MISTER TILBUDET: Daglig leder Cathrine Seim i WeCare Omsorg sier at en nedlegging av ordningen helt klart vil føre til økonomiske tap, men først og fremst tenker hun på pasientene som mister et unikt tilbud.

Foto: Vidar Sandnes

Usikker fremtid når Fritt behandlingsvalg avvikles

– Vi har 65 fantastiske ansatte som nå selvfølgelig er redde for at ordningen skal avvikles – og at de mister jobben sin hos oss, sier daglig leder Cathrine Seim i WeCare Omsorg.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Regjeringen vil avvikle godkjenningsordningen i Fritt behandlingsvalg (FBV) fra 2023. Dette varslet helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) i sin første sykehustale.

– Fryktelig trist
Cathrine Seim, daglig leder i WeCare Omsorg AS påpeker at regjeringen gikk til valg på å fjerne denne ordningen.

– Men etter valget har det vært helt stille rundt dette, helt til helseministeren nylig informerte om at ordningen skulle avvikles allerede i 2023. Dette synes vi er spesielt, og ikke minst fryktelig trist, sier hun.

Selskapet har avdelinger på Sotra og i Levanger og lever av inntektene de får fra FBV-pasienter og personer med helseforsikring. Seim forteller at de startet opp klinikkene fordi de hadde et genuint ønske om å skape et nytt og annerledes konsept innen psykisk helse og rus.

– Vi ville bort fra lange hvite sykehusganger, og heller erstatte dem med rom og lokaler som gjør deg godt. Det er en tanke bak at vi valgte å leie et hotell for å bruke det som klinikk. Vi gir det lille ekstra for våre pasienter, og vi opplever at responsen fra pasienten er at dette er noe de ikke har møtt i det offentlige før.

Hun sier at nettopp dette har vært så fint med Fritt behandlingsvalg: – At pasientene kan få lov til å komme til et annet type behandlingssenter, som kanskje passer dem bedre – på statens regning. Det er en inkluderende ordning som sørger for at alle har rett til å velge, uavhengig av størrelsen på lommeboka.

Økonomisk tap
Seim forklarer at de har investert mye tid og penger for å få til et godt tilbud til pasientene.

– Det er klart at dersom dette legges ned, vil det føre til økonomiske tap, men det viktigste er jo at pasientene mister et unikt tilbud. Fritt Behandlingsvalg er en rettighet pasientene har i dag, og vi er ganske overrasket over at de vil fjerne en slik rettighet.

Hun forteller at de gjerne skulle ha fått mer informasjon. 

– Slik at vi kan ta de grep som eventuelt trengs.

Siden oppstart i mai 2021 har WeCare Omsorg hatt 90 pasienter til behandling. Tilbudet består av et tverrfaglig team som tilbyr individuell behandling samt gruppeterapi. 

– Vi har flere ulike grupper, blant annet ACT-gruppe, traumestabiliserende gruppe og gestaltgruppe. I tillegg har vi undervisning. Vi har fokus på godt, sunt kosthold med egne kokker på klinikken, og vi har et stort og variert aktivitetstilbud: Alt fra yoga til kajakkpadling, fisking og isbading.

Avklaring  
Seim sier at de ønsker å være et supplement til det offentlige helsevesenet. 

– Vi ønsker å spille på lag og samarbeide, bidra til god behandling til pasientene og bidra til med å få ventetiden ned. Også håper vi at den nye regjeringen ser at de trenger oss, og at vi finner en ordning som gjør at vi kan få fortsette det gode arbeidet som gjøres.

– Det er jo mange som blir rammet av dette – både pasienter og ansatte. Derfor er det viktig for oss å få en avklaring på hva som skjer videre innen Fritt behandlingsvalg. 

FLERE FIKK HJELP: Tor Anders Perlestenbakken forteller at de kunne redusere ventetidene og behandle flere pasienter gjennom Fritt behandlingsvalg.  Foto: Privat

– Redusert tilbud
– Vi kunne redusere ventetidene og behandle flere pasienter gjennom Fritt behandlingsvalg, sier klinikksjef Tor Anders Perlestenbakken ved Fekjær psykiatriske senter. Han forteller at selv om de har avtale med Helse Sør-Øst, kan avvikling av ordningen føre til redusert tilbud også hos dem.

Han sier at de har trygghet i den forstand at bærebjelken i behandlingstilbudet ved Fekjær er avtalen med Helse Sør-Øst. Fritt behandlingsvalg er et supplement.

– Konsekvensene for pasientene er først og fremst lengre ventetid. I dag er det omtrent tre–fire måneder ventetid. Med en avvikling av ordningen vil ventetiden i alle fall doble seg, kanskje opp mot ett års ventetid. 

Perlestenbakken forteller at de har trappet opp med flere ansatte.

–  Når vi har flere plasser, kan vi ha flere fagfolk og vi har sørget for å bruke ordningen til å få flere spesialister, psykologer og psykiatere enn den opprinnelige bemanningen.

Med Fritt behandlingsvalg kan de utnytte «restkapasiteten» ved institusjonen for å redusere ventetiden, påpeker klinikksjefen.

– Vi vil få mindre budsjett og må redusere tilbudet, først og fremst antallet behandlingsplasser. Konsekvensen er at færre blir lagt inn og færre får hjelp.

Klinikksjefen sier de er spent på hva avviklingen i praksis innebærer.

–  Dersom ordningen avvikles uten noen alternativer, vil det innebære et betydelig dårligere tilbud for pasientene. En ren avvikling er jo et dårligere tilbud for pasientene – og færre behandlingsplasser til en sårt tiltrengt gruppe.

Mestringsfølelse
Klinikksjefen forteller at det er stor pågang til behandlingsplassene de har. Godkjenningen til Fritt behandlingsvalg gir mulighet for innleggelser fra hele landet.

– DPS søker om behandling ved Fekjær fordi det er et annet tilbud enn det ordinære DPS-tilbudet. Pasienter som har forsøkt det ordinære tilbudet, men som ikke oppnår ønsket effekt, søkes ofte til Fekjær fra lokalt DPS eller annen spesialisthelsetjeneste.

Han forklarer at Fekjær tilbyr flere aktiviteter, mer aktiv miljøterapi og trening på endringer i hverdagen enn DPS-avdelinger tilbyr.

– Pasientene skal få brukt sine ressurser, oppleve å mestre oppgaver, få karriereveiledning og skoletilbud. De skal få en varig endring og bedring av sine vansker etter å ha vært på Fekjær.

Perlestenbakken forteller at enkelte pasienter kommer dit med rusproblematikk – og et ønske om å komme seg ut av miljøet sitt.

Et annet fokus
På Fekjær beskriver han at pasientene kan få aktiv miljøtrening samtidig som vanlig psykiatrisk behandling. 

– Døgninstitusjoner i det offentlige er ofte én korridor, og man får ikke det samme fokuset på det «friske» som pasientene får her. Behandlingen innebærer samtaleterapi, gruppeterapi med ordinære samtaleteknikker, samtidig som en tilrettelegger for et godt behandlingsmiljø blant, og mellom, pasientene. Alle øver på å mestre, samtidig som en bearbeider det vanskelige og trener på endring gjennom samtale og terapi. Pasientene får nye erfaringer og mestringsstrategier omkring det de selv opplever som vanskelig i livet sitt.

Skoletilbudet er innpasset i behandlingstilbudet. Pasientene får spørsmål om hva de vil videre i livet, karriereveiledning – og snakker om hva de ønsker å bruke livene sine på.

50 pasienter
– Vi følger med i mediene og får ikke noe annen info enn det som står der. Vi har god dialog med Helfo og Helse Sør-Øst, men en eventuell avvikling av ordningen er politisk styrt, sier klinikksjefen.

Med Fritt behandlingsvalg får pasienter med store vansker flere alternativer å velge mellom, understreker han.

– Når noe skal bort, hva skal komme isteden? Vil det blir flere avtaleplasser med de regionale helseforetakene?

Når avviklingen blir et faktum, sier Perlestenbakken at de plassene som i dag er innenfor Fritt behandlingsvalg, burde gå gjennom avtalen med Helse Sør-Øst.

– Nå er det snakk om ti plasser som vi benytter oss av gjennom FVB-ordningen.

Han utdyper at en gjennomsnittlig innleggelse varer i to–tre måneder.

– Gjennom ordningen har vi ti pasienter flere innlagt til enhver tid. Det vil si at i alle fall 50–60 pasienter ekstra får døgninnleggelse og behandling hvert år hos oss gjennom Fritt behandlingsvalg.

– Dersom ordningen avvikles, må antallet behandlingsplasser bli tilbudt gjennom Helse Sør-Øst, eller andre regionale helseforetak, slik at det går inn i de ordinære anbudsrundene som de regionale helseforetakene har.

Powered by Labrador CMS