Helsevesenet har et sviktende styringssystem
Manglende handlekraft i Helseplattformen-situasjonen bidrar til å forringe både pasientsikkerheten og de ansattes arbeidsmiljø.
STYRET I HELSE MIDT-NORGE brukte ikke muligheten de hadde i forrige styremøte til å revidere den videre innføringsplanen for Helseplattformen. Journalsystemet som skulle gjøre pasientbehandlingen tryggere og arbeidshverdagen for ansatte bedre har så langt bidratt til det motsatte. Den beslutningen, eller mangel på sådan, er nok et eksempel på at helsevesenet har et sviktende styringssystem som bidrar til å forringe både pasientsikkerheten og ansattes arbeidsmiljø.
Helse Midt-Norge er, som et av fire regionale helseforetak, eier av helseforetakene St. Olavs Hospital, Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag. De er også største eier i Helseplattformen HF, som har ansvar for journalsystemet med samme navn. På hvert foretaksnivå er det en administrasjon og et styre. Styret er, som i et aksjeselskap, foretakenes øverste organ og hvert eneste styremøte er en mulighet til å ta beslutninger som skal legge til rette for langsiktig, god styring av foretaket, og dermed også forhold for de ansatte og befolkningen helseforetaket har ansvar for å levere tjenester til.
KREVENDE. Journalsystemet har så langt gjort arbeidshverdagen mer krevende for mange ansatte og flere mener det truer pasientsikkerheten. Styret til Helse Midt-Norge har fortløpende blitt orientert om flere uavhengige rapporter fra både Helsetilsynet og eksterne konsulentselskap, som har avdekket kritikkverdige forhold ved ledelsen av Helseplattformen. Fortsatt er det flere kjente, uløste og trolig flere ukjente tekniske feil i løsningen, snart elleve måneder etter innføring på St. Olavs Hospital. De driftsmessige utfordringene i Helseplattformen HF er store, forsinkelse i leveranser er igjen et faktum og det mangler en plan for hvordan de store manglene i brukervennlighet skal løses for å bedre pasientsikkerheten. Til tross for dette, vedtok altså styret i Helse Midt-Norge den 28. september å fortsette med innføringsplanen av Helseplattformen i Møre og Romsdal våren 2024, noe de ansatte nå bruker betydelig med tid og ressurser på å forberede.
Styret ba riktignok om en konsekvensvurdering av situasjonen, men hvor mye mer konsekvensutredning trengs egentlig for å fatte vedtak om utsettelse? Vi undrer oss om virkelighetsforståelsen og vedtaket ville vært annerledes dersom omvisningen "på gulvet", som ble gjennomført først etter vedtaket, hadde vært gjort i forkant av beslutningen. Der fikk de førstehåndsfortellinger om hvordan systemet utfordrer pasientsikkerheten og arbeidshverdagen. I tillegg kunne styret hatt grunnlag for større grad av forståelse for hvor krevende det var at utsettelsen av innføringen ved St. Olavs Hospital ble gitt på kun to ukers varsel våren 2022. Også den gang var det godt kjent at tidsfristene ikke var overholdt. Dette hadde store konsekvenser for ansattes arbeidsplaner, ferie, permisjoner og kapasitet og planlegging av pasientbehandling.
Det blir ikke mer penger til fremtidig investering hvis hele helsetjenesten i Helse Midt-Norge kneler.
MOTIVASJON. Et argument for ikke å utsette innføringen, er at ansatte kan miste motivasjonen. Men som tillitsvalgte opplever ikke vi at det er avgjørende. De ansatte bryr seg i mye større grad om å få utført sine kjerneoppgaver; gode pasientmøter og -behandling, drive forskning, fagutvikling, undervisning, veiledning og å bygge et helsevesen vi alle er stolte av. Ikke noe ville ha vært bedre om Helseplattformen understøttet oss i dette arbeidet. Men, slik situasjonen er nå, er det løsningens dårlige kvalitet og en urealistisk tro på hvordan den skal forbedre vår hverdag, fra ledernivå langt unna der kjerneoppgavene skjer, som gjør at ansatte mister motivasjonen.
Dessverre er eksempler på store sprik i virkelighetsforståelsen mellom styrene i regionale helseforetak og ansatte på gulvet ikke bare relevant for Helse Midt-Norge. Nylig ble det rettet rettmessig og kraftig kritikk av urealistiske økonomiske langtidsplaner i Helse Sør-Øst, som forutsetter at man med mindre ressurser skal gjøre mer, lite trolig forankret i organisasjonene de leder. Slike vedtak bidrar heller ikke til å skape det politikerne omtaler som vår felles helsetjeneste.
REFORM. Styret i Helse Midt-Norge må vise at det lærer av tidligere feil, lytter til faglig kompetanse, og tar tydelig hensyn til pasientsikkerheten. Hadde Helse Midt-Norge gjort dette, ville styret heller satt videre innføring av Helseplattformen på vent og utredet kostnader og nytte av alternativer fremover. Det blir ikke mer penger til fremtidig investering hvis hele helsetjenesten i Helse Midt-Norge kneler. Faktum er at vi ikke vet hva som er økonomisk mest bærekraftig og riktig fremover, fortsette innføringen eller endre strategi. Først ved å inkludere en utredning av en forsvarlig avvikling av løsningen, og gjennomføre en oppdatert samfunnsøkonomisk analyse, vil styret og Helse Midt-Norge ha mulighet til å gjenvinne tillit til det som fremstår som et sviktende system, og en foretaksmodell moden for reform.
Ingen oppgitte interessekonflikter
