KRITISKE: Ulrika Larsson (t.v.), leder for Nordland legeforening, Anette Fosse, leder for Nasjonalt senter for distriktsmedisin, og Paul Olav Røsbø, leder for Finnmark legeforening, er blant dem som har undertegnet brevet til Helse Nord.
KRITISKE: Ulrika Larsson (t.v.), leder for Nordland legeforening, Anette Fosse, leder for Nasjonalt senter for distriktsmedisin, og Paul Olav Røsbø, leder for Finnmark legeforening, er blant dem som har undertegnet brevet til Helse Nord.

35 leger ut mot forslag til strukturendring i Helse Nord: Ber om at styresaken avvises

Helse Nord-sjefens forslag til endringer møter kraftig motbør fra en rekke leger.

Journalist
Publisert Sist oppdatert

35 leger fra i Nord-Norge har skrevet et åpent brev til Helse Nord-styret. De ønsker å stoppe forslaget fra konstituert administerende direktør i Helse Nord, om å restrukturere helseregionen.

Brorparten av legene er kommuneoverleger. Listen inkluderer også ledere for Nordland, Troms, og Finnmark legeforening, samt diverse andre leger fra regionen.

Les hele det åpne brevet lenger ned i saken.

De 35 legene mener at saksframlegget legger opp til betydelige endringer med store konsekvenser for lokalsykehusene, primærhelsetjenesten, kommunene og for befolkningen utenfor Bodø og Tromsø.

Best for de store

Legene mener at forslaget er spesielt tilpasset de to store sykehusenes behov, med særlig vekt på universitetsklinikken i Tromsø, og vekter den høyspesialiserte delen av Helse Nords oppdrag tyngst. De mener at lokalsykehusenes funksjoner, som er det viktigste nivået for å møte de økte behovene til den aldrende befolkningen, får lite oppmerksomhet.

Dagens Medisin forklarte før helgen bakgrunnen for endringsforslagene hun kommer med i innstillinga til styret i helseforetaket. I en kronikk skrev hun at Helse Nord er ute av kurs, og at kvaliteten på tjenestene til den nordnorske befolkningen er truet. Hun viste til bemanningssituasjonen og at Helse Nord har stort nok budsjett til mange flere stillinger enn de klarer å rekruttere til, men kostnadene er høye.

- Styresaken er nå sendt ut og skal behandles av styret. Mine vurderinger ligger i styresaken samt i publisert kronikk. Det er viktig for meg å understreke at vi enda ikke vet hva som blir de konkrete konsekvensene av endringsarbeidet i skal i gang med. Så langt er det bare foreslått mål og hovedretninger for arbeidet. Konkrete endringsforslag må utarbeides i løpet av våren, når styret har vedtatt hovedretningene vi skal arbeide etter. Arbeidet skal baseres på gode prosesser med risiko og sårbarhetsanalyser, og god medvirkning og involvering av de berørte, sier Lind til Dagens Medisin mandag.

Hun har ingen ytterligere kommentarer før styret har behandlet saken, sier hun.

Før helga sa hun at for å gi en bærekraftig økonomi, ønsker hun en omstrukturering av funksjoner og oppgaver, overføring av ressurser fra døgnkontinuerlige tilbud med lav aktivitet til vaktordninger med høy aktivitet og oppbygging av egen kapasitet og faglig kvalitet for å begrense pasientstrømmer ut av regionen.

Ber styret avvise saken

De 35 legene mener at direktøren legger opp til et forløp der kommuner og brukere kun skal informeres, ikke tas med i arbeidet. De mener at forslaget, slik det nå foreligger, representerer et brudd på de politiske målsettingene om satsing på en desentralisert helsetjeneste og styrking av lokal akuttberedskap. Det ser de på som et brudd med Helse Nords visjoner og verdigrunnlag.

Legene mener derfor at saken må avvises av styret og at alle relevante aktører må involveres i arbeidet for å utvikle bærekraftige og sammenhengende helsetjenester i hele Nord-Norge.

Åpnet brev til Helse Nord-styret om styresak 11-23 Tiltak for å sikre bærekraft i Helse Nord

Helse Nord skal i styremøte 23.02.23 behandle et forslag fra konstituert administrerende direktør om ny funksjons- og oppgavedeling i regionen. Forslaget legger opp til betydelige endringer med store konsekvenser for lokalsykehusene, primærhelsetjenesten, kommunene og for befolkningen utenfor Bodø og Tromsø. I saksframlegget vektes den høyspesialiserte delen av Helse Nords oppdrag tyngst: Tiltakene som foreslås er spesielt tilpasset de to store sykehusenes behov, med særlig vekt på universitetsklinikken i Tromsø. Lokalsykehusfunksjonen, som er det viktigste nivået for å møte de økte behovene til den aldrende befolkningen, får lite oppmerksomhet. Lokalsykehusnivået og kommunene behandler sammen 92% av alle innbyggere som trenger helsehjelp. Saken er forberedt uten å involvere berørte parter, og legger opp til et forløp der kommuner og brukere kun skal informeres, ikke tas med i arbeidet. Vi mener derfor at saken må avvises av styret.

På sin nettside skriver Helse Nord at deres verdigrunnlag er «kvalitet, trygghet, respekt og lagspill», og fortsetter med å framholde at «vi får til mer når helseforetak samarbeider seg imellom og sammen med kommuner og andre helse- og samfunnsaktører». Da styret behandlet Regional utviklingsplan 2023-2038 var vedtakspunkt 6: «Styret i Helse Nord RHF ber adm. direktør ha fokus på å styrke samhandlingen med kommunehelsetjenesten». Vi kan ikke se at administrasjonen lever opp til dette i denne saken. Saksdokumentet bærer preg av et snevert spesialisthelsetjenesteperspektiv. Dette er ikke akseptabelt for brukerne, primærhelsetjenesten og kommunene, og ikke bærekraftig for Helse Nord.

Helsevesenet og samfunnet i Nord-Norge står overfor store utfordringer i årene som kommer. Antallet eldre øker samtidig som innbyggertallet går ned i de fleste regionene. Dette gir økt behov for helsetjenester, men reduserte inntekter, samtidig som tilgangen på helsepersonell er begrenset (jfr Helsepersonellkommisjonens rapport). I styresak 11-23 foreslås det å etablere ny funksjons- og oppgavedeling, som ifølge framlegget skal la seg bemanne og som skal gi bærekraftig økonomi. Dette skal oppnås ved å gå fra små og sårbare, til større og mer fleksible enheter og fagmiljøer. De åpner sågar for å vurdere at spesialisthelsetjenesten skal overta ansvaret for å organisere primærhelsetjenesten, uten å ha luftet ideen for kommunene som drifter primærhelsetjenesten i dag. Forslagene er uten begrunnelse for hvilke organisatoriske konsekvenser og kostnadsbesparende effekter de eventuelt vil ha. Se gjerne https://www.dagensmedisin.no/fastleger-helsepersonell- helsepersonellkommisjonen/frykter-konsekvensene-lokalt-av-kun-ett-niva-i-helsetjenesten/532030

Fra kommunenes og befolkningens side er det stor grunn til uro for Helse Nord sin tilnærming til de utfordringer vi står overfor. Det ligger i kortene at det er primærhelsetjenesten som må bære konsekvensene av endringene i spesialisthelsetjenesten. Befolkningens behov for helsetjenester kommer til å øke, fremfor alt kommer den eldre delen av befolkningen til å trenge mer tjenester, både fra spesialisthelsetjenesten og kommunene. Beredskap er også et område der både kommuner og helseforetak har stort ansvar, og tjenestene må henge sammen. Det kan kun skje ved felles planlegging.

Helse Nord har ansvar for spesialisthelsetjenesten, og det er naturlig at de fokuserer på kjerneoppgavene sine, men de har også et samfunnsansvar, og kan ikke løse sine oppgaver uten tett og godt samarbeid med primærhelsetjenesten. Vi anerkjenner at situasjonen i helsetjenesten er utfordrende, og at personellmangel er en av de store bøygene både i første- og andrelinjetjenesten. Disse utfordringene må håndteres helhetlig, innen helsetjenesten og i samfunnet. Endringer som gjøres i en del av tjenesten vil alltid påvirke andre deler. Helse Nord kan derfor ikke gjøre en slik utredning uten at medaktører er tett involvert og integrert i prosessen fra starten av.

I styresaken er kommunene nevnt kun i generelle vendinger og uten refleksjon rundt hvordan endringer i sykehusene vil påvirke kommunene generelt og primærhelsetjenesten spesielt. Pasientene forsvinner ikke. De trenger faglig forsvarlig utredning, behandling og oppfølging på riktig nivå. Hvis man klemmer på en ballong ett sted, vil det tyte ut et annet sted. Primærhelsetjenestens og kommunenes perspektiv må derfor være med i regnestykket dersom helsetjenestene skal være bærekraftige og effektive.

I Hurdalsplattformen står det at «Norge skal ha et desentralisert sykehusstruktur som sikrer beredskap og gir alle innbyggere forsvarlig og trygg behandling på sykehus». Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil «utvikle og styrke det desentraliserte sykehustilbudet i Norge, flytte mer av den elektive virksomheten ut til lokalsykehus, og styrke den lokale akuttberedskapen». Tilsvarende formuleringer brukes i mandatet til Sykehusutvalget som skal legge fram sin tilrådning 31. mars 2023.

Forslaget, slik det nå foreligger, representerer et brudd på de politiske målsettingene om satsing på en desentralisert helsetjeneste og styrking av lokal akuttberedskap, og et brudd med Helse Nords visjoner og verdigrunnlag.

Styresaken må avvises. Alle relevante aktører må involveres i arbeidet for å utvikle bærekraftige og sammenhengende helsetjenester i hele Nord-Norge.

Nord-Norge, 20.02.23

  • Anette Fosse, leder for Nasjonalt senter for distriktsmedisin
  • Ulrika Larsson, leder for Nordland Legeforening
  • Jo-Endre Midtbu, leder for Troms Legeforening
  • Paul Olav Røsbø, leder for Finnmark legeforening og militærlege Garnison Porsanger
  • Marit Karlsen, leder av Norsk forening for allmennmedisin sin faggruppe for distriktsmedisin
  • Britt Larsen Mehmi, kommuneoverlege i Vadsø og nestleder Finnmark legeforening
  • Hilde Wara, overlege anestesi Kirkenes sykehus
  • Oddvar Kvalsvik, avdelingsoverlege Akuttavdelingen, Kirkenes Sykehus Espen Bang Rafaelsen, kommuneoverlege i Sør-Varanger
  • Drude Lind Bratlien, fastlege og legevaktsjef i Sør-Varanger
  • Mona Søndenå, tidligere kommuneoverlege i Sør-Varanger
  • Olav Gunnar Ballo, fastlege i Alta
  • Anne Herefoss Davidsen, fastlege i Alta
  • Ingunn Heggheim, fastlege i Alta
  • Peder Halvorsen, fastlege i Alta
  • Anita Monsen Pedersen, kommuneoverlege i Kåfjord
  • Øyvind Roarsen, kommuneoverlege i Nordreisa
  • Sverre Håkon Evju, fastlege og overlege Narvik legevakt
  • Bernard Holthe, fastlege i Narvik
  • Ingar Strand, kommuneoverlege i Steigen
  • Astrid Holm, kommuneoverlege i Andøy
  • Anders Svensson, kommuneoverlege i Bø
  • Mette Røkenes, kommuneoverlege i Sortland Ingebjørn Bleidvin, kommuneoverlege i Hadsel
  • Jan Håkon Juul, kommuneoverlege i Vågan Kjell-Arne Helgebostad, kommuneoverlege på Røst
  • Kjell Gunnar Skodvin, kommuneoverlege i Saltdal
  • Audun Dyrhaug Hov, kommuneoverlege i Herøy
  • Trond Iversen, kommuneoverlege i Bindal
  • Britt Blaunfeldt Petersen, kommuneoverlege i Hattfjelldal Heidrun Steene, kommuneoverlege i Dønna
  • Jørgen Pedersen, kommuneoverlege i Leirfjord Frode Berg, kommuneoverlege i Rana
  • Sinne Simony Marken, kommuneoverlege i Vega Rolv-Jørgen Bredesen, kommuneoverlege i Sømna
helse nord rhf nyheter legeforeningen
Powered by Labrador CMS