Helseinnovasjon: Fem muligheter og fem hindringer

Under helsetalen ved Drammen sykehus i januar ga helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) sitt styringsbudskap til sektoren: Målet er en sammenhengende helse- og omsorgstjeneste tilpasset folks hverdag med korte ventetider, bedre digitale løsninger og økt valgfrihet.

En mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste forutsetter at helsepersonell bruker mer tid på pasienter og eldre, og at fagfolk opplever tillit, mestring og eierskap. Dette skal samlet gi en friskere befolkning og bedre beredskap i Norge og globalt, understreket statsråden.

Kommunene må styrkes

Utfordringsbildet er godt kjent: Flere eldre og færre yrkesaktive vil øke presset på helsetjenesten i årene fremover. Presset på de kommunale tjenestene blir enda større enn på sykehusene. Løsningene må finnes i kommunene.

Som direktører i spesialisthelsetjenesten er det vår oppgave å bidra til at én samlet helse- og omsorgstjeneste lykkes. Det krever at vi løfter blikket utover egen sektor. Personellmangel berører flere områder enn helsetjenesten. Beredskap må planlegges for ulike scenarier.

Samtidig forventer pasienter og pårørende mer enn tidligere. De har mer informasjon tilgjengelig, og må i større grad ses som ressurser. Sykehusene må støtte kommunene tettere og samarbeide bedre på tvers. For å få til dette er vi helt avhengige av å innovere, både i måten vi tilbyr helsetjenestene på, men også i teknologien vi benytter 

Oppgavedeling og helsedata

Vi trenger både nye produkter og nye måter å levere helsetjenester på. Gode løsninger kan frigjøre tid for helsepersonell og redusere ventetider. En ny oppgavedeling mellom profesjoner blir sentral.

Brukere, pårørende og frivilligheten er partnere, og en viktig del av løsningen. De må involveres sterkere, og helsedata må brukes målrettet.

Vi må våge å ta i bruk ny teknologi, og teste ut nye måter å jobbe sammen på og levere tjenester på. Erfaring skaper ny innsikt. Når noen lykkes, må resten følge etter: Å være en god nummer to, er også en suksess.

Hva hindrer helseinnovasjon?

I dag er flere forhold til hinder for innovasjon i helse- og omsorgstjenesten:

1) Driftsfokus i sykehusene gir lite kapital og lederkraft til utvikling og endring

2) Det handler om liv og helse - risiko ved gamle løsninger vurderes lavere enn risiko ved nye

3) Ubalanse mellom teknologioptimisme og praktisk gjennomføringsevne

4) Siloer i finansiering, fag og forvaltning

5) Innkjøpsprosesser som favoriserer store, etablerte aktører

Forebygging og riktig ressursbruk

Pasienter og brukere ønsker økt deltakelse i egen behandling, og ny teknologi åpner for nye muligheter. Digital hjemmeoppfølging er allerede godt i gang mange steder.

Kunstig intelligens (KI) vil spille en sentral rolle fremover. Fremtidens vinnere vil være de som lærer best med KI. Det handler om å identifisere mønstre i data, forutsi sykdomsutvikling, og ta bedre, raskere beslutninger.

Det menneskelige vil om mulig bli enda viktigere, og ressursene må fordeles og brukes der det har størst betydning.

Arbeidet mot overbehandling og -diagnostikk blir avgjørende for en bærekraftig helsetjeneste. «Gjør kloke valg», helseatlasene og «60-30-10»-tenkningen gir viktig innsikt og retning for riktigere bruk av ressursene.

Hva skal til for å lykkes?

Følgende fem områder blir viktige for å lykkes med helseinnovasjon hos oss på offentlig side:

1) Nasjonal prioritering med klare mål

2) Innovasjon som en hovedoppgave på linje med forskning og pasientbehandling

3) Mekanismer for skalering

4) Nasjonal oversikt over tilgjengelige løsninger

5) Lokale, tverrfaglige innsatsteam som følger innovasjoner hele veien inn i drift

Ingen oppgitte interessekonflikter