TEAM SLAGALARM I BODØ: Kristoffer Jakobsen (akuttmottaket), Gunhild G. Enget (AMK), Jeanette Andersen (radiologisk avd), Ida Bakke (nevrologisk avd, til høyre i bildet). Renate Linchausen (nevrologisk avd) ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: Wigdis Korsvik

Prosjekt «slagalarm» halverte behandlingstid

Pasienter med hjerneslag på Nordlandssykehuset Bodø får nå raskere trombolysebehandling takket være et eget slagalarm-team.

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

I juni 2013 startet nevrologisk avdeling ved Nordlandssykehuset i Bodø «prosjekt slagalarm», der målet var å bedre behandlingen for akutte hjerneslagpasienter og gi raskere trombolysebehandling.

Ved trombolysebehandling gis det et blodproppoppløsende middel. Ved hjerneslag dør det to millioner nervehjeller hvert eneste minutt, så det er viktig at denne behandlingen startes så raskt som mulig.

- Vi opprettet et «team slagalarm» med representanter fra AMK, akuttmottaket, radiologisk avdeling og nevrologisk avdeling. Sammen brukte vi tid på å gå gjennom tidsbesparende faktorer i alle behandlingsleddene, og vi utviklet i fellesskap en ny prosedyre i pasientbehandlingen, forteller Ida Bakke, lege i spesialisering ved nevrologisk avdeling og leder for prosjekt slagalarm.

Egen slagalarm-knapp
Blant annet ble det opprettet en egen slagalarm-knapp i AMK. Når vakthavende nevrolog har bestemt at denne skal utløses, går det ut melding til radiograf, bioingeniør, nevrolog, mottak og en egen trombolysesykepleier ti minutter før pasienten ankommer sykehuset.

Etter at den nye prosedyren ble utarbeidet, har Bakke brukt mye tid på intern undervisning for å spre kunnskap om hvor viktig det er at disse pasientene får rask behandling.

- Hvert minutt teller. Tidsvinduet for å gi trombolysebehandling er 4,5 time, men det betyr ikke at det skal gå så lang tid. Jo fortere pasienten får behandlingen, dess bedre virkning, sier Bakke.

Arbeidet har gitt resultater.

Fra 62 til 28 minutt
- Vi har lyktes med å betydelig redusere «door-to-needle-time», altså tiden fra pasienten ankommer sykehuset til trombolysebehandling startes. Før prosjektet startet tok det i gjennomsnitt 62 minutter før pasienten fikk denne behandlingen, mens i perioden fra juli til mars er tiden redusert til 28,5 minutter, sier Bakke.

Sykehusets egen statistikk viser at behandlingen i fjor vinter kunne ta opptil 94 minutter, mens man i mars i år har vært nede i 19 minutter.Grafen viser tid i minutter fra ankomst sykehus til start av trombolysebehandling. Klikk på illustrasjonen for en større versjon.

Prosjektlederen kjenner ikke til hvilken behandlingstid andre norske sykehus har, men forteller at Bodø trolig ligger godt an nasjonalt og i forhold til amerikanske retningslinjer, som sier at behandlingen bør skje innen én time.

MR til «wake up stroke»-pasienter
- Prosjektet har gitt bedre samarbeid på tvers av profesjoner og klinikker, og mer entusiasme for slagpasienter. På sykehuset presenterer vi «tre på topp-liste» over de raskeste trombolysebehandlingene, og vi ser at dette kan virke skjerpende og mange ansatte ønsker å komme inn på denne listen, forteller Bakke.

I forlengelsen av prosjekt slagalarm har NLSH Bodø også fått på plass et nytt tilbud til pasienter som våkner med symptomer på hjerneslag om morgenen, såkalt «wake up stroke».  

- Disse pasientene kan være innenfor tidsvinduet for trombolyse, men man trenger å støtte seg på utvidet billeddiagnostikk i akuttfasen for å kunne tidfeste hjerneinfarktet. Et slikt tilbud til wake-up stroke pasienter som inkluderer øyeblikkelig hjelp MR finnes så vidt jeg vet bare ved noen få sykehus i Norge, blant annet i Molde. Og nå har vi fått et slikt tilbud her.

Internasjonal hjerneuke med lokal vri
Denne uken er det den internasjonale hjerneuken, og nevrologisk avdeling i Bodø markerer med stand der de deler ut informasjonsbrosjyrer.

- Vi ser at det fortsatt er en del pasienter som ser an symptomer og kommer for sent til sykehus for å bli vurdert for trombolysebehandling, og vi ønsker å bidra med lokal folkeopplysning, sier Bakke.

Powered by Labrador CMS