
Reform krever uavhengighet – og respekt for det som virker
Helsereformutvalget har fått et historisk mandat. Men vi må sikre at fag, fastlegeordning og lokalsykehus styrkes – ikke svekkes av teknologioptimisme og gamle bindinger.
Regjeringen har gitt Helsereformutvalget et bredt og viktig mandat. Det mest lovende er at det endelig åpnes for å vurdere foretaksmodellen. Det har ingen helseminister tidligere fått til.
Det gir utvalget anledning til å se på finansieringen. Dagens system er vanskelig å forsvare. Statlige sykehus låner penger av staten. Staten betaler renter til seg selv. Bare I 2025 vil rentene beløpe seg til 3 milliarder kroner. Skal vi lykkes med en reform, må denne ordningen skrotes. Gjeld må slettes, og nye bygg må finansieres direkte over statsbudsjettet, ikke gjennom en modell som gjør sykehus til bankkunder i statsbanken.
Nøkkelen til fagfolkenes hjerte er nettopp faget.
Jeg er ikke motstander av reform, utvikling og endring må til. Men vi må ta vare på det som fungerer, i stedet for å kaste alt over bord. At våre naboland har valgt andre og så langt uprøvde løsninger er ikke gode argument for at vi skal kopiere dem. Vi må ta tak i egne utfordringer. Fastlegeordningen er en av grunnpilarene vi må styrke. Lokalsykehusene er en annen: 75 prosent av alle innleggelser kan avklares der, og 75 prosent av liggedøgnene gjelder øyeblikkelig hjelp. Da må denne delen av tjenesten rustes opp til å ivareta oppgavene framover. Samtidig må vi stoppe den systematiske nedbyggingen av sengeplasser, som flytter presset over på kommunene og svekker både pasientbehandling og beredskap.
Teknologioptimismen må ikke overskygge realitetene
Mandatet peker også på teknologi og kunstig intelligens. Det er viktig, men vi må ikke la teknologioptimisme overskygge realitetene i pasientbehandlingen. Ventelister er bare en del av bildet. Den virkelige styrkeprøven er å sikre akuttberedskap, kontinuitet i behandlingen og gode pasientforløp – i hele landet. Og selve grunntanken i arbeidet må være de ansatte: Det er helsepersonellet som bærer tjenesten. En reform må legge til rette for at arbeidstakerne ønsker å jobbe i helsesektoren.
Nøkkelen til fagfolkenes hjerte er nettopp faget. Vi trenger ikke luftslott eller omfattende eksperimenter, men målrettede endringer som bygger videre på helsevesenets fagtradisjoner, styrkene i dagens system og klarer å være den foretrukne arbeidsplassen for helsepersonellet vårt. Slik kan vi bevare en helsetjeneste i verdensklasse – og gjøre den bedre der det trengs.
Ingen oppgitte interessekonflikter