Vedtok å kutte 400 stillinger ved OUS

«Styret tar til orientering de planlagte tiltakene for å gjennomføre nødvendige bemanningstilpasninger for å sikre et resultat i samsvar med budsjettet for 2023», lyder vedtaket som flertallet stilte seg bak.

De ansattes representanter i styret mente sykehusledelsen burde få beskjed om å ha fokus på at tiltakene ikke svekker pasientbehandlingen og arbeidsmiljøet. De viste også til at regjeringen har lovet økte midler i revidert nasjonalbudsjett, og ville be ledelsen komme tilbake med en ny tiltaksliste etter dette.

Men styreleder Gunnar Bovim mente styret kan ta for gitt at de vil få en slik sak på bordet dersom sykehuset får mer penger.

Morten Reymert, viseadministrerende direktør ved Oslo universitetssykehus, la fram budsjettet for 2023.

Klinikkene er tildelt mer midler til priskompensasjon, blant annet for økte strømutgifter. Det er imidlertid stilt krav om ytterligere reduksjon i årsverk. Til sammen skal 400 årsverk bort.

– Innleie er også inkludert i disse, og det er også de dyreste årsverkene, sa Reymert.

Nesten alle klinikker må spare

Budsjettet for de fleste klinikkene ved OUS er redusert sammenlignet med budsjettene for 2022. Unntaket er Klinikk for psykisk helse og avhengighet, og Kvinneklinikken.

Hilde Myhren, medisinsk fagdirektør, fortalte styret at klinikkene står i en krevende situasjon der de må samarbeide på tvers. Hun viste til at reduksjonen i årsverk betyr at ett av 40 årsverk blir borte.

– For drift av sengepostene må man ha en venn. Finne en venn å alliere seg med, og belage seg på å ha en beredskap hos naboen. Ellers har vi veldig mye bemanning bundet opp i beredskap. Det krever ganske dyptgripende arbeid for å treffe med bemanningen, sa Myhren.

Hun sa også at det vil være mer krevende å redusere kostnader til bemanning for små enheter enn for større enheter som har en annen mulighet til å ha beredskap til å ta unna toppene.

Høyere bemanning enn i fjor

Tidligere i år lovet regjeringen 2,5 milliarder til sykehusene, i tillegg til den varslede lønns- og prisjusteringen over budsjettet. Statsråden trakk fram blant annet styrking av psykisk helsevern og IKT.

Fra foretaksmøtet på fredag refererte Morten Reymert fra protokollen, der helseforetakene blir bedt om å spare.

– Det kan være greit å minne om, når vi ser om dette, hva som lå i den forrige langtidsplanen som styret har vedtatt, sa han.

Han viste til de tre punktene OUS trenger penger til fremover.

• OUS må sikre investeringer til MTU og eksisterende bygg.

• Håndtere de årlige kostnadene ved Storbylegevakt og Nye Radiumhospitalet.

• OUS må også spare mot store investeringer på Aker og Rikshospitalet om få år.
  

Lavere utgifter til strøm

På den positive siden er kostnadene til energi justert ned noe.

- Det ser ut som energiprisene kan bli litt lavere enn vi så for oss da det var på det verste, sa Meynert.

Pensjonspremiene gir imidlertid noen økte rentekostnader som det ikke ble tatt hensyn til i desember.

100 millioner ligger som en ufordelt reserve.