Gratis solkrem - et tvilsomt helsetiltak
Siden 1953 har forekomsten av melonom økt med 1400%. Samtidig har dødeligheten bare økt med 200%, til tross for at behandlingen er omtrent den samme. Det er på tide å søke andre forklaringer enn bare sol.
SOLEKSPONERING ER ėn av flere årsaker til melanom (føflekkreft), og
stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson foreslår at Norge bør dele ut gratis solkrem
for å forebygge sykdommen.
FRA 1953 har forekomst av melanom økt dramatisk (1400%) i Norge (Cancer in Norway 2022). Inntil for få år siden var behandlingen imidlertid den samme som i 1953 da Kreftregisteret ble grunnlagt. Man ville da vente at dødeligheten ville øke i omtrent samme takt som forekomsten. Dødeligheten har imidlertid økt «bare» med ca. 200% (NORDCAN). Mysteriet blir ikke mindre av at vi faktisk ikke har objektive data som kan dokumentere økt soleksponering de siste 50-60 år. Riktignok gjorde bikinien sitt inntog på 1950-tallet, og Syden-reiser ble vanlig på 1970-tallet, men samtidig ble utearbeid stadig mindre vanlig. Myndighetene har de siste 20-30 år advart mot solforbrenning og tilrådet bruk av solkrem. De mange blekansiktene på badestrendene tyder på at rådene blir tatt alvorlig, men føflekkreften fortsetter å øke.
Norge trenger heller et stort forskningsprogram som kan belyse årsakene til at Norge er nær verdenstoppen i melanom
DET ER på tide å søke andre forklaringer enn solen på dette mysteriet. Forskningen peker på to alternative forklaringer. Den ene hypotesen innebærer at mange av oss går rundt med små ansamlinger av ufarlige kreftceller i huden. I mikroskopet ser det ut som farlig melanom, men cellene vokser ikke og sprer seg ikke. De vil imidlertid bli oppdaget dersom legen tar en hudprøve for å utelukke melanom. Denne forklaringen støttes av det faktum at legene tar langt flere hudprøver enn tidligere. Dette kan derfor medføre overdiagnostikk av kreft. Forklaringen har fått støtte av utenlandske kreftforskere, men hypotesen foreløpig fått lite oppmerksomhet blant norske forskere. Norske leger tok ut stadig flere hudprøver frem mot 2014 da det ble tatt 138.000 hudprøver. Senere har prøvetakingen gått noe ned. Forekomsten av melanom har likevel fortsatt å øke til 2911 tilfeller i 2022 - en økning på 19% (!) fra året før.
DEN ANDRE alternative forklaringen er endring i patologenes diagnosesetting ved mikroskopering. Det er godt dokumentert i norsk og utenlandsk forskning at ulike patologer kan sette nokså ulik diagnose på samme vevsprøve. Grensen mellom unormale føflekkceller, kreftforstadier og kreft kan være usikker. Dersom patologene blir mer tilbøyelige til å stille kreftdiagnose «for å være sikker», vil også kreftforekomsten øke. I en dansk undersøkelse fant vi at forekomsten av unormale føflekkceller økte med 1000% på 20 år. Føflekkreftforekomsten økte med 78% i samme periode. Tallene tyder på at patologene har endret praksis når de stiller diagnosen melanom.
VI VET ikke hvorfor forekomsten av melanom har økt så mye og uten at dødeligheten har fulgt etter. Er det rimelig å tro at 19% økt forekomst i løpet av ett år (2021-2022) kan forklares med økt soleksponering gitt det opplysningsarbeidet som har vært drevet i flere tiår? For meg fremstår endring i diagnostikk og registrering som mer sannsynlige forklaringer.
Den ene hypotesen innebærer at mange av oss går rundt med små ansamlinger av ufarlige kreftceller i huden. I mikroskopet ser det ut som farlig melanom, men cellene vokser ikke og sprer seg ikke
ETTER VÅRT syn er det medisinskfaglige grunnlaget for å dele ut gratis solkrem svakt fordi økt bruk av solkrem i Norge hittil ikke har hatt den effekten man ville vente. Norge trenger heller et stort forskningsprogram som kan belyse årsakene til at Norge er nær verdenstoppen i melanom. Et slikt program må ikke stille seg blind på solen, men være åpen for flere andre forklaringer. Jeg oppfordrer Mímir Kristjánsson til å gå i spissen for en større forskningsbevilgning.
Ingen oppgitte interessekonflikter.
