Kritiske til å avvikle Fritt behandlingsvalg

En rapport som ble bestilt av tidligere helseminister Bent Høie (H), konkluderer med at Fritt behandlingsvalg er lite effektiv. Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) vil skrote ordningen. To av klinikkene som tilbyr tjenester i regi av FBV, mener imidlertid at kritikken er ubegrunnet.

Lars Kristian Gullestad, spesialist i allmennmedisin og daglig leder ved Colosseumklinikken medisinske senter på Majorstua, ser det han betegner som store mangler ved rapporten, som at forskerne i hovedsak har intervjuet pasienter innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusmiddelbehandling.

Gullestad mener dermed at rapporten ikke er overførbar til somatiske undersøkelser og behandlinger.

– Denne ordningen gjør at alle kan få behandling raskt – og til en billig penge. Jeg frykter at useriøse aktører presser prisen så langt ned at det går på bekostning av kvalitet dersom dette skal ut på anbud, tilføyer Gullestad, som viser til at mens det hos Colosseumklinikken kan være snakk om dager ventetid, er det hos mange helseforetak i Norge en ventetid på flere uker – og i noen tilfeller år – for de samme undersøkelsene.

I dag er det Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) som refunderer legene som står for Fritt behandlingsvalg, etter forhåndsdefinerte satser.

Les også: Usikker fremtid når Fritt behandlingsvalg avvikles

– Relativt dyr ordning

Oddvar Martin Kaarbøe, hovedforfatter bak rapporten om Fritt behandlingsvalg, bestilt av tidligere helseminister Høie, sier evalueringen omhandler alle fagområdene, også somatikk.

– En viktig konklusjon er at Fritt behandlingsvalg innenfor somatikk ikke har greid å sette press på de offentlige sykehusene, slik at det har bidratt til lavere ventetid hos de offentlige sykehusene.

Han forteller at selv om intervjuene i undersøkelsen hovedsakelig er gjort med pasienter innen psykiatri og rusmiddelbehandling, viser de at det har vært viktig med Fritt behandlingsvalg for mange av dem.

Resten av rapporten er imidlertid basert på konsekvensene av ordningen.

– De som gikk til privat behandling, fikk kortere ventetid. Men det førte ikke til at de som var igjen i det offentlige, fikk kortere ventetid. Da blir det en relativt dyr ordning for de få pasientene som får behandling i det private helsevesenet, sier Kaarbøe.

Helseminister Kjerkol: – Vi prioriterer dere som er i den offentlige helsetjenesten

Sykehusene sender henvendelser

Intensjonen bak Fritt behandlingsvalg-ordningen er at pasienten selv kan velge et annet behandlingssted dersom helseforetaket pasienten er tilknyttet, har lange ventetider. Dette skjer etter at pasienten har blitt henvist av fastlege til spesialist, og spesialisten på sykehuset har bekreftet at utredningen er nødvendig.

Gullestad ved Colosseumklinikken mener likevel at det i realiteten er sykehusene som i de aller fleste tilfellene sørger for at klinikkene får henvendelser.

– For eksempel kan en koordinator ved hjerteavdelingen få beskjed om at kapasiteten er sprengt, og dermed ringe rundt til pasienter og spørre om de heller vil komme til oss, sier Gullestad.

Han understreker at undersøkelsen som gjennomføres hos dem, er helt tilsvarende den på sykehuset. I mange tilfeller er det dessuten det samme personalet, sier han.

Mister retten til biverv

Slik er det også ved Moloklinikken. Kardiolog Lars Øivind Krafft Sande tror ikke at kapasiteten i det offentlige vil øke, selv om FBV legges ned.

– Ap ønsker dessuten å ta bort retten til bierverv. Om de skal lyse ut anbud, betyr det at de legene må si opp jobben ved sykehusene, sier han.

I dag har leger som jobber i det offentlige, mulighet til å ta imot pasienter i privat praksis selv om de har en jobb i det offentlige. Dette gjøres av mange som en bijobb. Også denne ordningen ønsker regjeringen å avskaffe.

Summen av alt dette er at både Gullestad ved Colosseumklinikken og Krafft Sande ved Moloklinikken er bekymret for deres pasienters fremtid. I tillegg er de bekymret for det totale tilbudet som vil være tilgjengelig.

Millionutgifter

Colosseumklinikken har, ifølge Gullestad, hatt millionutgifter ved etableringen av FBV-tilbudet. Lokalene har blitt oppgradert, utstyr har blitt kjøpt inn eller leaset, og over 50 ansatte er tilknyttet klinikken i ulike stillingsbrøker. Til sammen er det snakk om rundt ti årsverk som jobber med FBV-pasienter.

– Er dere store nok til å konkurrere dersom dette skal ut på anbud?

– For vår del handler det om overlevelse. Vi må gjøre det vi kan gjøre. Det som dessverre har blitt konsekvensen, er at vi nå er redde for at vi må posisjonere oss mot det private markedet. Vi forsvinner ikke, men det kan hende at vi kun kan tilby tjenester til dem som kan betale for det, svarer Gullestad.

Krafft Sande ved Moloklinikken stemmer i:

– Vår klinikk vil eksistere videre. Vi mister en inntektskilde, men har tre solide avtalespesialister og jobber med å bygge et tilbud mot det private og forsikringsmarkedet, sier han.

Krafft Sande er den eneste ved klinikken som jobber i full stilling med FBV-pasienter, men flere andre er tilknyttet i mindre stillinger.

Her kan du lese Dagens Medisins saker knyttet til Fritt behandlingsvalg

– Skal gjøre det forsvarlig

Dagens Medisin har videreformidlet legenes bekymringer til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).

Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) svarer på vegne av regjeringen. Han har ikke svart på direkte spørsmål om hva regjeringen tenker om kapasiteten dersom både FBV forsvinner, og muligheten for å ha bierverv innskrenkes. Han skriver imidlertid i en epost:

«Vi skal gjøre dette på en forsvarlig måte. Vi vil legge vekt på hensynet til pasientene som er under behandling hos Fritt behandlingsvalg-leverandører, særlig de som har langvarige behandlingsforløp. Dette gjelder først og fremst innen rusbehandling, psykisk helsevern og rehabilitering. Derfor har vi allerede gitt sykehusene beskjed om at dette vil komme, så de har tid til å starte den gode dialogen med aktøren».

Han skriver videre at regjeringen har lovet et oppgjør med privatisering og markedstenking i helsesektoren, og at de derfor vil fjerne Fritt behandlingsvalg.

«Fortsatt valgmuligheter»

Bekeng understreker imidlertid at de ikke vil fjerne pasientenes rett til å velge behandlingssted. De vil fortsatt kunne velge mellom offentlige tilbud, eller private aktører som har en avtale med de regionale helseforetakene.

«Departementet går ikke inn i enkeltavtaler, men på generelt grunnlag vil jeg si at aktører som i dag leverer tjenester gjennom godkjenningsordningen i Fritt behandlingsvalg, kan gå i dialog med de regionale helseforetakene for å informere om sitt tilbud og forhøre seg om fremtidige anbudskonkurranser», skriver statssekretæren.

Krafft Sande ved Moloklinikken og Gullestad ved Colosseumklinikken mener begge at dette er en håpløs løsning.

– Det er jo de samme private leverandørene som vil inngå disse avtalene, men nå må sykehusene selv administrere det, sier Gullestad.

Avventer føringer

De samlede refusjonene for somatiske tjenester som blir levert gjennom godkjenningsordningen, har siden 2015 utgjort til sammen 240 millioner kroner. Til sammenligning utgjør samlet kjøp av somatiske tjenester fra private om lag fem milliarder kroner i året, bare i Helse Sør-Øst RHF (HSØ).

Viseadministrerende direktør Jan Frich i HS, er i gang med å kartlegge omfanget av FBV-aktivitet i regionen. RHF-et avventer nå ytterligere avklaringer og føringer fra nasjonale myndigheter.

I en epost til Dagens Medisin skriver Frich:

«Helse Sør-Øst RHF vil sørge for at pasientene får oppfølgingen og behandlingen de har behov for i forbindelse med avviklingen av FBV-ordningen.»

På oppfølgingsspørsmål om hvordan en avvikling av FBV vil påvirke kapasitet og ventelister, svarer direktøren:

«Tverrfaglig spesialisert rusbehandling, som utgjør en stor andel av Fritt behandlingsvalg, er det tjenesteområdet med lavest ventetid. Vi går nå i gang med å analysere omfanget av tjenester innen ordningen for Fritt behandlingsvalg, blant annet innen somatikk. Det er for tidlig å si noe om hvordan en eventuell avvikling vil påvirke ventetider.»

FBV-ordningen

• Fritt behandlingsvalg (FBV) har siden 2015 gjort det mulig for pasienter å velge private utredelser og behandlinger innenfor psykiatri, rusbehandling og somatikk. Hensikten var å redusere ventetider, øke valgmulighetene til pasientene og å sørge for mer effektive offentlige sykehus. Helfo har refundert kostnadene ved å sende pasienter til privat behandling under ordningen.
• Over 60.000 pasienter har blitt behandlet privat under ordningen siden oppstart, hvor de fleste har fått behandling innen somatikk. De største utgiftene har imidlertid vært innenfor rus og psykiatri, ettersom det ofte krever lengre behandlingsløp.
• Allerede før valget i fjor høst, ønsket Arbeiderpartiet, med den gang helsepolitisk talsperson Kjerkol i spissen, å avvikle ordningen.
• Den forrige helseministeren, Bent Høie (H), bestilte dessuten en rapport om ordningen. Den var knusende, og konkluderte blant annet med at FBV i liten grad har «[…] bidratt til å realisere målene om reduserte ventetider og mer effektive sykehus.»
• Evalueringen er gjort av forskere ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi (Heled), Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf), Universitetet i Oslo og Norwegian Research Centre (NORCE) Samfunn.