NEGATIVT: Når insentivene nå svekkes, blir det mindre attraktivt å jobbe grundig og investere i eget utstyr for behandling og diagnostikk, skriver Mozzie Marvati om endringen i den aktivitetsbaserte finansieringen.

Fastlegenes finansiering kan gi lengre ventetider

Hele førstelinjetjenesten kan bli svekket og det rammer pasientene hardest. 

Publisert Sist oppdatert

Regjeringen har nå bestemt å endre finansieringsmodellen for fastlegene fra 70 % aktivitetsbasert til 60 %. Samtidig holdes årets takster uendret, og vår inntekt følger dermed ikke inflasjonen. 

Dette høres kanskje teknisk ut, men konsekvensene er alvorlige: Fastleger jobber allerede langt utover normale arbeidstider, ofte 50–60 timer i uken. Dette er nødvendig for å holde fastlegeordningen oppe. Når insentivene nå svekkes, blir det mindre attraktivt å jobbe grundig og investere i eget utstyr for behandling og diagnostikk. 

Pasienter vil oppleve lengre ventetider og flere henvisninger til allerede overbelastede sykehus. Regjeringen fremstiller dette som en forbedring av ordningen. Men realiteten er at fastlegeordningen svekkes nedenfra, fordi legene mister motivasjon og økonomiske muligheter til å gi god og rask behandling.

Dette handler ikke om fastlegenes lønn, men om et system som må være bærekraftig. Hvis fastleger begynner å jobbe normale 37,5-timers uker, kollapser hele ordningen. Det finnes ikke nok leger til å fylle det gapet som oppstår.

Hvis regjeringen ikke snur nå, vil dette svekke hele førstelinjetjenesten og ramme pasientene hardest. Spesielt vil eldre, kronisk syke og pasienter uten ressurser til privat behandling bli skadelidende.

Vi ber myndighetene om å lytte før det er for sent. Vi trenger ikke sympati – vi trenger handling for en trygg, stabil og tilgjengelig fastlegeordning.

Ingen oppgitte interessekonflikter.

Powered by Labrador CMS