Hiv-positive bør få egne barn
Menn som er smittet av hiv-viruset, bør kunne hjelpes til å bli fedre ved hjelp av sædvask. Dette mener overlege Stig Frøland ved Rikshospitalet. Han sier at flere par i Norge ønsker slik hjelp.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- Hiv-positive har like stor rett til å bli hjulpet til å få barn - på lik linje med andre kronikere, sier professor og overlege Stig Frøland ved Rikshospitalets infeksjonsseksjon.
I dag har ikke en hiv-positiv mann tilbud om hjelp til å bli far ettersom man fraråder par til å ha ubeskyttet sex på grunn av smittefaren. Men det finnes metoder som renser sæden for hiv-viruset - slik at kvinnen etterpå kan la seg befrukte på kunstig vis.
Nylig anbefalte den danske Sundhedsstyrelsen at metoden tas i bruk i Danmark.
Minimal smitterisiko
Forskere regner med at hiv-viruset ikke er i selve sædcellen, men enten i sædvesken eller i hvite blodleger som finnes i sæden. For moren er derfor smitterisikoen minimal. For barnet har forskere anslått risikoen for å bli smittet til mindre enn 1:25.000 etter sædvask. Metoden som benyttes, går enkelt fortalt ut på at sæden sentrifugeres slik at sædcellene skilles ut. Deretter kan kvinnen insemineres med intracytoplasmatisk sædcelle-injeksjon (ICSI) der én enkelt sædcelle under mikroskop føres inn i et egg. Fra medisinsk hold har det vært en sterk reservasjon mot å tilby hiv-positive denne fertilitetsbehandlingen. Årsaken er at man aldri kan være helt sikker på at kvinnen ikke blir smittet. Dessuten har det vært usikkerhet hvorvidt laboratoriene ble utsatt for smitten under inngrepet. Lever lenger
I Norge har Rikshospitalet tidligere ikke ønsket å ta metoden i bruk - blant annet på grunn av at man ikke vil at et barn skal vokse opp med en far som er alvorlig syk eller dør av smitten. - De siste årene er man kommet langt innen behandlingen av hiv-positive, og vi regner med at de kan leve lenger enn før, sier Frøland. Utsiktene til langvarig overlevelse med god helsetilstand og livskvalitet blant hiv-inifiserte er vesentlig forbedret, og det forventes ytterligere fremskritt i årene som kommer. - Derfor synes jeg man bør vurdere å tilby behandlingen til par i Norge som ønsker barn, og der mannen er hiv-positiv, sier Frøland. Han poengterer at hvert enkelt tilfelle bør vurderes nøye i samarbeid mellom flere spesialiteter. Vellykket i Italia
I Milano i Italia har en fertilitetsklinikk benyttet metoden i flere år. Dette har resultert i flere hundre barn uten at verken moren eller barnet er blitt smittet. Den danske Sundhedsstyrelsen har satt som betingelse for en slik behandling at kvinnen skal være frisk og ikke hiv-smittet. Hun og partneren skal også informeres om at det ikke kan utelukkes hundre prosent at hun ikke smittes. Om så skulle skje, kan man heller ikke utelukke at barnet smittes - ettersom moren må være bærer av viruset om barnet skal få det. Dernest må moren behandles med hiv-medikamenter. Barnet må forløses med keisersnitt og behandles med hiv-medikamenter etter fødselen og skal ikke ammes av moren. Norske par venter
Den danske Lægeforeningen har tidligere støttet fertilitetsbehandling av hiv-smittede. Debatten har også foregått i internasjonale tidsskrifter, og British Medical Journal har på lederplass gitt uttrykk for at man ikke har noen begrunnelse for å avvise fertilitetsbehandling av hiv-positive. Vel ti danske par, der den ene partneren er hiv-positiv, har henvendt seg til danske fertilitetsklinikker med ønske om behandling for å få barn. Ifølge Stig Frøland er tallet på par som ønsker behandlingen i Norge, trolig noe mindre enn i Danmark. - Jeg tror ikke det vil medføre store ressurser å innføre metoden ettersom det er snakk om et fåtall par som ønsker, og vil kunne bli godkjent, for behandlingen, sier Frøland.
Overraskede helsepolitikere er på glid Politikerne i Stortingets sosialkomite er ikke kjent med metoden om sædvasking. Den umiddelbare reaksjonen til helsepolitikere Dagens Medisin har snakket med, er at dette må både politikere og byråkrater se nærmere på. Et positivt tilbud
Bent Høie, Høyre: - Spørsmålet om vasking av hiv-positives sæd bør sendes over til Helsedirektoratet. Der må det vurderes om det er medisinsk forsvarlig, og om det er riktig at tilbudet prioriteres i norsk helsevesen. - Umiddelbart virker det på meg som om det er et positivt tilbud rent medisinsk. Hvem som skal betale behandlingen, må diskuteres. Det er i dag en egenandel på kunstig befruktning, sier Bent Høie. - Ikke ufarlig?
Åse Gunhild Woie Duesund, Kristelig Folkeparti: - Det blir spennende å se hva Legeforeningen mener om denne saken. I utgangspunktet er jeg overrasket over at dette er noe man kan gjøre. Jeg var heller ikke kjent med at dette er gjort med god erfaring i Italia. Temaet i seg selv er vanskelig, og det er mye å ta hensyn til. - I utgangspunktet er KrF opptatt av at tilbudet med kunstig befruktning skal gå til par i stabile parforhold. I Norge har vi tradisjon for å være restriktive, og det er jeg glad for. Når det gjelder denne gruppen, tror jeg ikke umiddelbart at dette er helt ufarlig. - Dessuten får vi et dilemma når det gjelder hvem som skal betale dette. - Bør være åpent
John I. Alvheim, Frp: - Konklusjonen min er at det bør være åpent for hiv-positive menn å få barn på denne måten. Men det er ingen menneskerett å få barn. Derfor bør behandlingen være selvfinansierende. - Tilbudene bør finnes ved de offentlige sykehusene som arbeider med dette, legger John I. Alvheim til. Opphav:
Forskere regner med at hiv-viruset ikke er i selve sædcellen, men enten i sædvesken eller i hvite blodleger som finnes i sæden. For moren er derfor smitterisikoen minimal. For barnet har forskere anslått risikoen for å bli smittet til mindre enn 1:25.000 etter sædvask. Metoden som benyttes, går enkelt fortalt ut på at sæden sentrifugeres slik at sædcellene skilles ut. Deretter kan kvinnen insemineres med intracytoplasmatisk sædcelle-injeksjon (ICSI) der én enkelt sædcelle under mikroskop føres inn i et egg. Fra medisinsk hold har det vært en sterk reservasjon mot å tilby hiv-positive denne fertilitetsbehandlingen. Årsaken er at man aldri kan være helt sikker på at kvinnen ikke blir smittet. Dessuten har det vært usikkerhet hvorvidt laboratoriene ble utsatt for smitten under inngrepet. Lever lenger
I Norge har Rikshospitalet tidligere ikke ønsket å ta metoden i bruk - blant annet på grunn av at man ikke vil at et barn skal vokse opp med en far som er alvorlig syk eller dør av smitten. - De siste årene er man kommet langt innen behandlingen av hiv-positive, og vi regner med at de kan leve lenger enn før, sier Frøland. Utsiktene til langvarig overlevelse med god helsetilstand og livskvalitet blant hiv-inifiserte er vesentlig forbedret, og det forventes ytterligere fremskritt i årene som kommer. - Derfor synes jeg man bør vurdere å tilby behandlingen til par i Norge som ønsker barn, og der mannen er hiv-positiv, sier Frøland. Han poengterer at hvert enkelt tilfelle bør vurderes nøye i samarbeid mellom flere spesialiteter. Vellykket i Italia
I Milano i Italia har en fertilitetsklinikk benyttet metoden i flere år. Dette har resultert i flere hundre barn uten at verken moren eller barnet er blitt smittet. Den danske Sundhedsstyrelsen har satt som betingelse for en slik behandling at kvinnen skal være frisk og ikke hiv-smittet. Hun og partneren skal også informeres om at det ikke kan utelukkes hundre prosent at hun ikke smittes. Om så skulle skje, kan man heller ikke utelukke at barnet smittes - ettersom moren må være bærer av viruset om barnet skal få det. Dernest må moren behandles med hiv-medikamenter. Barnet må forløses med keisersnitt og behandles med hiv-medikamenter etter fødselen og skal ikke ammes av moren. Norske par venter
Den danske Lægeforeningen har tidligere støttet fertilitetsbehandling av hiv-smittede. Debatten har også foregått i internasjonale tidsskrifter, og British Medical Journal har på lederplass gitt uttrykk for at man ikke har noen begrunnelse for å avvise fertilitetsbehandling av hiv-positive. Vel ti danske par, der den ene partneren er hiv-positiv, har henvendt seg til danske fertilitetsklinikker med ønske om behandling for å få barn. Ifølge Stig Frøland er tallet på par som ønsker behandlingen i Norge, trolig noe mindre enn i Danmark. - Jeg tror ikke det vil medføre store ressurser å innføre metoden ettersom det er snakk om et fåtall par som ønsker, og vil kunne bli godkjent, for behandlingen, sier Frøland.
Overraskede helsepolitikere er på glid Politikerne i Stortingets sosialkomite er ikke kjent med metoden om sædvasking. Den umiddelbare reaksjonen til helsepolitikere Dagens Medisin har snakket med, er at dette må både politikere og byråkrater se nærmere på. Et positivt tilbud
Bent Høie, Høyre: - Spørsmålet om vasking av hiv-positives sæd bør sendes over til Helsedirektoratet. Der må det vurderes om det er medisinsk forsvarlig, og om det er riktig at tilbudet prioriteres i norsk helsevesen. - Umiddelbart virker det på meg som om det er et positivt tilbud rent medisinsk. Hvem som skal betale behandlingen, må diskuteres. Det er i dag en egenandel på kunstig befruktning, sier Bent Høie. - Ikke ufarlig?
Åse Gunhild Woie Duesund, Kristelig Folkeparti: - Det blir spennende å se hva Legeforeningen mener om denne saken. I utgangspunktet er jeg overrasket over at dette er noe man kan gjøre. Jeg var heller ikke kjent med at dette er gjort med god erfaring i Italia. Temaet i seg selv er vanskelig, og det er mye å ta hensyn til. - I utgangspunktet er KrF opptatt av at tilbudet med kunstig befruktning skal gå til par i stabile parforhold. I Norge har vi tradisjon for å være restriktive, og det er jeg glad for. Når det gjelder denne gruppen, tror jeg ikke umiddelbart at dette er helt ufarlig. - Dessuten får vi et dilemma når det gjelder hvem som skal betale dette. - Bør være åpent
John I. Alvheim, Frp: - Konklusjonen min er at det bør være åpent for hiv-positive menn å få barn på denne måten. Men det er ingen menneskerett å få barn. Derfor bør behandlingen være selvfinansierende. - Tilbudene bør finnes ved de offentlige sykehusene som arbeider med dette, legger John I. Alvheim til. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 05/02
Kristin A. Henriksen / Tine Dommerud