Vil vente på statistikken

DM ARENA/OSLO: 60-åringen, som har en rekke hjerneslagverv nasjonalt og internasjonalt, har de siste 15 årene vært prosjektleder for Norsk hjerneslagregister – et kvalitetsregister for hjerneslag i Norge.

Når dette registeret innen kort tid skal være oppe og gå, får man et nyttig verktøy til å finstudere – og til å vurdere nytten og effekten av behandlingen man iverksetter. Dermed slipper man muligens utstrakt profesjonskamp når slik behandling diskuteres.

- Helt i verdenstoppen
Indredavik gjorde et poeng av at vi i dag ikke har data som viser at nevrologstyrte virksomheter er bedre enn andre. Han påpekte at heller ikke finnes evidens på at massiv sentralisering fungerer.

- Det er viktig å få på det rene hvem vi behandler, hva vi gjør og hvordan det går med dem vi behandler. Å endre på noe som fungerer på grunnlag av synsing, blir feil, sa Indredavik.

I sitt fremlegg under DM Arena i VG-auditoriet i Oslo 7. desember brukte mye tid på å understreke at behandlingen i Norge er svært bra, ja faktisk helt i verdenstoppen.

Mer fokus på rehabilitering
Arne Hagen, som er leder av Norsk forening for slagrammede, uttrykte bekymring for den totale behandlingskjeden.

- Vi må få informasjon i forkant, og langvarig rehabilitering. Man må jo ta godt vare på alle de som overlever, og det blir jo flere og flere desto færre det er som dør av hjerneslag. Man skal ha et liv etterpå, og det krever mer enn bare akuttbehandling, mente Hagen.

Torgeir Bruun Wyller, professor i geriatri ved OUS Ullevål, mener også at rehabiliteringen fortjener mer oppmerksomhet.

- Kun én ting hjelper, og det er å aktivere fysiologisk homeostase. Det er gammeldags å si at akuttbehandling og rehabilitering er to ulike ting. På dette feltet er det også slik at vi vil ha både/og – ikke enten/eller, sa Bruun Wyller.

Må få proppen vekk
Lars Thomassen, professor II ved Institutt for klinisk medisin ved Haukeland universitetssykehus, forsøkte å holde fokus på det enkle.

- Det viktigste er og blir: Proppen skal vekk. Her er det en stor utvikling, fra venøs trombolyse til arteriell trombolyse, og sist med intraarteriell intervensjon. Vi kan ikke vente på forskningen før vi tar ny teknologi i bruk på dette feltet, sa han.

- Jeg har sans for tankegangen til Thomassen. Vi må ikke være så opptatt av det evidensbaserte at utviklingen stopper. Vi må ikke gi slipp på det vi vet virker, istemte Bruun Wyller.