Bagatellgrensen: Lite egnet verktøy

Dagens bagatellgrense hindrer rask behandling og er lite egnet som styringsverktøy når det skal vurderes om et legemiddel skal bli tilgjengelig for forhåndsgodkjent refusjon.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Frode Jahren, generalsekretær i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL)
LANDSSTYREMØTET i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke vedtok i en uttalelse om legemiddelpolitikk den 13. juni at bagatellgrensen for legemidler må endres.
Legemidler er en viktig del av vårt helsetilbud. En effektiv og riktig bruk av legemidler, hvor pasienter og kronisk syke får trygg og sikker behandling, betyr bedre helse og livskvalitet for dem det gjelder.
For pasienter og kronisk syke har det stor betydning at nye legemidler, som kan bety et bedre liv, får en rask godkjenning. Når helsemyndighetene gjennom Statens legemiddelverk og Helsedirektoratet har anbefalt bruken av nye legemidler, mener LHL at tiden det tar før et nytt og forbedret produkt er tilgjengelig for brukeren på blå resept, må bli så kort som mulig.
BAGATELLGRENSEN. Legemiddelverket har bare myndighet til å godkjenne refusjon for medisiner som har en årlig utgift på under fem millioner kroner. Argumentet for dette er å styre kostnadsutviklingen i legemiddelbruken. Dette omtales som bagatellgrensen. Det betyr at dersom forventede årlige merutgifter for et nytt legemiddel overstiger bagatellgrensen – som er på fem millioner kroner – og Legemiddelverket vurderer at de faglige kriteriene for forhåndsgodkjent refusjon er oppfylt, oversendes refusjonssaken fra Legemiddelverket til Helse- og omsorgsdepartementet for vurdering.
Behandlingstiden i departementet er ofte svært lang.
HINDRING. Dagens bagatellgrense er et hinder for rask behandlingstid, og den er lite egnet som styringsverktøy når det gjelder vurderingen av om et legemiddel skal bli tilgjengelig for forhåndsgodkjent refusjon.
LHL krever derfor at dagens ordning med bagatellgrense endres – for å sikre at legemidler blir raskere tilgjengelig for pasientene.
PÅ BLÅ RESEPT? Statistikken viser at blant dem som forsøker å slutte å røyke uten hjelpemidler, er det kun tre–fem prosent som forblir røykfri. Med reseptpliktige røykemedisiner, klarer opp mot 26 prosent å slutte å røyke for godt, viser tall fra Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten.
For å kunne gi slike medisiner på blå resept, må legemiddelforskriftens paragraf 14–14 endres.
UTGIFTER TIL MEDISINER. LHL mener at egenbetaling for medisiner, helse-, pleie- og omsorgstjenester har økt så mye at det truer grunnleggende verdier – som at alle innbyggere skal være sikret helse og velferd uavhengig av betalingsevne. Mange kronisk syke er avhengig av en rekke medisiner, og ikke alle medisinene dekkes av blåreseptordningen.
Vi mener derfor at innslagspunktet for egenandelstak 1 må senkes – og at egenbetaling for visse medisiner på blå resept blir innlemmet i ordningen med egenandelstak 2.
SIKKER MEDISINBRUK. Feil bruk av medisiner koster samfunnet flere milliarder kroner årlig, og det anslås at feil i medisinlister og feilbruk av medisiner alene antas å stå for mellom fem og ti prosent av sykehusinnleggelser.
LHL mener det er viktig at sikker medisinbruk får høy oppmerksomhet både i helsetjenesten og i legemiddelindustrien. Det bør iverksettes flere tiltak som sikrer at helsetjenesten bidrar til sikker medisinbruk, og til at brukerne har tilstrekkelig informasjon slik at de selv er i stand til å ivareta sikker medisinbruk. Dette handler om tiltak for å følge opp medisinlister til den enkelte pasient, god veiledning i bruk av medisiner, tett oppfølging for å sikre riktig dosering, og også forhold som at emballasje ikke bidrar til å forveksle medisiner og lignende forhold.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 12/2012

Powered by Labrador CMS