterisert via armen. - Underveis i studien endret sykehuset praksis fra lysketilgang til å gå inn via armen. Det er betenkelig at slik radialistilgang også internasjonalt blir en standardmetode uten at man først har skaffet dokumentasjon på om dette kan medføre flere hjerneslag, bemerker Lund. Han understreker at for mange pasienter er prosedyren svært viktig og potensielt livreddende, og han advarer ikke generelt mot hjertekateterisering som metode. Imidlertid er han noe skeptisk til utbredelsen: - Dette er en invasiv prosedyre som i stadig større grad utføres på eldre og multisyke pasienter. Studien vår maner til større forsiktighet og understreker behovet for en nøye vurdering av pasientene på forhånd, samt viktigheten av at hjertespesialistene tilegner seg god kateteriseringsteknikk, sier Lund. Teknikk avgjør
Omkring ni av ti av de små blodproppene var gassbobler, mens åtte prosent var faste partikler. Antallet blodpropper økte med volumet kontrastvæske og med varigheten på kateteriseringen. Det ble frigjort et særlig høyt antall blodpropper under overtrykksinnsprøyting av kontrast i venstre hjertekammer. Såkalt ventrikulografi gjennomføres ofte samtidig med koronar angiografi for å undersøke ejeksjonsfraksjonen - hjertets pumpeevne. - Kan bedre medisinering før undersøkelsen redusere antallet blodpropper? - Antakelig ikke. Dette handler nok mer om teknikk. Økt risiko
Nevropsykologisk testing etter kateterisering viste at 17 prosent av pasientene hadde signifikant dårligere testresultat dagen etter, sammenlignet med dagen før undersøkelsen, som redusert evne til oppmerksomhet, hukommelse og læring. - Pasienter som fikk påvist iskemiske forandringer i hjernen før kateterisering, hadde dårligere skår og var mer utsatt for å få en ny hjerneskade, forteller Lund. - Dere vet ikke om noen pasienter også ville ha skåret dårligere på de nevropsykologiske testene ved langtidsoppfølging? - Nei, det er riktig. Imidlertid viser våre egne og andres studier av pasienter som har gjennomgått koronar bypasskirurgi, at 20-30 prosent av pasientene har dårligere skår opptil ett år etter operasjonen, svarer Christian Lund. Studien er publisert i juliutgaven av European Heart Journal.
Legene overrasket Norske kardiologer er overrasket over resultatene, men ser ikke grunn til å endre praksis. Professor og avdelingssjef Jan Erik Nordrehaug ved Haukeland Universitetssykehus synes funnene er interessante og tankevekkende, men synes ikke det er grunn til å advare pasienter mot undersøkelsen. Bør bekreftes
- Det var overraskende å se at kateterisering via lysken ser ut til å innebære en mindre risiko for mulig hjerneskade enn inngang via armen. Kan hende betyr dette at vi bør være enda mer oppmerksomme på risikopasienter som er særlig utsatt for hjerneskade, sier Nordrehaug. Han mener at resultatene bør bekreftes i ytterligere studier før vi kan noe sikkert om klinisk betydning. Varsomhet
Også avdelingsoverlege Per Mølstad ved Kardiologisk avdeling på Feiringklinikken er overrasket over resultatene - og især over mengden embolier som dannes. - Dette er definitivt interessante resultater, og jeg deler Lunds oppfatning om at vi bør utvise varsomhet ved hjertekateterisering. Hva funnene betyr for klinisk praksis, er jeg mer usikker på. Studien er liten, men forskning på dette området bør følges opp, mener Mølstad. Opphav:
Årlig foretas omkring 28.000 hjertekateteriseringer (koronare angiografier) i Norge. Ved kateterisering av de 47 angina pektoris-pasientene i den prospektive studien fra Rikshospitalet, avdekket transkranial ultralyddoppler et medianantall på 754 mikroembolier, små blodpropper, i hjernens største blodåre, arteria cerebri media. Hos tolv prosent av pasientene ble det dagen etter undersøkelsen påvist akutt iskemisk skade i hjernen ved hjelp av diffusjonsvektet MR. Mer risikabelt via armen?
Studien viste at kateterisering via høyre arm førte til at flere faste partikler gikk til hjernen enn når kateteret ble ført inn via lysken. Samtlige pasienter med iskemisk skade på MR var kateterisert via armen. - Underveis i studien endret sykehuset praksis fra lysketilgang til å gå inn via armen. Det er betenkelig at slik radialistilgang også internasjonalt blir en standardmetode uten at man først har skaffet dokumentasjon på om dette kan medføre flere hjerneslag, bemerker Lund. Han understreker at for mange pasienter er prosedyren svært viktig og potensielt livreddende, og han advarer ikke generelt mot hjertekateterisering som metode. Imidlertid er han noe skeptisk til utbredelsen: - Dette er en invasiv prosedyre som i stadig større grad utføres på eldre og multisyke pasienter. Studien vår maner til større forsiktighet og understreker behovet for en nøye vurdering av pasientene på forhånd, samt viktigheten av at hjertespesialistene tilegner seg god kateteriseringsteknikk, sier Lund. Teknikk avgjør
Omkring ni av ti av de små blodproppene var gassbobler, mens åtte prosent var faste partikler. Antallet blodpropper økte med volumet kontrastvæske og med varigheten på kateteriseringen. Det ble frigjort et særlig høyt antall blodpropper under overtrykksinnsprøyting av kontrast i venstre hjertekammer. Såkalt ventrikulografi gjennomføres ofte samtidig med koronar angiografi for å undersøke ejeksjonsfraksjonen - hjertets pumpeevne. - Kan bedre medisinering før undersøkelsen redusere antallet blodpropper? - Antakelig ikke. Dette handler nok mer om teknikk. Økt risiko
Nevropsykologisk testing etter kateterisering viste at 17 prosent av pasientene hadde signifikant dårligere testresultat dagen etter, sammenlignet med dagen før undersøkelsen, som redusert evne til oppmerksomhet, hukommelse og læring. - Pasienter som fikk påvist iskemiske forandringer i hjernen før kateterisering, hadde dårligere skår og var mer utsatt for å få en ny hjerneskade, forteller Lund. - Dere vet ikke om noen pasienter også ville ha skåret dårligere på de nevropsykologiske testene ved langtidsoppfølging? - Nei, det er riktig. Imidlertid viser våre egne og andres studier av pasienter som har gjennomgått koronar bypasskirurgi, at 20-30 prosent av pasientene har dårligere skår opptil ett år etter operasjonen, svarer Christian Lund. Studien er publisert i juliutgaven av European Heart Journal.
Legene overrasket Norske kardiologer er overrasket over resultatene, men ser ikke grunn til å endre praksis. Professor og avdelingssjef Jan Erik Nordrehaug ved Haukeland Universitetssykehus synes funnene er interessante og tankevekkende, men synes ikke det er grunn til å advare pasienter mot undersøkelsen. Bør bekreftes
- Det var overraskende å se at kateterisering via lysken ser ut til å innebære en mindre risiko for mulig hjerneskade enn inngang via armen. Kan hende betyr dette at vi bør være enda mer oppmerksomme på risikopasienter som er særlig utsatt for hjerneskade, sier Nordrehaug. Han mener at resultatene bør bekreftes i ytterligere studier før vi kan noe sikkert om klinisk betydning. Varsomhet
Også avdelingsoverlege Per Mølstad ved Kardiologisk avdeling på Feiringklinikken er overrasket over resultatene - og især over mengden embolier som dannes. - Dette er definitivt interessante resultater, og jeg deler Lunds oppfatning om at vi bør utvise varsomhet ved hjertekateterisering. Hva funnene betyr for klinisk praksis, er jeg mer usikker på. Studien er liten, men forskning på dette området bør følges opp, mener Mølstad. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 13/05
Lisbeth Nilsen
