Gates mener nye vaksiner snart kan produseres til hele verden i løpet av tre-fire måneder

Dagens Medisin og tre andre medier møtte tirsdag formiddag Bill Gates til et felles intervju ved Hotel Continental i Oslo sentrum.

Der snakket han blant annet om global helsesikkerhet og hvordan Bill & Melinda Gates Foundation jobber med dette.

– Det er viktig å erkjenne at verden er ekstremt urettferdig, og covid-vaksiner ville ikke engang være på topp 50-listen over urettferdige ting innen helse, sa han.

Bill Gates i Norge: –Hvis du bryr deg om barns liv, vil du jobbe med smittsomme sykdommer

Dagens Medisin har møtt Bill Gates i Oslo.

Dette begrunnet Gates med at antall dødsfall på grunn av urettferdig distribusjon av vaksiner, viste seg å være mindre enn fryktet, fordi dette er en sykdom som primært rammer eldre mennesker.

Grunnleggende primærhelsetjenester

– Dødsfallene er svært konsentrert, og 90 prosent av dødsfallene skjer blant eldre mennesker. Og fordi mange afrikanere jobber utendørs, var byrden mindre enn antatt der, med unntak av Sør-Afrika, sa Gates.

Han håper pandemien har minnet folk på at et myggnett til ti dollar og meslingvaksiner er ting vi allerede har, og at det er ekstremt urettferdig at vi ikke har nok penger til å kjøpe og tilby grunnleggende primærhelsetjenester til alle.

– Jeg håper pandemien økte bevisstheten om at likeverdighet og helse er viktig. Helseulikhet blir ikke diskutert på samme måte som klimaendringer, som har mange møter dedikert til temaet. Jeg er på noen av dem, men ikke alle. Jeg tror ingen rekker å være på alle. Antallet som dør av klimaforandringer i verden, er ikke én prosent av de som dør som følge av globale helseulikheter. Det er ikke i den sammen ligaen en gang, sa Gates.

– Må produseres i hele verden

– Rike land vil alltid stå først i køen, sa Gates om tilgangen til vaksiner.

Han sa videre at Kina lager vaksiner til seg selv, men at for å oppnå likeverdighet må vaksiner produseres i hele verden.

– Afrikanske og indiske produsenter må støttes. Det jobber vi med, sa Gates.

Han tror at når systemer er designet for å produsere vaksiner til hele verdens befolkning, vil det være mulig å produsere nye mRNA-vaksiner for å bekjempe nye pandemier – som dekker verdens behov – i løpet av tre til fire måneder. Derfor finansierer Gates Foundation bygging av vaksinefabrikker.

Ha la imidlertid til at det som virkelig skilte hvordan land håndterte pandemien, var hvordan de brukte diagnostikk for å få kontroll over situasjonen.

– Grunnen til at Australia hadde en sjettedel av tilfellene per innbygger, sammenlignet med USA, var hvordan de brukte diagnostikk. Vi må også finansiere diagnostikk, ikke bare for framtidige pandemier, men også for tuberkulose, sa Gates.

– Fylte et tomrom

- Er det noe man har lært av covid er det at når stater, forskningsmiljøer og privat næringsliv går sammen, kan man løse store globale utfordringer på rekordtid. Det gjelder at man har forståelsen av at dette er en snikende krise som vil bli større om vi ikke agerer raskt.

Det sier Erlend Grønningen, styreleder i Leger uten grenser, til Dagens medisin.

- På nittitallet var det ikke mange andre som brydde seg, vaksiner hadde gått fra å være et offentlig ansvar, til at ikke så mange brydde seg. Da fylte Gates stiftelse et tomrom og har vært avgjørende for å sikre finansiering av vaksinasjonsprogrammer i fattige land i verden, sier han.

Samtidig er Leger uten grenser kritisk til flere ting.

– Man har kjøpt vaksiner av store legemiddelselskaper fremfor å kjøpe av mindre produsenter, i tillegg er de beskyttet med patentrettigheter.

Han mener at frislipp av teknologi og deling av informasjon ville ført til at man kunne produsere flere vaksiner raskere.

- Under covid har hemmelighold av vaksinepriser vært normen, også i Norge. Åpenhet knyttet til pris er en forutsetning for norsk bidrag i vaksinasjonsarbeidet. Det har stor betydning for å kunne gjøre gode prioriteringer og vurderinger, spesielt i lavinntektsland, sier Grønningen.

Norsk Folkehjelp jobber for en mer rettferdig fordeling av medisiner og vaksiner, slår generalsekretær Henriette Killi Westhrin fast.

– I Norges statsbudsjett har penger blitt satt av i bistandsdelen til vaksineforskningen, men som vi vet fra forrige pandemi så var det land som Norge som fikk først og flest vaksiner, og avsatte bistandskroner til vaksineforskning gagner derfor i praksis rike industriland. Dette burde derfor etter vår mening ikke være finansiert over bistandsbudsjettet, sier hun.

KI kan bistå

Gates sa tirsdag formiddag at selv om kunstig intelligens (KI) er på et tidlig stadium, vil vi de neste årene oppleve datamaskiner som kan lese og skrive. Dette er noe Gates stiftelse ønsker å bruke innen legemiddelforskning for å utvikle vaksiner mot for eksempel malaria eller HIV.

– I de landene vi jobber i, møter de fleste menneskene aldri en lege i livet sitt, så de får ikke god helseveiledning. Dette er også et område der vi ønsker å bruke teknologien, sier han.

Han legger til at de også ser på muligheten til å bruke KI innen utdanning, for eksempel som en virtuell mattelærer som kan engasjere mange barn og unge.

– Det er en tidlig fase, men de KI-ene som vil dukke opp de neste tre eller fire årene vil hjelpe oss innen helse og utdanning, sier Gates.