Legeforeningen: Dypt bekymret over sykehusenes situasjon

Tirsdag vil helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) holde den årlige sykehustalen ved St. Olavs hospital i Trondheim. Talen oppsummerer forventninger til fagfolk og ledere og krav til styrene ved landets sykehus. Samtidig vil Kjerkol legge fram hvordan regjeringen vil følge opp sykehusene det kommende året.

Sykehusøkonomien er stram, og fire helseforetak budsjetterer med underskudd i 2023. Nesten alle de andre budsjetterer med langt svakere resultat enn planlagt.

En gjennomgang gjort av Dagens Medisin, viste at de regionale helseforetakene (RHFene) i oktober i fjor samlet sett hadde et negativt budsjettavvik på 1.709.600.000 kroner. I salderingen av statsbudsjettet for 2022 fant regjeringen 2,5 milliarder kroner ekstra til sykehusene, men RHF-direktørene var tydelige på at ekstrapotten ikke var nok til å redde sykehusøkonomien.

– Vi forventer at helseministeren tar innover seg den alvorlige situasjonen norske sykehus står i, og at dette adresseres tydelig i årets sykehustale. Sykehus over hele landet sliter med sprengt kapasitet, manglende beredskap og stor økning sykefraværet, sier Kristin Kornelia Utne, leder i Yngre legers forening og sentralstyremedlem i Legeforeningen, til NTB.

– Kutter i tilbud for å spare

Bakgrunnen for den krevende situasjonen er høyt sykefravær som følge av pandemien, samtidig som renter og priser har økt. Lønnsoppgjøret ble også dyrere enn helseforetakene hadde budsjettert med, skriver avisen Altinget. 

Sykehustalen blir holdt hvert år i forbindelse med at helseministeren møter ledelsen i de fire helseregionene. På møtet overleverer hun oppdragsdokumentet for det kommende året – altså styringssignaler og forventninger over hva sykehusene skal prioritere.

Utne sier Yngre legers forening er dypt bekymret for sykehusenes økonomiske situasjon.

– Enkelte sykehusdirektører har stilt spørsmål ved om sykehuset vil klare å levere på sitt samfunnsoppdrag. Det sier mye om hvor alvorlig situasjonen er. Vi har i vinter fått en rekke eksempler på kuttene som må tas for å spare penger, blant annet innen psykiatri og fødetilbud. Kuttene rammer sykehusdriften, de ansatte og ikke minst pasientene.

I trange økonomiske tider er det maktpåliggende at myndighetene prioriterer det aller viktigste, nemlig samfunnskritiske institusjoner og beredskap, så vi kan verne om befolkningens helse, understreker Utne.

– Vårt budskap til helseministeren er derfor at sykehusene må kompenseres fullt ut for den kraftige kostnadsveksten, så de er i stand til å levere. Skjer ikke dette, risikerer vi at de offentlige sykehusene sendes ut i en dyp kapasitetskrise med uante konsekvenser for pasientbehandling og pasientsikkerhet. Vi risikerer også enda mer todeling og sosial ulikhet, sier hun.

Tydelige signaler

– Landet over venter mange av de ideelle og frivillige aktører innen helse og velferd på signaler fra helseministeren, sier Per Gunnar Dahl, bransjeleder for spesialisthelsetjenesten i Virke, til Dagens Medisin. 

I årets sykehustale mener Dahl at helseministeren må anerkjenne betydningen av deres innsats.

– Mange er utålmodige og etterlyser engasjementet helseministeren hadde i opposisjon. Nå er hun i posisjon og det er å tide at hun peker ut en retning for ideell vekst og at hun gir de regionale foretakene tydelig signaler. 

Dahl mener det må bli en slutt på at offentlige sykehus bygger opp tilsvarende tilbud som de ideelle og frivillige allerede drifter, slik tilfellet har vært enkelte steder. 

– Sektoren trenger forutsigbare rammebetingelser og Virke mener anbudskonkurransene for anskaffelser av tjenester må gjennomføres som planlagt.

Bransjelederen sier at det er grunn til å minne om at særlig de ideelle sykehus avlaster de offentlige sykehusene og de mange ideelle og frivillige aktører supplerer helse og velferdstjenestene med avgjørende funksjoner over hele landet.

– Virke mener det er bred enighet om at oppgavene i helse- og velferdssektoren skal være godt fordelt mellom de offentlig drevne tilbud og de mange aktører innen ideell og frivillig sektor. Det er avgjørende for vår å trygge vår felles helse.