Har spart én milliard kroner på kreftregister
En ny operasjonsmetode ved endetarmskreft har spart norske sykehus for én milliard kroner de siste ti årene melder Dagens Medisin. Besparelsene skyldes mindre strålebehandling og mindre bruk av cellegift.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
TRONDHEIM: - Uten Norsk Rectumcancer-register hadde ikke dette vært mulig, sier overlege og prosjektkoordinator Arne Wibe.
Anslagsvis 120 millioner kroner hvert år sparer det offentlige på mindre bruk av strålebehandling og cellegift hos pasienter med rectumcancer (endetarmskreft). Forklaringen bak de store summene er overvåking og kvalitetssikring av en ny operasjonsmetode, som har gitt oppsiktsvekkende gode resultater.
Forutsetningen for å lykkes har ligget i Norsk Rectumcancer-register, som ble opprettet da total mesorektal eksisjon (TME) ble innført i Norge i 1993.
Beskjedent regnestykke
Operasjonsmetoden førte til at antallet tilbakefall ble redusert fra 28 prosent før 1993 og til anslagsvis 8,5 prosent fra 1999. I samme periode er dødeligheten redusert med 30 prosent. Årlig rammes omkring 1000 personer av endetarmskreft. - Vi måtte etablere registeret for å kvalitetssikre behandlingen. Bare ved å registrere alt vi gjør, har vi kunnet komme frem til disse gode resultatene, uttaler overlege dr.med. Arne Wibe, gastrokirurg ved Kirurgisk avdeling, St. Olavs Hospital og leder for Norsk rectumcancer gruppe. De økonomiske beregningene er basert på at færre trenger strålebehandling ved den nye operasjonsmetoden. I dag får bare ti prosent av pasientene strålebehandling, halvparten av dem forut for inngrepet og de resterende postoperativt. Mindre stråle- og cellegiftbehandling er også knyttet til at færre får tilbakefall. Det totale regnestykket ser imidlertid enda bedre ut. - Legger vi til færre skader etter strålebehandling og færre postoperative komplikasjoner, blir regnestykket enda bedre - og da har vi fremdeles ikke sett på besparelsene ved for eksempel færre sykedager og sykehusinnleggelser. Det aller viktigste er imidlertid at vi sparer mye lidelse og årlig cirka 160 liv, sammenlignet med for ti år siden, understreker Wibe. Kan sammenligne
Via registeret kan hvert enkelt sykehus sammenligne resultatene med andre sykehus i landet. Dette har ført til at 15 sykehus de siste ti årene har sluttet å behandle endetarmskreft. I dag er det omkring 40 sykehus som opererer denne krefttypen, mens tallet i 1993 var 55. Tallenes tale fra registeret har vært klare når det gjelder behandlingsresultat og volum: Små sykehus som behandler under ti pasienter i året, har høyere frekvens av lokalt residiv og dårligere fem års overlevelse enn sykehus som behandlinger mer enn 30 pasienter årlig. Sjansen for å overleve sykdommen har variert fra omkring 35 prosent og opptil cirka 70 prosent. Kursing vesentlig
Fremdeles er det mange sykehus som har for mange tilbakefall, og trolig vil vi de nærmeste årene ende på omkring 20 behandlende sykehus, ifølge Wibe. - Men volum alene ikke er nok. Det hjelper ikke å operere mange om man ikke har lært i detalj hvordan man skal gjøre det. Kartlegging av sykdommen er alfa og omega for å kunne sette i verk riktig behandling. Behandlingen involverer ikke bare kirurgene, men også radiologene, onkologene og patologene, og det kreves blant annet optimale røntgenbilder før operasjonen., påpeker Wibe. Han legger også stor vekt på kursing for å sikre høy kirurgisk kompetanse. Mens det tidligere var generelle kirurger som opererte, er det nå gastrokirurgene som opererer ved endetarmskreft. Brystkreft følger etter
To prosjektsekretærer på heltid og statistikere på deltid er knyttet til prosjektet. Årlige driftsutgifter beløper seg til mellom én og halvannen million kroner. Ved hvert sykehus er én kirurg ansvarlig for å rapportere data. Det manuelle skjemaet for hver enkelt pasient tar et par minutter å fylle ut, ifølge Wibe. Resten av jobben gjøres sentralt i registeret. Nå har også Norsk brystcancergruppe planer om å opprette et tilsvarende register på brystkreft. - Vi har et forslag til en database ut på høring, og jeg håper at myndighetene bevilger midler til å opprette flere nasjonale kreftregistre, uttaler professor og overlege Erik Wist ved Onkologisk avdeling på Ullevål universitetssykehus. Roser kolleger
Arne Wibe, som disputerte i desember i fjor, roser Kreftforeningen for mangeårig støtte og fremsynthet. Foreningen har vært hovedsponsor, men registeret har også fått støtte fra Kreftregisteret, Helsedepartementet og Legeforeningen. Seks doktorander holder i skrivende stund på med avhandlinger basert på data fra registeret. I hovedsak er forskningen lønnet av de enkelte sykehusene. Roser kollegene sine
- Det har vært en glede å jobbe i et så godt faglig miljø. Når vi er med på slike oppturer som dette arbeidet har vært, tror jeg det gjør noe med oss - det skaper ringvirkninger også på andre områder i jobben vår, sier Arne Wibe. - Et forbilledlig eksempel - Registeret på endetarmskreft er et forbilledlig eksempel på hvilken verdi de nasjonale kreftregistre har, sier avdelingsdirektør Hans Petter Aarseth i Sosial- og helsedirektoratet. Opprettelsen av slike registre er ett av satsningsområdene i ny nasjonal kreftstrategi. - Vi foreslår at det etableres nasjonale kreftregistre etter mønster fra rectumcancerregisteret, forteller avdelingsdirektør Hans Petter Aarseth i Sosial- og helsedirektoratet (Shdir). Han har ledet arbeidsgruppen, som onsdag i forrige uke overleverte nasjonal kreftstrategi til helseministeren. Nasjonale handlingsprogram
Opprettelsen av flere nasjonale kreftregistre er én av flere hovedmomenter i kreftstrategien. - Er det noen krefttyper dere mener bør prioriteres? - Vi nevner i strategiplanen spesielt tykktarmskreft, lungekreft, brystkreft og prostatakreft. Strategiplanen understreker også viktigheten av å igangsette arbeidet med nasjonale handlingsprogram for diagnostisering, behandling og oppfølging. - Hvem tar initiativet til et slikt arbeid? - Vi anbefaler at de 15 eksisterende faggruppene innen Onkologisk forum viderefører sitt arbeid, og at dette utvides til å bli et samarbeid mellom fagmiljøene og myndighetene. Norsk rectumcancer gruppe er én av disse 15 faggruppene, sier Aarseth. Vi henger etter
Han påpeker også viktigheten av å styrke klinisk forskning. - I en utenlandsk evaluering brukes uttrykket «lagging behind». Dette er ikke overraskende, men dessverre veldig riktig; vi henger etter, og vi må få forskningskompetanse inn i klinikken, fastslår Aarseth. - Vil ikke det målet bare bli møtt av krav om økte midler? - For å si det sånn, det vil koste mer å la være, svarer Aarseth. Vil samle ekspertisen
Andre hovedmomenter i strategi-planen er i større grad å samle kreftekspertisen på færre sykehus. - Vi mener at kreftkirurgien ikke bør være så spredt som den er i dag. De regionale helseforetakene er ansvarlig for å legge en plan for hvilke sykehus og/eller avdelinger som skal utføre visse typer kreftbehandling - og må ha det overordnede ansvaret for å sørge for tilstrekkelig kompetanse og bemanning på sykehus hvor det satses på kreftkirurgi, sier Hans Petter Aarseth. Opphav:
Operasjonsmetoden førte til at antallet tilbakefall ble redusert fra 28 prosent før 1993 og til anslagsvis 8,5 prosent fra 1999. I samme periode er dødeligheten redusert med 30 prosent. Årlig rammes omkring 1000 personer av endetarmskreft. - Vi måtte etablere registeret for å kvalitetssikre behandlingen. Bare ved å registrere alt vi gjør, har vi kunnet komme frem til disse gode resultatene, uttaler overlege dr.med. Arne Wibe, gastrokirurg ved Kirurgisk avdeling, St. Olavs Hospital og leder for Norsk rectumcancer gruppe. De økonomiske beregningene er basert på at færre trenger strålebehandling ved den nye operasjonsmetoden. I dag får bare ti prosent av pasientene strålebehandling, halvparten av dem forut for inngrepet og de resterende postoperativt. Mindre stråle- og cellegiftbehandling er også knyttet til at færre får tilbakefall. Det totale regnestykket ser imidlertid enda bedre ut. - Legger vi til færre skader etter strålebehandling og færre postoperative komplikasjoner, blir regnestykket enda bedre - og da har vi fremdeles ikke sett på besparelsene ved for eksempel færre sykedager og sykehusinnleggelser. Det aller viktigste er imidlertid at vi sparer mye lidelse og årlig cirka 160 liv, sammenlignet med for ti år siden, understreker Wibe. Kan sammenligne
Via registeret kan hvert enkelt sykehus sammenligne resultatene med andre sykehus i landet. Dette har ført til at 15 sykehus de siste ti årene har sluttet å behandle endetarmskreft. I dag er det omkring 40 sykehus som opererer denne krefttypen, mens tallet i 1993 var 55. Tallenes tale fra registeret har vært klare når det gjelder behandlingsresultat og volum: Små sykehus som behandler under ti pasienter i året, har høyere frekvens av lokalt residiv og dårligere fem års overlevelse enn sykehus som behandlinger mer enn 30 pasienter årlig. Sjansen for å overleve sykdommen har variert fra omkring 35 prosent og opptil cirka 70 prosent. Kursing vesentlig
Fremdeles er det mange sykehus som har for mange tilbakefall, og trolig vil vi de nærmeste årene ende på omkring 20 behandlende sykehus, ifølge Wibe. - Men volum alene ikke er nok. Det hjelper ikke å operere mange om man ikke har lært i detalj hvordan man skal gjøre det. Kartlegging av sykdommen er alfa og omega for å kunne sette i verk riktig behandling. Behandlingen involverer ikke bare kirurgene, men også radiologene, onkologene og patologene, og det kreves blant annet optimale røntgenbilder før operasjonen., påpeker Wibe. Han legger også stor vekt på kursing for å sikre høy kirurgisk kompetanse. Mens det tidligere var generelle kirurger som opererte, er det nå gastrokirurgene som opererer ved endetarmskreft. Brystkreft følger etter
To prosjektsekretærer på heltid og statistikere på deltid er knyttet til prosjektet. Årlige driftsutgifter beløper seg til mellom én og halvannen million kroner. Ved hvert sykehus er én kirurg ansvarlig for å rapportere data. Det manuelle skjemaet for hver enkelt pasient tar et par minutter å fylle ut, ifølge Wibe. Resten av jobben gjøres sentralt i registeret. Nå har også Norsk brystcancergruppe planer om å opprette et tilsvarende register på brystkreft. - Vi har et forslag til en database ut på høring, og jeg håper at myndighetene bevilger midler til å opprette flere nasjonale kreftregistre, uttaler professor og overlege Erik Wist ved Onkologisk avdeling på Ullevål universitetssykehus. Roser kolleger
Arne Wibe, som disputerte i desember i fjor, roser Kreftforeningen for mangeårig støtte og fremsynthet. Foreningen har vært hovedsponsor, men registeret har også fått støtte fra Kreftregisteret, Helsedepartementet og Legeforeningen. Seks doktorander holder i skrivende stund på med avhandlinger basert på data fra registeret. I hovedsak er forskningen lønnet av de enkelte sykehusene. Roser kollegene sine
- Det har vært en glede å jobbe i et så godt faglig miljø. Når vi er med på slike oppturer som dette arbeidet har vært, tror jeg det gjør noe med oss - det skaper ringvirkninger også på andre områder i jobben vår, sier Arne Wibe. - Et forbilledlig eksempel - Registeret på endetarmskreft er et forbilledlig eksempel på hvilken verdi de nasjonale kreftregistre har, sier avdelingsdirektør Hans Petter Aarseth i Sosial- og helsedirektoratet. Opprettelsen av slike registre er ett av satsningsområdene i ny nasjonal kreftstrategi. - Vi foreslår at det etableres nasjonale kreftregistre etter mønster fra rectumcancerregisteret, forteller avdelingsdirektør Hans Petter Aarseth i Sosial- og helsedirektoratet (Shdir). Han har ledet arbeidsgruppen, som onsdag i forrige uke overleverte nasjonal kreftstrategi til helseministeren. Nasjonale handlingsprogram
Opprettelsen av flere nasjonale kreftregistre er én av flere hovedmomenter i kreftstrategien. - Er det noen krefttyper dere mener bør prioriteres? - Vi nevner i strategiplanen spesielt tykktarmskreft, lungekreft, brystkreft og prostatakreft. Strategiplanen understreker også viktigheten av å igangsette arbeidet med nasjonale handlingsprogram for diagnostisering, behandling og oppfølging. - Hvem tar initiativet til et slikt arbeid? - Vi anbefaler at de 15 eksisterende faggruppene innen Onkologisk forum viderefører sitt arbeid, og at dette utvides til å bli et samarbeid mellom fagmiljøene og myndighetene. Norsk rectumcancer gruppe er én av disse 15 faggruppene, sier Aarseth. Vi henger etter
Han påpeker også viktigheten av å styrke klinisk forskning. - I en utenlandsk evaluering brukes uttrykket «lagging behind». Dette er ikke overraskende, men dessverre veldig riktig; vi henger etter, og vi må få forskningskompetanse inn i klinikken, fastslår Aarseth. - Vil ikke det målet bare bli møtt av krav om økte midler? - For å si det sånn, det vil koste mer å la være, svarer Aarseth. Vil samle ekspertisen
Andre hovedmomenter i strategi-planen er i større grad å samle kreftekspertisen på færre sykehus. - Vi mener at kreftkirurgien ikke bør være så spredt som den er i dag. De regionale helseforetakene er ansvarlig for å legge en plan for hvilke sykehus og/eller avdelinger som skal utføre visse typer kreftbehandling - og må ha det overordnede ansvaret for å sørge for tilstrekkelig kompetanse og bemanning på sykehus hvor det satses på kreftkirurgi, sier Hans Petter Aarseth. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Rectumcancer og Norsk rectumcancer-register Rectumcancer (endetarmskreft) rammer omkring 1000 personer i Norge hvert år. - Kvalitetsforbedring i behandling av endetarmskreft har de siste ti årene halvert antallet lokale tilbakefall og redusert fem års dødelighet med 30 prosent, fra 45 prosent til 29 prosent. - Norsk Rectumcancer-register, som er underlagt Kreftregisteret, omfatter alle i Norge med endetarmskreft og ble opprettet i 1993, parallelt med innføring av operasjonsmetoden total mesorektal eksisjon (TME). Norsk rectumcancer gruppe har ledet arbeidet med registeret. - Registeret inkluderer nå data fra omkring 10.000 pasienter, og hvert enkelt sykehus kan sammenligne behandlingsresultatene med sykehus i resten av landet. Kilde: Overlege Arne Wibe, St. Olavs Hospital |
Dagens Medisin 12/04
Lisbeth Nilsen
