ETTERLYSER GRUNNLAG: Som intern faggruppe har vi gjentatte ganger påpekt useriøs og feilaktige bruk av tallmateriale og inkonsistent metodikk. Våre innspill er blitt ignorert og vi ser oss igjen nødt til å påpeke alvorlige feil, denne gangen knyttet til økonomien, skriver innleggsforfatterne fra Helgelandssykehuset Mo i Rana. Foto: Helgelandssykehuset
ETTERLYSER GRUNNLAG: Som intern faggruppe har vi gjentatte ganger påpekt useriøs og feilaktige bruk av tallmateriale og inkonsistent metodikk. Våre innspill er blitt ignorert og vi ser oss igjen nødt til å påpeke alvorlige feil, denne gangen knyttet til økonomien, skriver innleggsforfatterne fra Helgelandssykehuset Mo i Rana. Foto: Helgelandssykehuset

Feil tallgrunnlag i Helse Nord – igjen

Vi oppfordrer styret til å være kritisk til rapporten som forelegges av administrerende direktør, da den som tidligere påpekt gjentatte ganger baserer seg på selektivt og feil tallgrunnlag, tendensiøse framstillinger og svake analyser.

Publisert
Ivar Hanssen
Ivar Hanssen

Etter et års krevende prosess i Helse Nord, preget av uro og usikkerhet blant både innbyggere og ansatte, er styresaken nå presentert sammen med rapporten "Tiltak for å sikre bærekraft i Helse Nord." Som en intern faggruppe har vi gjentatte ganger påpekt useriøs og feilaktige bruk av tallmateriale og inkonsistent metodikk. Våre innspill er blitt ignorert og vi ser oss igjen nødt til å påpeke alvorlige feil, denne gangen knyttet til økonomien.

Rapporten, som strekker seg over ca. 140 sider, dedikerer fem sider til økonomiske beregninger. Her hevdes det at Helse Nord vil spare 177 millioner årlig ved gjennomføringen av foreslåtte tiltak, tilsvarende 0,8 prosent av Helse Nords årsbudsjett. Selv om beløpet var korrekt og en besparelse på denne størrelsesorden var realistisk, er det åpenbart at dette ikke er tilstrekkelig for å sikre bærekraften i Helse Nord. Det er vanskelig å forstå hvorfor en rapport blir sendt på høring når den tydeligvis ikke svarer på oppdraget.

Mangler kilder

Kenneth Lauvås
Kenneth Lauvås

Det mangler henvisninger til kilder eller forklaringer på hvordan beregningene ble utført, og dessverre har man heller ikke klart å presentere tallene for hvert foretak. Strukturprosessen på Helgeland har kommet mye lenger enn prosessene i Helse Nord, og av den grunn har vi tilgang til detaljerte og kvalitetssikrede tall som er nødvendige for reelle økonomiske analyser. Her har erfarne eksterne aktører vurdert bæreevne, effektiviseringspotensial og investeringsbehov for forskjellige alternativer. Derfor er det enkelt å dekonstruere rapportens økonomiske kalkyler og sammenligne størrelser, som vist i Tabell 1 nedenfor: 

Tabell 1: Beregnet effektivisering og økte kostnader i millioner kroner. Ref: Bæreevneanalyse HSYK
2019 og rapporten fra Helse Nord.
Tabell 1: Beregnet effektivisering og økte kostnader i millioner kroner. Ref: Bæreevneanalyse HSYK 2019 og rapporten fra Helse Nord.

Tabellen viser at man på  Helgeland vil kunne spare 47 millioner årlig ved nedleggelse av to sykehus gitt at man holder avskrivninger og renter utenfor beregningene. Mer om dette senere. Trekker man tallstørrelsene for HSYK ut av kalkylen ser man hvilke kostnader man må spare med å redusere kirurgisk akuttberedskap i Lofoten og Narvik og hvor mye man har igjen å kompensere med i prehospitale tjenester (kolonne helt til høyre). Også gevinstene av en antatt bedre elektivkirurgisk drift er tatt med her. Det er for oss åpenbart at det ikke er mulig å spare 130 millioner kroner årlig ved å legge ned kirurgisk akuttberedskap i Lofoten og Narvik når man legger til grunn å hente ut 47 millioner kr på Helgeland ved å nedlegge to hele sykehus.

Tobias Thorkildsen
Tobias Thorkildsen

Optimistisk kostnadsanslag

Det er gjort en beregning av innsparingen ved å ta bort vaktkostnader for en LIS 2 kirurgi, en overlege kirurgi, en overlege ortopedi, en overlege gynekologi og to operasjons sykepleiere i Narvik som resulterer i en besparelse på litt under 12,81 millioner årlig. Å ta bort akuttfunksjon innen ortopedi, kirurgi og føde vil øke behovet for ambulansetjenester. I Helse Nords egen rapport finner vi et alt for optimistisk kostnadsanslag for disse på 16,8 millioner årlig (tabell 25 i rapporten). Kostandene for tiltaket i Narvik er dermed 4 millioner større enn besparelsene.

Regnestykket antas å være ganske likt også i Nordlandssykehuset for nedleggelse av kirurgisk akuttberedskap i Lofoten. Våre beregninger viser at det er høyt risiko for at gjennomføring av tiltakene i Lofoten og Narvik vil føre til et stort økonomisk tap og ikke som Helse Nord anfører til en besparelse på et 3 sifferet millionbeløp.

Avvik på investeringstall

Trude Paulsen
Trude Paulsen

Også når det gjelder investeringene, avviker rapporten mye fra tidligere utredninger. På Helgeland har vi tilgang til gode og kvalitetssikrede tall fra Deloittes og Sykehusbyggs kalkyler gjennomført i 2019. Som en del av prosjektet «Nye Helgelandssykehuset» ble det utarbeidet bæreevneanalyser for ni forskjellige alternativer på Helgeland i tillegg til 0-alternativet.

Netto nåverdi er benyttet for å rangere alternativene økonomisk sett. Analysene viser at for alternativene med ny tomt og nybygg er det usikkert om kravene til finansieringsevne og bæreevne vil kunne oppfylles. Rapporten påpeker en betydelig økonomisk og finansiell risiko for helseforetaket på alternativene med nytt bygg.

Ser man bort fra 0-alternativet er det best rangerte alternativet et stort sykehus i Mo i Rana og et mindre sykehus i Sandessjøen, begge basert på dagens bygningsmasse. Også det nest beste alternativet er med et stort akuttsykehus i Mo i Rana. Alternativet med lavest (dårliges) rangering er alternativet med et nytt sykehusbygg på ny tomt i Sandessjøen.

Svekker tilliten

I rapporten fra Helse Nord påstås det at det er vedtatt å bygge nytt sykehus på Helgeland. Dette stemmer ikke. I det siste vedtaket som er gjort hva angår ny struktur på Helgeland vedtok styret i Helgelandssykehuset at dagens bygg både i Sandessjøen, Mosjøen og Mo i Rana skulle legges til grunn for videre utvikling. Denne stadige feilinformasjonen svekker tilliten til hele prosessen.

Unni Andersen
Unni Andersen

Videre indikerer alle tilgjengelige analyser at Helgelandssykehuset har økonomisk bæreevne på kun rundt 2,5 milliarder. Det er bemerkelsesverdig at Helse Nord i rapporten foreslår et nytt akuttsykehus til optimistiske 4 milliarder – mot tidligere anbefalinger og vedtak. Det er enda mer oppsiktsvekkende at Helse Nord presenterer en gevinstrealisering fra en-sykehusmodellen uten å ta med hele kostnadsbildet. Avskrivningskostnader og renter for 4 milliarder investering gir årlige kostnader på 220 millioner (se Helse Nords egen rapport, kapittel 5.1.1). Med andre ord antyder de foreslåtte tiltakene for regionen angivelig (og som vist her urealistiske) årlige besparelser på 177 millioner.

Samtidig medfører de anbefalte Helgeland-investeringene årlige følgekostnader på 220 millioner, uten at dette er inkludert i beregningene. Vi oppfordrer styret til å være kritisk til rapporten som forelegges av administrerende direktør, da den som tidligere påpekt gjentatte ganger baserer seg på selektivt og feil tallgrunnlag, tendensiøse framstillinger og svake analyser. Vi mener kvaliteten av rapporten også gjenspeiler seg i de økonomiske analyser som her vist. 

Ingen oppgitte interessekonflikter. 

Powered by Labrador CMS