Nå har de bestemt seg: Slik skal Helse Nord jobbe for bedre funksjons- og oppgavedeling
Etter lang debatt torsdag, ble styret i Helse Nord enig om et vedtak som sier hvordan det regionale helseforetaket skal jobbe for å oppnå en bærekraftig økonomi og struktur.
Da ettermiddagen begynte å gjøre seg gjeldende etter lunsj, i torsdagens styremøte i Helse Nord, sto styret igjen med tre forskjellige forslag til vedtak.
Det ene var levert av konstituert administrerende direktør Marit Lind, det andre kom fra styremedlem Svenn Arne Jensen, mens det tredje kom fra styremedlem og ansattrepresentant Kari Marie Baadstrand Sandnes.
De to første var i all hovedsak ganske like, med en nyanse i punkt 3 som viktigste skilnad. I punkt 3 settes det noen hovedakser for hvordan Helse Nord skal nå målene om å ha en struktur som lar seg bemanne, og som gir en bærekraftig økonomi.
Svenn Arne Jensens forslag tok flere forbehold, i at det for eksempel i punkt 3a ville «vurdere hvordan arbeidsdelingen skal være mellom små og store enheter og fagmiljøer i alle deler av virksomheten», mens direktøren foreslo «overgang fra sårbare til mer robuste og fleksible enheter og fagmiljøer i alle deler av virksomheten».
– Forskjellen ligger i at det er fullt mulig for administrasjonen å komme tilbake, etter å ha vurdert foretakene og enhetene, og si at de ikke kan brukes på den måten de har blitt brukt. Jeg tror det er viktig at de tar den andre dimensjonen også, nemlig hvordan en kan utvikle disse enhetene, sa Jensen.
Kari Marie Baadstrand Sandnes ville på sin side sende hele saken tilbake til administrasjonen, for så å instruere den til å gjennomføre flere utredninger og høringer før endelig vedtak om veien videre. Dette forslaget kan du lese mer om lenger ned i saken.
Her sto kampen
Etter kort pause, kom det imidlertid nok en justering av forslaget til vedtak fra direktør Lind.
Der ble de enige om punkt 3, ved at administrasjonen presiserte punkt 3, og la til som underpunkt at «arbeidsdeling mellom små og store enheter i regionen» skal være en del av utredningen om hvordan man skal nå målene.
Likevel var det fortsatt punkt 3a som skapte mest debatt – ikke bare på tampen, men også gjennom hele styremøtet torsdag.
– På punkt 3a ligger det implisitt at en skal inn og i prinsippet sentralisere. Igjen er det sånn at om dette må gjøres, gjør vi det. Men jeg vil ikke ha dette med som mål, sa Jensen etter at dette forslaget kom.
– Det kan godt hende at vi må vurdere sentralisering på et eller annet tidspunkt, og styret kan godt komme med det standpunktet. Men jeg er ikke med på den formuleringen på nåværende tidspunkt, sa Jensen.
Styremedlem Inger Lise Strøm stilte seg bak denne kritikken.
Leser det ikke likt
Styremedlem Rune Rafaelsen leste imidlertid ikke forslaget til punkt 3a på lik måte,som styremedlemmene Strøm og Jensen. Det gjorde heller ikke styremedlem Anne Husebekk.
– Det er din tolkning som betyr at du forstår det som en sentralisering, og det gjør ikke jeg, sa hun til Jensen.
Styreleder Renate Larsen uttalte så:
– Nå har Marit (Lind) sagt uendelig mange ganger at det er ikke er dét det betyr. Og jeg har respekt for ulike måter å tolke det på, men vi må også respekt for at vi har diskutert det godt nok for forstå at det er ikke der det ligger, sa hun til Jensen og Strøm.
Styremedlem Strøm ba etter dette om en ny pause i forhandlingene i styret. Etter pausen trakk Jensen sitt forslag.
– Jeg er glad for at direktøren har gitt sin presisering om det som gjelder punkt 3a, sa han.
Avstemning
Styret stemte først for forslaget fra Kari Marie Baadstrand Sandnes. Dette forslaget fikk tre stemmer. Les hennes forslag lenger ned i saken.
Det ble så stemt over et omforent forslag, bygget på direktørens innstilling med innspill fra flere av styremedlemmene. Dette forslaget var det syv som stilte seg bak, og det ble dermed vedtatt.
Dette er vedtaket:
- Styret i Helse Nord RHF slutter seg til situasjonsbeskrivelsen fra Helse Nord slik den er beskrevet i regional utviklingsplan 2023-2038 og i denne styresaken
- Styret vedtar følgende mål for det videre arbeidet med å vurdere endringer i funksjons- og oppgavedelingen i foretaksgruppen, som:
a. baseres på en struktur som lar seg bemanne, og som gir bærekraftig økonomi. Strukturen må være avstemt mot framskrivinger av befolkningens behov for spesialisthelsetjenester, den demografiske utviklingen, tilgangen på helsepersonell og foretaksgruppens inntekter.
b. følger opp de medisinske utviklingstrekkene, inkludert økende spesialisering, nye behov innen medisinsk teknologi, digitalisering og persontilpasset medisin.
c. tilpasses tjenestene og samarbeidet med kommunene. - Styret slutter seg til at utredningen om hvordan man skal nå målene i vedtakets punkt 2 gjennomføres etter følgende hovedakser:
a. Overgang fra sårbare til mer robuste og fleksible enheter og fagmiljøer i alle deler av virksomheten.
b. Arbeidsdeling mellom små og store enheter i regionen.
c. Omprioritering av ressurser fra døgnkontinuerlige tilbud med lav aktivitet til vaktordninger med høy aktivitet, samt til planlagt pasientbehandling.
d. Målrettet oppbygging av egen kapasitet og faglig kvalitet for å redusere kjøp av helsetjenester fra private (inklusive Helfo-leverandører) samt pasientstrømmer ut av regionen.
e. Redusere uønsket variasjon i tjenestene ved å avvikle diagnostikk, behandling og oppfølging uten tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag.
f. Gjennomføre tiltak for å følge faglig normerende retningslinjer for pasientgrunnlag og dimensjonering av tjenester.
g. Vurdere forsøk med organisatorisk sammenslåing av primær- og spesialisthelsetjenesten i ett eller flere helseforetak i samhandling med kommunene og etter avklaring med nasjonale myndigheter - Styret ber om framtids- og kommunikasjonsplan i neste styremøte.
- Styret forutsetter at medvirking fra brukere, tillitsvalgte og verneombud samt informasjon om arbeidet til offentligheten blir godt ivaretatt i det videre arbeidet.
- Videre arbeid med saken skal baseres på gode prosesser med risiko- og sårbarhetsanalyser og god medvirkning og involvering av de berørte både internt og eksternt, hvorav primærhelsetjenestene og kommunene er særlig viktig.
- Styret forutsetter at det sikres forsvarlig akuttberedskap for befolkningen i regionen i det videre arbeidet.
Stemte for alternativt vedtak
Konserntillitsvalgt Kari Marie Baadstrand Sandnes fra Fagforbundet var såpass uenig med både administrasjonen og resten av styret at hun stemte for sitt eget forslag, som var følgende:
- Styret i Helse Nord RHF viser til saksutredningen og tar situasjonsbeskrivelsen med handlingsalternativer til orientering
- Styret ber om at innspill framkommet i styremøtet innarbeides inn i saken, og ber om at denne oversendes helseforetaket for forankring og innspill fra ledere, brukermedvirkere, tillitsvalgte og vernetjeneste
- Styret viser til nødvendigheten av å planlegge utvikling av helsetjenesten i landsdelen sammen med kommuner, regionale myndigheter, utdanningsinstitusjoner m.v. og gjennomfører en offentlig høring med utgangspunkt i det bearbeidete saksgrunnlag, med høringsfrist april 2023
Dette forslaget var det imidlertid kun tre styremedlemmer som stemte for og dermed falt forslaget.
– Jeg kunne stemt punktvis for Svenn Arnes forslag, men jeg velger å ikke gjøre det når det kommer til avstemning. Ikke fordi jeg ikke kunne vært enig i flere av punktene, men fordi jeg mener at det mangler såpass mye involvering og innvirkning her, at jeg står på det forslaget jeg har fremmet selv, sa hun.
