Helse Nord skal i styremøte 23.02.23 behandle et forslag fra konstituert administrerende direktør om ny funksjons- og oppgavedeling i regionen. Forslaget legger opp til betydelige endringer med store konsekvenser for lokalsykehusene, primærhelsetjenesten, kommunene og for befolkningen utenfor Bodø og Tromsø. I saksframlegget vektes den høyspesialiserte delen av Helse Nords oppdrag tyngst: Tiltakene som foreslås er spesielt tilpasset de to store sykehusenes behov, med særlig vekt på universitetsklinikken i Tromsø. Lokalsykehusfunksjonen, som er det viktigste nivået for å møte de økte behovene til den aldrende befolkningen, får lite oppmerksomhet. Lokalsykehusnivået og kommunene behandler sammen 92% av alle innbyggere som trenger helsehjelp. Saken er forberedt uten å involvere berørte parter, og legger opp til et forløp der kommuner og brukere kun skal informeres, ikke tas med i arbeidet. Vi mener derfor at saken må avvises av styret.
På sin nettside skriver Helse Nord at deres verdigrunnlag er «kvalitet, trygghet, respekt og lagspill», og fortsetter med å framholde at «vi får til mer når helseforetak samarbeider seg imellom og sammen med kommuner og andre helse- og samfunnsaktører». Da styret behandlet Regional utviklingsplan 2023-2038 var vedtakspunkt 6: «Styret i Helse Nord RHF ber adm. direktør ha fokus på å styrke samhandlingen med kommunehelsetjenesten». Vi kan ikke se at administrasjonen lever opp til dette i denne saken. Saksdokumentet bærer preg av et snevert spesialisthelsetjenesteperspektiv. Dette er ikke akseptabelt for brukerne, primærhelsetjenesten og kommunene, og ikke bærekraftig for Helse Nord.
Helsevesenet og samfunnet i Nord-Norge står overfor store utfordringer i årene som kommer. Antallet eldre øker samtidig som innbyggertallet går ned i de fleste regionene. Dette gir økt behov for helsetjenester, men reduserte inntekter, samtidig som tilgangen på helsepersonell er begrenset (jfr Helsepersonellkommisjonens rapport). I styresak 11-23 foreslås det å etablere ny funksjons- og oppgavedeling, som ifølge framlegget skal la seg bemanne og som skal gi bærekraftig økonomi. Dette skal oppnås ved å gå fra små og sårbare, til større og mer fleksible enheter og fagmiljøer. De åpner sågar for å vurdere at spesialisthelsetjenesten skal overta ansvaret for å organisere primærhelsetjenesten, uten å ha luftet ideen for kommunene som drifter primærhelsetjenesten i dag. Forslagene er uten begrunnelse for hvilke organisatoriske konsekvenser og kostnadsbesparende effekter de eventuelt vil ha. Se gjerne https://www.dagensmedisin.no/fastleger-helsepersonell- helsepersonellkommisjonen/frykter-konsekvensene-lokalt-av-kun-ett-niva-i-helsetjenesten/532030
Fra kommunenes og befolkningens side er det stor grunn til uro for Helse Nord sin tilnærming til de utfordringer vi står overfor. Det ligger i kortene at det er primærhelsetjenesten som må bære konsekvensene av endringene i spesialisthelsetjenesten. Befolkningens behov for helsetjenester kommer til å øke, fremfor alt kommer den eldre delen av befolkningen til å trenge mer tjenester, både fra spesialisthelsetjenesten og kommunene. Beredskap er også et område der både kommuner og helseforetak har stort ansvar, og tjenestene må henge sammen. Det kan kun skje ved felles planlegging.
Helse Nord har ansvar for spesialisthelsetjenesten, og det er naturlig at de fokuserer på kjerneoppgavene sine, men de har også et samfunnsansvar, og kan ikke løse sine oppgaver uten tett og godt samarbeid med primærhelsetjenesten. Vi anerkjenner at situasjonen i helsetjenesten er utfordrende, og at personellmangel er en av de store bøygene både i første- og andrelinjetjenesten. Disse utfordringene må håndteres helhetlig, innen helsetjenesten og i samfunnet. Endringer som gjøres i en del av tjenesten vil alltid påvirke andre deler. Helse Nord kan derfor ikke gjøre en slik utredning uten at medaktører er tett involvert og integrert i prosessen fra starten av.
I styresaken er kommunene nevnt kun i generelle vendinger og uten refleksjon rundt hvordan endringer i sykehusene vil påvirke kommunene generelt og primærhelsetjenesten spesielt. Pasientene forsvinner ikke. De trenger faglig forsvarlig utredning, behandling og oppfølging på riktig nivå. Hvis man klemmer på en ballong ett sted, vil det tyte ut et annet sted. Primærhelsetjenestens og kommunenes perspektiv må derfor være med i regnestykket dersom helsetjenestene skal være bærekraftige og effektive.
I Hurdalsplattformen står det at «Norge skal ha et desentralisert sykehusstruktur som sikrer beredskap og gir alle innbyggere forsvarlig og trygg behandling på sykehus». Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil «utvikle og styrke det desentraliserte sykehustilbudet i Norge, flytte mer av den elektive virksomheten ut til lokalsykehus, og styrke den lokale akuttberedskapen». Tilsvarende formuleringer brukes i mandatet til Sykehusutvalget som skal legge fram sin tilrådning 31. mars 2023.
Forslaget, slik det nå foreligger, representerer et brudd på de politiske målsettingene om satsing på en desentralisert helsetjeneste og styrking av lokal akuttberedskap, og et brudd med Helse Nords visjoner og verdigrunnlag.
Styresaken må avvises. Alle relevante aktører må involveres i arbeidet for å utvikle bærekraftige og sammenhengende helsetjenester i hele Nord-Norge.
Nord-Norge, 20.02.23
- Anette Fosse, leder for Nasjonalt senter for distriktsmedisin
- Ulrika Larsson, leder for Nordland Legeforening
- Jo-Endre Midtbu, leder for Troms Legeforening
- Paul Olav Røsbø, leder for Finnmark legeforening og militærlege Garnison Porsanger
- Marit Karlsen, leder av Norsk forening for allmennmedisin sin faggruppe for distriktsmedisin
- Britt Larsen Mehmi, kommuneoverlege i Vadsø og nestleder Finnmark legeforening
- Hilde Wara, overlege anestesi Kirkenes sykehus
- Oddvar Kvalsvik, avdelingsoverlege Akuttavdelingen, Kirkenes Sykehus Espen Bang Rafaelsen, kommuneoverlege i Sør-Varanger
- Drude Lind Bratlien, fastlege og legevaktsjef i Sør-Varanger
- Mona Søndenå, tidligere kommuneoverlege i Sør-Varanger
- Olav Gunnar Ballo, fastlege i Alta
- Anne Herefoss Davidsen, fastlege i Alta
- Ingunn Heggheim, fastlege i Alta
- Peder Halvorsen, fastlege i Alta
- Anita Monsen Pedersen, kommuneoverlege i Kåfjord
- Øyvind Roarsen, kommuneoverlege i Nordreisa
- Sverre Håkon Evju, fastlege og overlege Narvik legevakt
- Bernard Holthe, fastlege i Narvik
- Ingar Strand, kommuneoverlege i Steigen
- Astrid Holm, kommuneoverlege i Andøy
- Anders Svensson, kommuneoverlege i Bø
- Mette Røkenes, kommuneoverlege i Sortland Ingebjørn Bleidvin, kommuneoverlege i Hadsel
- Jan Håkon Juul, kommuneoverlege i Vågan Kjell-Arne Helgebostad, kommuneoverlege på Røst
- Kjell Gunnar Skodvin, kommuneoverlege i Saltdal
- Audun Dyrhaug Hov, kommuneoverlege i Herøy
- Trond Iversen, kommuneoverlege i Bindal
- Britt Blaunfeldt Petersen, kommuneoverlege i Hattfjelldal Heidrun Steene, kommuneoverlege i Dønna
- Jørgen Pedersen, kommuneoverlege i Leirfjord Frode Berg, kommuneoverlege i Rana
- Sinne Simony Marken, kommuneoverlege i Vega Rolv-Jørgen Bredesen, kommuneoverlege i Sømna