Helsetilsynet under lupen
Uavhengig av Bærum-saken har helseminister Dagfinn Høybråten bedt Sosial- og helsedepartementet om en gjennomgang av hele funksjonen til Statens helsetilsyn. Dette inkluderer fylkeslegenes arbeidsoppgaver.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Det skal settes ned en arbeidsgruppe på syv medlemmer ledet av ekspedisjonssjef Andreas Disen som skal vurdere hva Helsetilsynet skal gjøre, og hva som menes med tilsyn, råd og veiledning. Arbeidsgruppens medlemmer er ikke oppnevnt, men gruppen skal legge frem sitt arbeid innen oktober i år.
Kompetansen må styrkes
En konsekvens av en slik arbeidsgruppe er at også Helsetilsynet blir pålagt en del oppgaver, blant annet å utarbeide en handlingsplan for kompetanseutvikling av personalet i Helsetilsynet og hos fylkeslegene. Formålet er at etaten blir i stand til å beholde og rekruttere relevant fagpersonell og bidra til å oppholdet etatens faglige tillit i helsetjenesten. Dette står ordrett i brevet som er sendt fra Sosial- og helsedepartementet til Statens helsetilsyn. - Helsetjenesten er i stadig utvikling og påvirkes gjennom nye tilbud, endringer i sykdomsbildet og innføring av nye organisatoriske, juridiske og økonomiske rammevilkår. I tillegg øker befolkningens forventninger til helsetjenesten, og rettighetene blir styrket. Tilsyn er et viktig element for å sikre god kvalitet og nivå på helsetjenesten. For departementet er det et mål å styrke tilsynsfunksjonen. Styrkingen må sees i forhold til behovet for utbygging av tilsyn og faglig innhold i utøvelse av tilsyn. Det er viktig å få presisert hva som menes med tilsyn, råd og veiledning. Både helsetjenesten og de statlige organene bør ha en felles forståelse for innholdet i de funksjoner som Statens helsetilsyn og fylkeslegene utfører, skriver ekspedisjonssjef Disen i et brev til Helsetilsynet. Helsetilsynet skal ha to medlemmer i arbeidsgruppen. Uklarhet om roller
I Odeltingsproposisjon nr 10 om spesialisthelsetjenesten har helseministeren presisert at det regelverket som i dag regulerer tilsynsmyndighetenes virksomhet, skaper uklarhet om tilsynets forskjellige roller. Departementet så derfor et behov for en gjennomgang av regelverket om tilsyn og internkontroll. Mandatet til arbeidsgruppen er nedfelt i seks punkter. Et av punktene er å kartlegge i hvilke sammenhenger Helsetilsynet kommer i konflikt med andre oppgaver det skal utføre, og hvordan et helsetilsyn kan arbeide slik at det både kan gi råd og sette i gang statlig helsepolitikk samtidig som det skal føre tilsyn. Arbeidsgruppen skal også anbefale hvor man bør styrke Helsetilsynet, og om utvalgte tilsynsoppgaver i større grad bør overføres til fylkeslegen. Unødvendige oppgaver
Statens helsetilsyn får også en rekke oppgaver av departementet i denne saken. Det skal utarbeide en status over arbeidet det utfører, rent konkret knyttet til uanmeldte tilsyn, rådgivingsprosjekter, etc. Dessuten er Helsetilsynet pålagt å utarbeide utkast til internkontrollforskrifter og rundskiv, samt vurdere behovet for å innføre nye sanksjonsmidler. Helsetilsynet blir også bedt om selv å komme med forslag til oppgaver som kan nedlegges eller overføres til andre organer. Opphav:
En konsekvens av en slik arbeidsgruppe er at også Helsetilsynet blir pålagt en del oppgaver, blant annet å utarbeide en handlingsplan for kompetanseutvikling av personalet i Helsetilsynet og hos fylkeslegene. Formålet er at etaten blir i stand til å beholde og rekruttere relevant fagpersonell og bidra til å oppholdet etatens faglige tillit i helsetjenesten. Dette står ordrett i brevet som er sendt fra Sosial- og helsedepartementet til Statens helsetilsyn. - Helsetjenesten er i stadig utvikling og påvirkes gjennom nye tilbud, endringer i sykdomsbildet og innføring av nye organisatoriske, juridiske og økonomiske rammevilkår. I tillegg øker befolkningens forventninger til helsetjenesten, og rettighetene blir styrket. Tilsyn er et viktig element for å sikre god kvalitet og nivå på helsetjenesten. For departementet er det et mål å styrke tilsynsfunksjonen. Styrkingen må sees i forhold til behovet for utbygging av tilsyn og faglig innhold i utøvelse av tilsyn. Det er viktig å få presisert hva som menes med tilsyn, råd og veiledning. Både helsetjenesten og de statlige organene bør ha en felles forståelse for innholdet i de funksjoner som Statens helsetilsyn og fylkeslegene utfører, skriver ekspedisjonssjef Disen i et brev til Helsetilsynet. Helsetilsynet skal ha to medlemmer i arbeidsgruppen. Uklarhet om roller
I Odeltingsproposisjon nr 10 om spesialisthelsetjenesten har helseministeren presisert at det regelverket som i dag regulerer tilsynsmyndighetenes virksomhet, skaper uklarhet om tilsynets forskjellige roller. Departementet så derfor et behov for en gjennomgang av regelverket om tilsyn og internkontroll. Mandatet til arbeidsgruppen er nedfelt i seks punkter. Et av punktene er å kartlegge i hvilke sammenhenger Helsetilsynet kommer i konflikt med andre oppgaver det skal utføre, og hvordan et helsetilsyn kan arbeide slik at det både kan gi råd og sette i gang statlig helsepolitikk samtidig som det skal føre tilsyn. Arbeidsgruppen skal også anbefale hvor man bør styrke Helsetilsynet, og om utvalgte tilsynsoppgaver i større grad bør overføres til fylkeslegen. Unødvendige oppgaver
Statens helsetilsyn får også en rekke oppgaver av departementet i denne saken. Det skal utarbeide en status over arbeidet det utfører, rent konkret knyttet til uanmeldte tilsyn, rådgivingsprosjekter, etc. Dessuten er Helsetilsynet pålagt å utarbeide utkast til internkontrollforskrifter og rundskiv, samt vurdere behovet for å innføre nye sanksjonsmidler. Helsetilsynet blir også bedt om selv å komme med forslag til oppgaver som kan nedlegges eller overføres til andre organer. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Beslektede artikler: | - Taust om nytt legemiddelverk |
| - Folk rømmer Helsetilsynet |
Dagens Medisin på nett
Tine Dommerud
