Analyser viser kjønnsforskjeller innen hjertemedisin

Kvinnehelseutvalget skal levere sin utredning (NOU) innen 8. mars i år. Målet for arbeidet som ledes av Christine Meyer, er å få en oppdatert oversikt over kvinners helse i Norge og kjønnsforskjeller i helse.

Analyseseksjonen ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE), Helse Nord, har levert flere analyser på oppdrag fra Kvinnehelseutvalget.

Som Dagens Medisin har skrevet tidligere, viser deres analyser at det i perioden 2019 til 2021 var stor geografisk variasjon i bruk av kirurgiske inngrep for endometriose.

SKDE har også fått i oppdrag å se på geografisk variasjon og forskjeller mellom kvinner og menn på tre ulike områder innen hjertemedisin i perioden 2019–2021: 

• Bruk av polikliniske undersøkelser for eldre med hjertesvikt 
• Bruk av ekkokardiografi for eldre (75 år eller eldre)
• Andel som får revaskularisering etter angiograf

Mindre poliklinisk oppfølging 

Når det gjelder bruk av polikliniske undersøkelser for eldre med hjertesvikt, viser SKDE-rapporten at det samlet sett var vesentlig geografisk variasjon i pasientraten.

Analysen viser også at kvinner hadde både lavere rate enn menn og gjennomsnittlig færre kontakter per pasient.

– Det er like mange kvinner og menn som lever med hjertesvikt i Norge, påpeker Eva Gerdts, som er professor ved Senter for forskning på hjertesykdom hos kvinner, Universitetet i Bergen og overlege ved Hjerteavdelingen, Haukeland universitetssjukehus. 

Hun er også en av Norges fremste eksperter innen hjertesykdom og kjønnsforskjeller, og Dagens Medisin har bedt henne kommentere det som kommer frem i rapporten fra SKDE.

Gerts forklarer at den vanligste årsaken til hjertesvikt hos menn er tidligere gjennomgått hjerteinfarkt, mens kronisk høyt blodtrykk som ikke behandles godt nok, er den vanligste årsaken til hjertesvikt hos kvinner. 

– Men også en rekke andre tilstander kan føre til hjertesvikt, og både fedme og diabetes gir større risiko for hjertesvikt hos kvinner enn hos menn, sier Gerdts i en epost.  

Som grafen under viser, var antall kontakter per pasient særlig lavt for bosatte i opptaksområdet Finnmark, både for kvinner (1,2 kontakter per pasient) og menn (1,3 kontakter). Dette er et av områdene som ikke har hjertesviktpoliklinikk.

Bosatte i opptaksområdet Lovisenberg, sentralt i Oslo, fikk forholdsvis mange kontakter per pasient, men her var det også størst forskjell på kvinner (2,8 kontakter) og menn (3,5 kontakter).

Kilde: «Analyser til Kvinnehelseutvalget», fra SKDE

Gerdts viser til at det er kjent fra Norsk hjertesviktregister at kun 29 prosent av konsultasjonene på landets hjertesviktpoliklinikker var på kvinnelige pasienter.

– Det er også velkjent at kvinner med hjertesvikt i mindre grad henvises til spesialist, både for utredning og kontroll. Dette fordi diagnosen er vanskeligere hos kvinner, og tester som kan gjøres hos fastlegen slår i mindre grad ut, sier hun. 

– Ekkokardiografi-bruken demonstrer forskjellen 

Ekkokardiografi er ultralydundersøkelse av hjertet, som gir informasjon om hjertets struktur og funksjon, inkludert hjertets posisjon, størrelse, bevegelighet av klaffer og hjertekammervegger, og hvor raskt blodet strømmer gjennom ulike deler av hjertet. 

SKDEs analyse viser at det i perioden 2019–2021 var stor geografisk variasjon i bruk av ekkokardiografi for både kvinner og menn fra 75 år og oppover.

Men det var også betydelige forskjeller mellom kjønnene. For landet sett under ett var raten om lag 51 prosent høyere for menn enn for kvinner.

– Ekkokardiografi er helt sentralt i diagnostikk og oppfølging av pasienter med hjertesvikt. Forskjellen i standard for hjertesviktkonsultasjoner demonstreres tydelig i oversikten over bruk av ekkokardiografi, mener Gerdts. 

Som grafen under viser, var forskjellen mellom kjønnene størst for pasienter bosatt i opptaksområdet St. Olavs, der raten var 74 prosent høyere for menn enn for kvinner.

Forskjellene mellom kjønnene var minst for pasienter bosatt i opptaksområdet Nordland, hvor raten var 40 prosent høyere for menn enn for kvinner.

Kilde: «Analyser til Kvinnehelseutvalget», fra SKDE

Gerdts påpeker at man i aldersgruppen fra 75 år og oppover vil finne en stor del av pasientene med hjertesvikt og atrieflimmer.

– Dette er hjertesykdommer som er like vanlig hos kvinner.

– Forskjellen i bruk av ekkokardiografi demonstrerer klasseforskjell i oppfølging av kvinner og menn med hjertesykdom i Norge.

Hun viser til at tilsvarende forskjell har vært rapport fra amerikansk atrieflimmerregister basert på praksis i USA.

Det er så vanlig å leve med hjertesykdom at det er behov for god tilgjengelighet på ekkokardiografi, understreker Gerdts.

Hun har også inntrykk av at undersøkelsen brukes for mye i noen sammenhenger og for lite i andre sammenhenger.

– Blant ekkokardiografi som gjøres, er det mitt inntrykk at det er et generelt overforbruk av ekkokardiografisk kontroll av menn som har hatt et ukomplisert hjerteinfarkt, og et relativt underforbruk av ekkokardiografisk kontroll av kvinner som har atrieflimmer, hjertesvikt, høyt blodtrykk og hjerteklafflidelser, sier hun og fortsetter:

– Her vil ekkokardiografi hos spesialist kunne være avgjørende for optimalisering av behandlingen, mens behandlingskonsekvensen for ekkokardiografisk kontroll av pasienter som føler seg bra etter et ukomplisert hjerteinfarkt, ofte er liten.

– Naturlige forskjeller

Koronar angiografi er en røntgenundersøkelse som undersøker blodårene som forsyner hjertemuskelen med oksygenrikt blod, kransårene, for å se etter forsnevringer. Angiografi blir gjennomført ved mistanke om angina pectoris eller hjerteinfarkt.

Om undersøkelsen avdekker forsnevringer kan det være aktuelt med utblokking av en eller flere trange partier i kransårene, perkutan koronar intervensjon (PCI), dette kan utføres i samme prosedyre som angiografien.

Noen ganger ligger det ikke til rette for god PCI-behandling og behandlerne vurderer situasjonen slik at resultatet for pasienten blir bedre med et hjertekirurgisk inngrep (bypass-operasjon).

Også når det gjelder revaskularisering, altså PCI eller bypass, etter gjennomført angiografi, finner SKDE forskjeller mellom kjønnene.

Som grafen under viser, var andelen som fikk revaskularisering, for landet sett under ett, 14,1 prosentpoeng høyere for menn enn for kvinner.

Kilde: «Analyser til Kvinnehelseutvalget», fra SKDE

– Det er naturlig at det er flere menn enn kvinner som har behov for PCI etter koronar angiografi, kommenterer Gerdts.

– Dette skyldes at mange kvinner har non-obstruktive forandringer, som årsak til sitt hjerteinfarkt eller sin angina pektoris.

Non-obstruktive forandringer er åreforkalkning i veggen som ikke gir trange partier. Behandlingen for dette er medikamenter, forklarer hun.

– PCI etter angiografi er derfor ikke egnet til å se på kjønnsforskjeller i helsetjeneste, men kan brukes til å se på forskjell i behandling mellom ulike regioner, gitt at demografien er lik, sier Gerts. 

Hun mener det er mulig å finne mer detaljert informasjon om koronarsykdom og behandlingen av denne i et kjønnsperspektiv. 

– Norsk register for invasiv kardiologi (NORIC) og Norsk hjerteinfarktregister kunne gitt mye mer detaljert informasjon om både koronarsykdom og behandling av denne i et kjønnsperspektiv hvis man etterspør denne informasjonen fra dagregistrene, og ikke baserer seg på diagnose og behandlingskoding som denne rapporten.