Helsebløff i psykiatrien

Fristbrudd, færre årsverk og lengre køer, det er status for psykiatrien i fjor. 
Da hadde også hver behandler færre pasientkonsultasjoner enn året før, mindre enn to pr. dag. 
Syv år tidligere sa daværende helseminister Dagfinn Høybråten at behandlingene på poliklinikkene minst måtte dobles, fra daværende på 1,4 pasientbehandlinger per psykiater per dag.
Statsråden viste den gangen til at italienske psykiatere hadde syv pasienter om dagen, og han uttalte dette om situasjonen i Norge til Dagens Medisin: «Dette holder ikke».
Nå viser den nye Samdata-rapporten fra Helsedirektoratet at flere forhold i psykisk helsevern ikke er særlig forbedret, som antallet pasientkonsultasjoner pr fagårsverk.
Dårligere utnyttelse
Ifølge rapporten var det 417 pasientkonsultasjoner per fagårsverk i fjor. Dette er en nedgang på 3,5 prosent fra året før.
Det er imidlertid noe usikkert om det er en reell nedgang ettersom det delvis er byttet datakilde fra 2008 til 2009. Gitt at et årsverk omfatter 220 arbeidsdager, betyr det 1,8 konsultasjoner per dag per behandler i psykisk helsevern.
 - Dette er nedslående tall og skuffende, spesielt når vi vet at ventelistene er lange.
Privatpraktiserende psykologer og psykiatere, inkludert avtalespesialistene, har gjerne 6 -8 pasienter daglig, kommenterer psykiater Leif Roar Falkum ved Ressursklinikken. Han var tidligere sjef ved Lillestrømklinikken DPS, en del av Akershus universitetssykehus.
Trenger en løpende debatt
Nestleder i Norsk psykiatrisk forening, Ann Færden, er ikke helt enig med Falkum.
 - Å bare bruke antall konsultasjoner som kvalitetsmål, blir feil, og det er ikke riktig å sammenligne distriktspsykiatriske sentre (DPS-er) med aktiviteten til private spesialister, sier hun.
 - En stor del av arbeidet er ikke synlig når vi snakker om effektivitet, som å ringe og snakke med alle samarbeidspartnere, for eksempel NAV. Men når det er sagt, er det viktig å ha løpende debatt om hva vi bruker tiden til, legger hun til.
Færre årsverk
Situasjonen blir neppe bedre av at også antallet årsverk viser en nedgang fra 2008 til i fjor, med henholdsvis 5,4 prosent for voksenpsykiatrien og 8,4 prosent for BUP.
Færden synes nedgangen er urovekkende.
 - Dette er meget bekymringsfullt og handler i stor grad om  omfordeling av midler, om skjult omorganisering og at ingen har kontroll på at midlene fordeles riktig. Vi har eksempler på at flere sykehus har brukt psykiatrien som salderingspost. Det er viktig at myndighetene ber om forklaring på nedgangen fra helseforetakene, presiserer Færden.
Ventetider poliklinikk
I samme periode har ventetiden på poliklinisk behandling også blitt lengre. Det var en forverring for ikke prioriterte pasienter, mens ventetiden var uforandret for prioriterte pasienter, både i voksen- og barnepsykiatrien. For voksne ventet prioriterte pasienter like lenge som ikke-prioriterte.
Køene vokste i voksenpsykiatrien, fortrinnsvis på grunn av flere nye henviste pasienter. I fjor var det like mange i voksenpsykiatrien som ventet på behandling, som antallet pasienter under behandling.
Køene ble redusert i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), og her var det i fjor langt flere som fikk behandling enn det antallet som ventet på hjelp.
Mangler avtalespesialistene
Samdata-rapporten har ikke data for antallet avtalespesialister og ventetidene hos dem. Avdelingsdirektør Arne Johannesen ved Avdeling for psykisk helse og rus i Helsedirektoratet bekrefter at rapporten derfor gir et skjevt bilde av tilgjengelighet og ventetider.
 - Ja, bildet blir noe skjevt. Vi vet at det er lange ventelister hos avtalespesialistene, og de regionale helseforetakene jobber med å få en mer integrert oversikt, bemerker Johannesen.
Ventetider innleggelser
Tallene gir heller ikke grunn til stor optimisme når det gjelder ventetid for innleggelse. I fjor ventet barn og unge lengre på innleggelse enn året før, i median 37 dager mot 26 dager i 2008.
Ventetiden for innleggelse hos voksne var uforandret, med median 22 dager. Tallene gjelder samlet for prioriterte og ikke-prioriterte pasienter. Median varighet på ventetiden for ikke-prioriterte pasienter var på 42 dager for voksne og 74 dager for barn og unge.
HOD er bekymret
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) er ikke fornøyd med de økte ventelistene og prioritering av pasientene, med referanse blant annet til at ventetiden for prioriterte pasienter i voksenpsykiatrien er like lang som for ikke-prioriterte pasienter.
 - Vi er ikke fornøyd med at den kraftige økningen i ressurser og aktivitet de siste årene ikke har gitt tilstrekkelig utslag på ventelistene. Dette har vi tatt opp med de regionale helseforetakene, RHF-ene. I forrige uke hadde helseministeren møte med lederne i de RHF-ene, som innen førstkommende mandag må levere en tiltaksliste når det gjelder ventelisteproblematikken og prioriteringen av pasienter. Vi vil følge opp RHF-ene gjennom månedlige rapporter, uttaler statssekretær Robin Kåss i HOD til Dagens Medisin.
Når det gjelder nedgangen i antall årsverk, viser Kåss til at HOD derimot sitter med tall som viser en økning, og ikke en nedgang, i årsverk i psykisk helsevern. Kåss ønsker ikke å kommentere antall pasientkonsultasjoner per fagårsverk per år og viser til at han vil gå grundigere inn i tolkningen av tallet.

Har ikke nådd målet for døgnplasser

I fjor var det 329 døgnplasser for barn og unge i psykisk helsevern. Målet i Opptrappingsplanen var 400.
For barn og unge er det ennå et stykke igjen til det reviderte målet i Opptrappingsplanen på 400 døgnplasser er nådd. I fjor var det 329 døgnplasser.
Og i psykisk helsevern for voksne ble antallet sengeplasser redusert med 124 fra 2008 til i fjor. Ifølge Arne Johannesen, leder av Avdeling for psykisk helse og rus, Divisjon for spesialisthelsetjenester i Helsedirektoratet, er det ikke satt noe tall for hvor stor reduksjonen av døgnplasser skal være i voksenpsykiatrien.
Ønsket utvikling
 - Større poliklinisk virksomhet og reduksjon i sengeplasser er en ønsket utvikling i voksenpsykiatrien. Når det gjelder måltallet for antallet døgnplasser i BUP, er ikke dette nødvendigvis et godt mål på det reelle behovet. Ved behandling av barn og unge vet vi at klinikerne i større grad forsøker å gi poliklinisk behandling fremfor innleggelse, sier Johannesen.
 - Den polikliniske aktiviteten har økt parallelt med færre sengeplasser. I hvilken grad vet dere at forholdet mellom poliklinisk virksomhet og innleggelser er uttrykk for den beste behandlingen?
 - Det er vanskelig å sammenligne tallene direkte, svarer Johannesen.

- Et ufullstendig bilde

Psykiater Leif Roar Falkum kommer med sterk kritikk mot Helsedirektoratets Samdata-rapport og mener den tegner et mangelfullt bilde av aktiviteten i psykiatrien.
 - Helsemyndighetene gjemmer seg bak aktivitetstallene, som gir et mangelfullt og ufullstendig bilde av klinisk praksis: Slik klarer de å skjule svikten i behandling av psykisk syke, mener psykiater Leif Roar Falkum ved Ressursklinikken.
Etterlyser data
Han etterlyser særlig fire tall: Antall henvisninger totalt til spesialisthelsetjenesten/DPS, antallet pasienter som blir avvist, antallet pasienter som får rett til nødvendig helsehjelp og antallet pasienter som blir satt på venteliste uten å få rett til nødvendig helsehjelp.
 - Dette er avgjørende for å forstå hele aktiviteten i psykisk helsevern, påpeker Falkum, som også savner data på hva slags behandlingstilbud pasienter i psykisk helsevern får, omfang og varighet av behandling.
Utvalgte måltall
Avdelingsdirektør Arne Johannesen i Avdeling for psykisk helsevern og rus i Helsedirektoratet svarer slik på kritikken:
 - I disse rapportene er det valgt ut noen måltall, og her har vi vært opptatt av å se hvor stor andel som får rett til nødvendig helsehjelp. Den andelen som allikevel får et tilbud uten at retten anses som oppfylt, kjenner vi mindre til, likeså andelen som ikke får et tilbud. Det må i så fall hentes inn særskilt.

Får ikke fristbruddpasientene

Bare i Helse Stavanger var det nær 100 fristbruddpasienter per 1. mai i år. Men Aleris Helse, som er leverandør ved fristbrudd, hadde bare fått tre henvisninger fra hele Hordaland fylke.
I forrige uke omtalte Dagens Medisin en masteroppgave som fastslo at 70.000 somatiske pasienter i Norge som har rett til behandling etter brudd på behandlingsfristen, ikke vet at de har krav på et tilbud i utlandet. Bare 2,5 prosent av de 70.000 fristbruddpasienten kontakter Helseøkonomiforvaltningen (Helfo), og under ti pasienter i året får behandling i utlandet.
Situasjonen er ikke særlig bedre i psykisk helsevern.
Verre enn i fjor
Aleris Helse har rammeavtale om kjøp av helsetjenester ved fristbrudd i psykisk helsevern i flere fylker. Men det offentlige henviser en svært liten andel pasienter. Administrerende direktør Grethe Aasved sier til Dagens Medisin at situasjonen er enda verre i år enn i fjor.
Hun viser til nye tall fra Norsk pasientregister for 1. tertial i år hvor det fremgår at 13 prosent av voksne og 21 prosent av barn og unge i psykisk helsevern var fristbruddpasienter.
I Hordaland fylke, hvor Aleris Helse er såkalt A-leverandør for fristbruddpasienter i psykisk helsevern, mottok Aleris bare tre henviste pasienter de fire første månedene i år. I Sør-Trøndelag har det ikke vært noen henvisninger siden avtaleperioden ble påbegynt i 2007.
Informeres ikke
Ifølge Aasved er problemet at pasientene ikke får klar informasjon om sine rettigheter.
 - Dette skaper et klasseskille i helsevesenet ved at de som er ressurssterke og finner ut av sine rettigheter får hjelp, mens de andre rykker bakover i køen. Sykehuset skaffer nemlig ofte plass når Helfo ringer. Dette ser vi både innen somatikken og psykiatrien. Vi har i flere år foreslått at pasientene får et brev fra sykehuset når fristen deres går ut, der det fremgår hva de skal gjøre. Det er merkelig at dette ennå ikke er på plass, sier Aasved.   
En helsebløff
Hun er ikke alene om sine erfaringer.
 - Denne garantien er den store helsebløffen. Da jeg jobbet i det offentlige helsevesen, hadde vi lange køer med pasienter som hadde rett til behandling, uten at vi hadde kapasitet til å ta unna for køen. Nå har jeg arbeidet i en privat klinikk i fire år, og har ikke fått én henvisning fra det offentlige, forteller psykiater Leif Roar Falkum ved Ressursklinikken.
Han legger til at pasientene bør bli oppringt etter 65-dagers fristen.
 - I dag spekulerer myndighetene i at det store flertallet av pasientene aldri selv tar kontakt for å få den behandlingen de har krav på, understreker Falkum.

Prioritert - eller ikke?

- Dette uttalte helseminister Anne-Grete Strøm Erichsen til Aftenposten 1. september i år: «Rapporten viser at sykehusøkonomien er under kontroll. Og at helseforetakene følger de politiske signalene om å satse på rus og psykiatri (red. uthevet). Det er svært positivt».
- I Samdata-rapporten står følgende: «I to av de fire regionene finner vi også at det er vanskelig å konkludere med at psykisk helsevern for voksne har blitt prioritert, basert på aktivitetsutviklingen. Dette gjelder Helse Vest og Helse Midt-Norge».
 

Ventetidsgarantien

- Ventetidsgarantien i BUP gjelder barn og unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelmisbruk.
- Garantien sier at vurdering av henvisning ikke skal ta mer enn ti virkedager fra henvisning er mottatt.
- Garantien sier også at helsehjelp skal startes innen 65 virkedager, dersom retten til nødvendig helsehjelp er oppfylt.
- Pasienter som ikke får behandling innen fristen, har krav på alternativ behandlingstilbud.
- Fristbruddpasienter kan kontakte Helse-økonomiforvaltningen (Helfo) pasientformidling for hjelp.
- Dersom sykehuset ikke innen et døgn etter henvendelse fra Helfo kan gi pasienten ny behandlingsdato i løpet av 14, dager, må Helfo sørge for behandling ved sykehus og institusjoner de har rammeavtale med.
- Sykehuset som har brutt fristen, må betale for behandlingen.

Dagens Medisin 14/10