Død som kvalitetsindikator

4. desember publiserte Helsedirektoratet igjen tall på 30 dagers overlevelse ved blant annet akutt hjerteinfarkt og akutt hjerneslag som en kvalitetsindikator på behandlingen som pasientene får i de ulike deler av landet. Intet endepunkt er hardere enn død og intet endepunkt skaper større engasjement enn hvor mange som dør ved et akutt hjerteinfarkt eller akutt hjerneslag relatert til hvor de bor i landet. Hvorfor får noen pasienter dårligere behandling og hvor blir det av ønsket om en likeverdig helsetjeneste?

Jeg kan like godt starte med konklusjonen. 30 dagers overlevelse eller 30 dagers dødelighet er en svært dårlig kvalitetsindikator for disse sykdomsgruppene. Jeg har ingen tro på at den kan brukes for å evaluere kvalitetsforskjeller mellom sykehus. Vi sammenlikner ulike befolkningsgrupper hvor det er vanskelig å korrigere for alle de faktorene som spiller inn på den prosentsatsen som presenteres.

Jeg har fulgt dødelighetstall for akutt hjerteinfarkt siden midten av 1990-tallet og har ennå ikke sett noen god måte å korrigere tallene på som gjør at de gir uttrykk for ulik kvalitet. Det gjelder både Norsk pasientregister og Norsk hjerteinfarktregister.

Ingen unnskyldning

Jeg ba Norsk hjerteinfarktregister om aldersjusterte tall på 30 dagers dødelighet over alle førstegangs hjerteinfarkt fra og med 2015 til og med 2024 (alder under 85 år, n= 65150). Lavest dødelighet hadde de som sokner til Odda sykehus med 3,2 prosent, deretter Sandnessjøen med 3,3 prosent, Lofoten med 3,6 prosent og Nordfjord med 3,8 prosent. De med høyest 30 dagers dødelighet var de som sokner til Lovisenberg med 8,1 prosent, Førde med 6,7 prosent, Kirkenes med 6,5 prosent og Kongsvinger med 6 prosent. Flertallet av pasientene som sokner til Lovisenberg behandles også på OUS, mens hos de som sokner til Ullevål sykehus er 30 dagers dødelighet 5,5 prosent. Disse tallene illustrerer derfor at bruk av dødelighetstall som uttrykk for kvalitet er problematisk.

Selvfølgelig vet våre kollegaer i Helsedirektoratet at de må korrigere for ulik sykelighet og andre forskjeller som det er mulig å korrigere for, men svaret er og vil være for usikkert til at det kan brukes. Nå er det ikke unikt i Norge at 30 dagers dødelighet eller overlevelse brukes som en kvalitetsindikator ved akutt hjerteinfarkt, men det er ingen unnskyldning for uheldig bruk av data. Det finnes også vitenskap som viser at denne indikatoren ikke bør brukes. 30 dagers dødelighet eller overlevelse kan sikkert brukes som et uttrykk for helsetilstanden i ulike befolkningsgrupper og forskjeller mellom land.

Uansett er det viktig å arbeide for å bedre kvaliteten av både hjerneslag- og hjerteinfarktbehandlingen i Norge, og ja, det er forskjeller i kvalitet, men det avsløres nok lettere ved å ha prosessindikatorer som er uavhengig av at vi sammenlikner ulike pasientgrupper. Norsk hjerteinfarktregister og Norsk hjerneslagregister har gode prosessindikatorer som er viktige for å bedre kvaliteten på behandlingen.

Ingen oppgitte interessekonflikter