Kvinneklinikken får mer penger og færre folk
Kvinneklinikken på Oslo universitetssykehus (OUS) kommer bedre ut av budsjettet som er vedtatt enn de andre klinikkene. Likevel må bemanningen kuttes, sier medisinsk direktør ved OUS Hilde Myhren.
Styret ved Oslo universitetssykehus (OUS) vedtok torsdag et budsjett som innebærer kutt av 400 stillinger.
Før budsjettet ble vedtatt forklarte Hilde Myhren, medisinsk direktør ved OUS, til styret at dersom 400 stillinger skal kuttes, betyr det at én av 40 stillinger skal bort.
I forkant har alle klinikkene blitt bedt om å vurdere hvordan budsjettet vil påvirke deres drift.
Klinikkene har sett på hvilke muligheter de har for å redusere kostnadene i sine avdelinger, gjennom dialog og medvirkning fra sine ansatte.
– Det er nødvendig å ha den dialogen med avdelingsledere for å få en vurdering av hvordan dette kan fordeles. Avdelingene er ulike. Noen har mye øyeblikkelig hjelp og med det lite styrbar aktivitet, og andre har mulighet til å planlegge aktivitet opp og ned, sier Myhren til Dagens Medisin.
– Fordeling, da snakker vi om fordeling av kutt?
– Ja, utgangspunktet er at klinikkene får budsjettrammer. Noen har fått økt ramme, mens andre har fått reduksjon sammenliknet med 2022, en reduksjon i budsjett er i realiteten et kutt, sier Myhren.
Fordi det er få andre steder å spare, er det i realiteten stillinger som må kuttes.
– Sammenliknet med utgifter til bemanning er det lite penger som går til utstyr og medisin, så når klinikkene skal omsette budsjettkravene må de tenke på bemanning, sier Myhren.
Hver klinikk har ansvar for mellom 1000 og 2500 ansatte, fordelt på mellom tre og ti avdelinger som i seg selv også kan være ganske store.
Hvem skal være en venn
Mange av sengepostene ved OUS er organisert i små enheter mellom 8 og 16 senger, mens Myhren henviser til forskning som viser at sengeposter med mellom 25 og 30 enheter gir en optimal bemanningsplan.
– Alle enhetene bygger inn at de skal ha litt buffer for å ta den toppen som de kanskje har fire til seks ganger i året. Med en slik bemanning vil det i store deler av året vil det være bemanning til en kapasitet som ikke blir brukt, sier Myhren.
Myhren forklarte til styret at klinikkene må organisere seg slik at alle har «en venn», en nabopost å samarbeide med om bemanning blant annet i helger og ferier.
– Det tror jeg veldig mange ser at de må, og så er det gode og dårlige grunner til at vi ikke har gjort det tidligere, sier Myhren.
Både den fysiske plasseringen av sengeposter og den organisatoriske inndelingen av klinikkene har skapt barrierer.
– Noen steder klarer du å finne god samarbeidsgrunn, men det er vanskelig når klinikkene er i to budsjetter, sier Myhren.
Kvinneklinikken får mer penger
Budsjettene for de fleste klinikkene er redusert sammenlignet med budsjett for 2022. Kvinneklinikken og Klinikk for psykisk helse og avhengighet kommer bedre ut av budsjettet som er vedtatt. De andre klinikkene må kutte.
Ved Kvinneklinikken er det imidlertid stor nedgang i fødsler. På Ullevål sykehus og Rikshospitalet ble det registrert 8273 fødsler i 2022 mot 9405 året før, altså en nedgang på 12 prosent.
Færre fødsler betyr også færre inntekter.
– Vi må ta ned bemanning sett i lys av at det ikke er så mange fødsler. Men det har et smertepunkt, for det å ha bemanning til fødeavdelingen må ha beredskap døgnet rundt hele året, sier Myhren.
En annen faktor er at det ikke kommer som noen fullstendig overraskelse hvor mange som skal føde ved OUS.
Akkurat nå er prognosen for de førstkommende seks-syv månedene at det vil bli en nedgang i antall fødsler.
Ifølge Myhren har Kvinneklinikken gjort en vurdering av hvilke fødestuer som var mest effektivt å ta ned, og da var det et internt valg å legge ned ABC-klinikken. Det har ført til at minst 10 av 20 jordmødre ved ABC har sagt opp stillingene sine. Hvor mange som har sagt opp, har Myhren ikke oppdaterte tall på.
– Det er ingen tvil om at stengingen av ABC nå i mars gjør at noen ser seg om etter andre steder å jobbe, hvis de ikke finner sin plass innenfor den avdelingen vi har. Klinikken har ønske om å videreføre mange av prinsippene til ABC i fødeavdelingene på Ullevål og Rikshospitalet, inkludert i den ordinære fødestuekapasiteten. Men det er noen som i lys av hele situasjonen har sagt at de ikke synes de kan jobbe videre innenfor en slik ramme, noe vi synes er synd all den tid vi trenger jordmødrene, sier Myhren.
Hun understreker at man må se til variasjoner i når trøkket kommer. For fødeavdelingen er det et årlig oppsving om sommeren.
– Åpenbart bør vi da ha en bemanningsplan som er litt mer solid på sommeren, og som ikke er så høy i de måneder om vinteren hvor det ikke er så mange fødsler. Og for barneavdelinger og generell indremedisin, trenger vi jo mer bemanning når toppene for influensa og andre virus kommer, og det går over en måned eller to.
– Det høres ut som det er en nærliggende løsning at jordmødre jobber på barneavdelingen om vinteren?
– Nei, det kan man ikke si. Men poenget er bare at det å drive god
bemanningsplanlegging, det er veldig viktig. Det tar ned belastningen på
ansatte når aktiviteten er høy og sikrer god kvalitet i pasientbehandlingen.
