Halvert dødelighet for LAR-deltakerne
Dødeligheten blant dem som deltar i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), er mer enn halvert i forhold til langtkomne narkomane som ikke er med i LAR.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- Debatten om metadon eller ikke metadon er for lengst et tilbakelagt stadium, sa avdelingsdirektør Jens Guslund i Sosial- og helsedirektoratet (Shdir) da han innledet til en konferanse om evaluering av LAR i Oslo nylig.
To evalueringsrapporter laget på oppdrag fra Shdir ble presentert på konferansen. Begge gir LAR i hovedsak en positiv attest, samtidig som de påpeker svakheter og foreslår forbedringer ved ordningen.
Utskjelt
Skjellsordene satt løst da LAR-modellen ble lansert. Mange kalte det en resignasjon og mente tildeling av metadon ville rasere de eksisterende behandlingstilbudene for rusavhengige. LAR ble likevel vedtatt, og fra 1997 ble de første regionale metadonsentrene etablert. Ved sentrene behandles fire av fem pasienter med metadon, mens de øvrige får høydose buprenorfin (Subutex). Statssekretær Jan Otto Risebrobakken i Helse-og omsorgsdepartementet oppsummerte slik på konferansen: - LAR gir resultater og har åpenbart reddet mange liv. 100 liv spart
Injisererende heroinister som ikke får behandling, har en stipulert mortalitet på to til fem prosent. I LAR er den årlige mortaliteten cirka én prosent av det samlede antall som har vært til behandling, og 1,2 prosent av dem som var til behandling ved siste årsskifte. LAR reduserer mortaliteten med minimum 50 prosent i forhold til målgruppen, heter det i rapporten fra Seksjon for kliniske rusmiddelproblemer (SKR) ved Universitetet i Oslo, som står bak den ene evalueringen. Den andre evalueringen er foretatt av AIM ResearchBased Consulting. For hele perioden med LAR er det rapportert 95 dødsfall. Det betyr at LAR har reddet 100 liv eller flere. Overdosedødsfall forekommer omtrent ikke blant LAR-pasientene. Store ulikheter
Det er store regionale forskjeller med hensyn til utskrivingskriterier, medikamentering og praktisering av regelverket ved LAR-sentrene. Dermed blir også resultatene ulike. Sentre med restriktiv praksis oppnår en større grad av rehabilitering, men samtidig skriver de ut en større andel av pasientene. Andre sentre vektlegger skadereduksjon sterkere og kjører en mer liberal linje. - Sentrale dilemmaer er kapasitet versus kvalitet og rehabilitering versus skadereduksjon. En viktig forutsetning for LAR er at sosialtjeneste og fastleger tilføres ressurser og kompetanse. Jeg vil kalle det et grunnleggende hykleri å pålegge sosialtjenesten nye oppgaver uten å styrke dem ved å tilføre nye ressurser, sier Helge Waal ved Seksjon for kliniske rusmiddelproblemer på Universitetet i Oslo. Opphav:
Skjellsordene satt løst da LAR-modellen ble lansert. Mange kalte det en resignasjon og mente tildeling av metadon ville rasere de eksisterende behandlingstilbudene for rusavhengige. LAR ble likevel vedtatt, og fra 1997 ble de første regionale metadonsentrene etablert. Ved sentrene behandles fire av fem pasienter med metadon, mens de øvrige får høydose buprenorfin (Subutex). Statssekretær Jan Otto Risebrobakken i Helse-og omsorgsdepartementet oppsummerte slik på konferansen: - LAR gir resultater og har åpenbart reddet mange liv. 100 liv spart
Injisererende heroinister som ikke får behandling, har en stipulert mortalitet på to til fem prosent. I LAR er den årlige mortaliteten cirka én prosent av det samlede antall som har vært til behandling, og 1,2 prosent av dem som var til behandling ved siste årsskifte. LAR reduserer mortaliteten med minimum 50 prosent i forhold til målgruppen, heter det i rapporten fra Seksjon for kliniske rusmiddelproblemer (SKR) ved Universitetet i Oslo, som står bak den ene evalueringen. Den andre evalueringen er foretatt av AIM ResearchBased Consulting. For hele perioden med LAR er det rapportert 95 dødsfall. Det betyr at LAR har reddet 100 liv eller flere. Overdosedødsfall forekommer omtrent ikke blant LAR-pasientene. Store ulikheter
Det er store regionale forskjeller med hensyn til utskrivingskriterier, medikamentering og praktisering av regelverket ved LAR-sentrene. Dermed blir også resultatene ulike. Sentre med restriktiv praksis oppnår en større grad av rehabilitering, men samtidig skriver de ut en større andel av pasientene. Andre sentre vektlegger skadereduksjon sterkere og kjører en mer liberal linje. - Sentrale dilemmaer er kapasitet versus kvalitet og rehabilitering versus skadereduksjon. En viktig forutsetning for LAR er at sosialtjeneste og fastleger tilføres ressurser og kompetanse. Jeg vil kalle det et grunnleggende hykleri å pålegge sosialtjenesten nye oppgaver uten å styrke dem ved å tilføre nye ressurser, sier Helge Waal ved Seksjon for kliniske rusmiddelproblemer på Universitetet i Oslo. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
|
Resultater av LAR:
- Tre av fire deltakere har egen leid eller eid bolig. - Én av fem har yrkesrettet beskjeftigelse. - Nær én av fire er trygdet. - Én av fem har sosial støtte som hovedinntekt |
| Se også: | - LAR: Utfordrer fastlegene |
Dagens Medisin 06/05
Sigurd Aarvig
