
Nordnorsk hjerteinfarktbehandling i verdensklasse
På tross av spredt bosetning, vær, vind og utfordrende geografi kan befolkningen i Nord-Norge føle seg trygge på at de vil få god behandling hvis de får hjerteinfarkt.
Årsrapporten fra Norsk hjerteinfarktregister for 2024 foreligger nå. Nord-Norges befolkning har aldri fått færre hjerteinfarkt. Samtidig får de som trenger det trygg og god behandling når sykdommen rammer. Overlevelsen etter hjerteinfarkt her nord er lik eller bedre enn i resten av landet, og i internasjonal sammenheng er Norge et av landene med høyest overlevelse.
Hjertets pumpefunksjon etter hjerteinfarkt, som et mål på hjerteskade, er like bra i Nord-Norge som i resten av landet. I tillegg er nordnorske pasienter av de som er mest fornøyd med livskvaliteten etter å ha gjennomgått behandling for hjerteinfarkt.
Fagfolkene overraskes ikke over det fallende antallet nye hjerteinfarkt. Den positive trenden har vært tydelig over mange år. Mindre røyking og økt fokus på forebyggende behandling gir resultater.
Kan kjenne seg trygge
Politikere, samfunnsdebattanter og fagfolk har i flere år diskutert høylydt lokalisering av PCI- sentre og hvilken beredskap de skal ha.
Mediedekningen kan ha etterlatt et inntrykk i befolkningen av at pasienter i Nord-Norge får dårlig, eller til og med farlig behandling ved akutt hjerteinfarkt.
Resultatene fra det nasjonale kvalitetsregisteret avkrefter det ettertrykkelig. Pasientene i alle deler av Nord-Norge får svært god behandling og kan kjenne seg trygge på det.
Når det haster
For noen typer hjerteinfarkt (STEMI-infarkt) haster det ekstra med å få behandling. Når ambulansen oppdager et slikt hjerteinfarkt hjemme i stua hos pasienten, trykker de som jobber inne på sykehuset på den store røde knappen. Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral jobber da med å sjekke raskeste transportmulighet til et PCI-senter. Enten skal pasienten få trombolyse innen 20 minutter (blodpropp-oppløsende) hjemme eller prehospitalt, eller så skal han få utblokking (PCI) av den tette åren innen 90 minutter.
I Nord-Norge får en større andel pasienter trombolyse som første behandling ved STEMI- infarkt enn i resten av landet. Nasjonalt tas det nå til orde for at enda flere bør få denne behandlingen for hjerteinfarktet sitt av fagfolkene i ambulansen før de kommer inn til et sykehus.
Tall fra hjerteinfarktregisteret viser at vi bruker for lang tid fra diagnosen STEMI- infarkt er satt, til trombolysen er gitt. Her er det mulig å forbedre seg, noe kvalitetsforbedringsprosjekter fra andre deler av landet har vist.
Nøye koordinert samspill
Alle pasienter med hjerteinfarkt fraktes til et PCI-senter, og her vil en hjertelege og spesialsykepleiere gå inn i den syke blodåren med mikroutstyr, undersøke og behandle denne. Når blodåren er reparert, gjenstår flere undersøkelser og mer behandling før pasienten kan dra hjem.
Noen pasienter trenger også åpen hjertekirurgi for å bedre blodsirkulasjonen (bypass kirurgi) og noen trenger avansert intensivbehandling som bare kan gjøres i fullverdige hjertesentre på regionsykehusene. Dette er sterke fagmiljøer som er bygget opp over mange år for å gi hjertepasienten en best mulig start på veien videre.
Det er ikke én enkelt faktor i den akuttmedisinske kjeden som avgjør kvaliteten på behandlingen, men en hel rekke faktorer i et nøye koordinert samspill tilpasset hver enkelt pasient sitt behov.
Trygg akuttmedisin
Det må fortsatt jobbes målrettet mot tidstyver, både for å få ned tiden fra hjerteinfarktet diagnostiseres til trombolyse gis, og for å øke andelen som får trombolyse. Nøkkelen i dette arbeidet er godt samspill mellom de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehusene og fagmiljøet inne på sykehusene.
Prosjektet «Trygg Akuttmedisin» er et regionalt kvalitetsforbedringsprosjekt som jobber nettopp med dette – å sikre at alle leddene kan jobbe raskt, trygt og sømløst for å nå enda flere kvalitetsmål ved behandling av hjerteinfarkt. Alle sykehus og kommuner i Nord-Norge er gjennom dette prosjektet blitt enige om felles rutiner for behandling av hjerteinfarkt og to andre akuttmedisinske tilstander. Gjennom prosedyrer, sjekklister, kursing og felles kommunikasjonsplattformer blir den akuttmedisinske kjeden stadig sterkere.
På tross av spredt bosetning, vær, vind og utfordrende geografi kan altså befolkningen i Nord-Norge føle seg trygge på at de vil få god behandling hvis de får hjerteinfarkt. I tillegg har helsepersonell som jobber med denne pasientgruppen hver dag, all grunn til å være stolte av tilbudet som gis i landsdelen.
Det viser resultatene fra Norsk hjerteinfarktregister.