Palliativ behandling er ikke «passiv dødshjelp»

Hvordan vi snakker om livets slutt, former både holdninger og handlinger – i offentligheten, i helsevesenet og i møter direkte mellom lege og pasient. Begrep som «aktiv dødshjelp» brukes ofte i samfunnsdebatten, og vekker sterke følelser – både støtte og motstand. Men ordene vi bruker i denne debatten har ikke bare betydning i prinsipielle diskusjoner – de preger også virkelige mennesker i sårbare situasjoner i livets siste fase. I praksis ser vi hvordan begrepsbruken skaper forvirring, uro og i verste fall avstand til hjelpen som faktisk finnes og er helt nødvendig for god omsorg og lindring.

Under er et eksempel fra et møte med en pasient i livets siste dager angående bruk av morfin: – «Det vil jeg ikke ha», sier pasienten tydelig. – «Hva tenker du på?» spør legen. – «Passiv dødshjelp. Er det ikke det dette er?» – «Nei», svarer legen. «Palliativ behandling er ikke passiv dødshjelp.» Pasienten slapper mer av og skuldrene senkes. «Kan jeg få forklare forskjellen?» sier legen. – «Gjerne. Situasjonen er vanskelig nok som den er for en dødende mann.» sier pasienten.

Dette er ikke en enestående episode. Mange pasienter og pårørende møter livets slutt med uvisshet, redsel og en rekke misforståelser – ofte formet av begrepene som brukes i mediedebatten og i det offentlige rom. Når pasienter oppfatter lindrende behandling som det «å fremskynde døden», er det ikke bare en språklig feilslutning. Det er et hinder for god omsorg og lindring – altså god palliativ behandling.

Et begrep som forvirrer 

«Aktiv dødshjelp» er et begrep som har fått bredt fotfeste i den offentlige debatten. Det brukes løselig for å beskrive handlinger som har som mål å forkorte livet til en pasient – etter pasientens eget ønske, og ofte som en respons på uutholdelig lidelse. Men samtidig antyder begrepet at det finnes en motsetning: «passiv dødshjelp». Men hva skulle det egentlig bety? Vi mener at begrepet «aktiv dødshjelp» er villedende – og i realiteten meningsløst. Hjelp er i seg selv en aktiv handling: et forsøk på å bistå, støtte eller gjøre noe for en annen. For når noen går over til å snakke om «passiv dødshjelp», er det uklart hva som menes. Handler det om å la være å gi livsforlengende behandling? Å avslutte behandling som ikke lenger gagner pasienten? Dette er praksiser som inngår i ansvarlig, faglig forankret palliativ behandling – og det er verken «passiv eller aktiv dødshjelp».

Palliativ behandling – ikke dødshjelp 

Palliativ behandling handler om å lindre plager, ikke om å fremskynde død. Formålet er å trygge folk som må forholde seg til døden. Det handler om å møte hele mennesket – fysisk, psykisk, sosialt og eksistensielt – når kurativ behandling ikke lenger er mulig eller ønskelig. I Norge er det et grunnleggende prinsipp at målet med slik behandling er best mulig livskvalitet i den tiden som er igjen, ikke å avslutte livet.

Likevel ser vi at begrepsforvirringen bidrar til skepsis – også blant helsepersonell. Noen er redde for å gi tilstrekkelig smertelindring i frykt for at det skal oppfattes som «å gjøre pasienten fortere ferdig». Andre kvier seg for å ta opp temaet døden fordi de ikke vil bli misforstått. Når slike misforståelser får styre samtalen, går det ut over pasientene. Vi ønsker ikke å avvise debatten om dødshjelp. Den er viktig, og den må føres med åpenhet og respekt for ulike syn. Det er fullt legitimt å diskutere hvorvidt det bør være tillatt å bistå noen med å avslutte livet i visse situasjoner. Men i denne debatten må vi være tydelige på forskjellen mellom dødshjelp – uansett hva vi måtte mene om det – og palliativ behandling. Vi trenger et språk som hjelper oss å skille klart mellom det å hjelpe noen til å dø, og det å hjelpe noen å leve best mulig helt til livet naturlig tar slutt. Når slike begreper glir over i hverandre, skapes unødvendig frykt, feilinformasjon og dårligere omsorg. Begrepet «aktiv dødshjelp» bør unngås fordi det antyder en motsetning som ikke finnes og dermed kan hindre god omsorg i livets siste fase. Bruk heller «dødshjelp». Riktig ordbruk er et felles ansvar som alle kan aktivt bidra til.

Ingen oppgitte interessekonflikter