Heller forebygging enn blålys

Kronikk.

HJERTE- OG KARSYKDOM er den nest viktigste årsaken til sykdom og dødelighet i Norge. 1,2 millioner nordmenn har påvist eller økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom. Hvert år rammes 21.000 nordmenn av hjerteinfarkt eller hjerneslag. Vi er i verdenstoppen i akuttbehandling. Dødeligheten går ned. Men for pasientene, og for samfunnet, hadde det vært bedre om flere ble reddet av forebygging enn av blålys.

I 2030 vil det være flere eldre enn unge i Norge. Med en aldrende befolkning vil behovet for helsetjenester øke. Samtidig vil det være færre som kan tilby tjenestene. Det er derfor viktig å prioritere forebygging som et av tiltakene som kan dempe etterspørselen etter helsetjenester, og for å sikre at flest mulig kan stå i arbeid.

ALVORET ER beskrevet i mangfoldige stortingsmeldinger fra både den sittende, og den forrige regjeringen. Perspektivmeldingen, som drøfter viktige utfordringer for norsk økonomi, viser at utviklingen ikke er bærekraftig. Folkehelsemeldingen og Helsepersonellkommisjonens rapport som ble lagt frem i vår levner ingen tvil; den demografiske utviklingen og tilgangen på helsepersonell tilsier at vi må handle nå. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol sier kort og godt at vi må ta virkelighetsbeskrivelsen på alvor. God forebygging er ett viktig virkemiddel i møte med dette alvoret – ikke minst økonomisk. Kanskje vil Finansdepartementet regne seg frem til å bli en pådriver i det forebyggende arbeidet?

DET ER i dag mulig å effektivt forebygge alvorlig sykdom for mange i risikogruppen, men fortsatt prioriterer samfunnet behandling fremfor forebygging fordi de finansielle insentivene mangler. Skal vi klare å møte fremtidens utfordringer må vi tenke nytt og utfordre status quo. Finansieringssystemet i helsesektoren er førende for prioritering. Så lenge det ikke er insentiver for forebygging, verken i primær- eller sekundærhelsetjenesten, er det vanskelig å se for seg en endring.

HVERT ÅR er omtrent 500.000 av oss i kontakt med fastlege eller legevakt som følge av hjerte- og karsykdom, mens 200.000 får behandling på sykehus som følge av det samme. Det er store tall, en belastning for den enkelte, det koster enorme summer og legger beslag på store personellressurser i helsetjenesten. Samtidig peker WHO på at 80 prosent av hjerte- og karsykdom kan elimineres ved forebygging.

2,2 MILLIONER nordmenn har høyt kolesterol. I tillegg til å legge til rette for en sunnere livsstil med bedre kosthold, mer fysisk aktivitet og røykeslutt, kan medisiner spille en større rolle i det forebyggende arbeidet. Spesielt gjelder det for de som har kolesterolnivåer som ikke lar seg forebygge med livsstil, og ikke minst for de som befinner seg i høyrisikogruppene. Senkning av kolesterolnivået reduserer risikoen for for-tidlig død eller invalidiserende infarkt eller hjerneslag. I dag er denne type medikamentell forebygging ikke god nok. Vi må bli bedre på å sørge for rett behandling til rett tid, til rett pasient.

VI MÅ se på medisiner ikke utelukkende som en utgiftspost, men også som en investering. For pasientene betyr det at de kanskje slipper blålysene. For samfunnet betyr det sparte penger og frigjøring av kapasitet som kan brukes til andre viktige oppgaver. Det gir både inntekter og kostnadsbesparelser utenfor helsetjenesten når flere kan stå i arbeid heller enn å motta trygdeytelser, og ved at flere kan klare seg uten hjemmesykepleie.

RASK OG RIKTIG behandling av hjerteinfarkt og hjerneslag er bra for den enkelte og for samfunnet. Men effektiv forebygging som forhindrer at det skjer, er vel så viktig. Gevinsten er bedre folkehelse og en mer bærekraftig helsetjeneste.