God og nyttig kunnskap for å fremme folkehelsen

Helse og Omsorg21 har gitt oss vår første nasjonale forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg, men den hjelper lite hvis den blir liggende i en skuff. For å unngå at det skjer har Helse- og omsorgsdepartementet oppnevnt et råd som skal bidra til en samkjørt og helhetlig oppfølging av strategien. Rådet består av 27 personer fra næringsliv, sykehus, universitetene og høyskolene, offentlig forvaltning, kommunesektoren og brukerorganisasjoner. Det er gledelig at regjeringen har tatt dette initiativet. Det vil føre til en konkret oppfølging av strategien, og det vil kunne bety mer forskning og utvikling i Norge.

Jeg er en av de 27 personene som sitter i rådet, og i dag møtes vi for første gang. Den viktigste oppgaven vi står overfor er å lage handlingsplaner for de ulike områdene i HO21. Mange gode initiativer er allerede påbegynt, men vi må sikre at tiltakene ikke blir fragmenterte. Vi har allerede kunnskap og forutsetninger for å få til en vekst i farmasøytisk industri i Norge, men de ulike virkemidlene må samordnes og styres langt mer målrettet enn det vi har klart til nå.

Jeg mener det er særlig tre områder som er spesielt viktige: Vi må øke verdiskapningen av norsk forskning gjennom mer offentlig/privat samarbeid og etablere mer næringsliv, vi må øke omfanget av kliniske studier og vi må skape et attraktivt marked for nye innovasjoner.

I industrien ser vi allerede positive virkninger av HO21. Vi opplever at det har blitt mer legitimt med møteplasser mellom industri og det offentlige. I forrige uke ble jeg for eksempel invitert til strategiseminaret til klinisk institutt 2 på Universitetet i Bergen. Det er svært positivt. Vi trenger mer samarbeid og partnerskap mellom industrien og det offentlige for å nyttiggjøre all den gode forskningen som gjøres i Norge. Cirka 8 milliarder av våre skattekroner går til medisinsk og helsefaglig forskning, og vi må sørge for at norske pasienter får noe igjen for disse pengene. Det kan ikke være slik at flertallet av norske forskningsprosjekter kun har som mål å bli publisert. Vi må bruke flere av disse til å skape bedre helse og flere arbeidsplasser.

Et av de ti satsningsområdene til HO21 er bedre klinisk behandling. Et stort antall kliniske studier i Norge er viktig for norske pasienter. Det gir dem tidlig tilgang til innovativ og livreddende behandling, ofte 5-6 år før de blir innført på vanlig måte. I noen tilfeller kan en klinisk studie være pasientens eneste behandlingstilbud. Kliniske studier er også viktig for helsepersonell. Det sikrer dem kunnskap om ny teknologi og nye behandlingsmetoder. Denne kompetansen styrker pasientsikkerheten og bidrar til å opprettholde kvaliteten på helsetjenesten.

I 2014 fikk Legemiddelverket og Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) 124 søknader om kliniske legemiddelstudier. Legemiddelindustrien står bak de fleste studiene, bare én av tre kommer fra ikke-kommersielle institusjoner. For å øke antall kliniske studier må det være attraktivt for helsetjenesten å delta i dem. Vi må bygge en kultur for tverrfaglig forskningssamarbeid, og innovasjonsarbeid må meritteres i lønn og karrierevei. Politikerne må sørge for at det er meritterende å drive med klinisk forskning, og de må måle helseforetakene på deltakelsen.

Helse- og omsorgssektoren har utfordringer som krever bedre ressursutnyttelse, høyere effektivitet og ikke minst nye og bedre tjenester. HO21 mener ny teknologi og produktutvikling vil være avgjørende for å møte nye krav, opprettholde kvaliteten på helsetjenesten samt møte folks forventninger om gode velferdstjenester og god behandling. For å få til dette er vi nødt til å bedre ta i bruk innovasjonene som kommer på markedssiden. Norge må ta samfunnsansvar. Vi må være med på forskning og utvikling og raskt kunne ta i bruk innovasjoner - ikke minst de som norske selskaper kommer med. Det er politikernes oppgave å legge til rette for gode metodevurderings- og implementeringssystemer i Norge, slik at norske pasienter får tilgang til innovasjoner som gir medisinske gjennombrudd. Dette blir viktig politikk i årene som kommer, og jeg gleder meg til å følge utviklingen