Styremøtet i Finnmarkssykehuset ble mandag holdt over Teams. Der besluttet styret å frede intensivklinikken ved Kirkenes sykehus.

Freder intensivklinikken – foreløpig

Styret i Finnmarkssykehuset freder akutt- og intensivklinikken ved Kirkenes sykehus frem til styret får behandlet en konsekvensutredning om å ta ned intensivnivået.

Publisert Sist oppdatert

Styret i Finnmarkssykehuset har mandag fredet akutt- og intensivklinikken ved Kirkenes sykehus frem til neste styrevedtak om saken.

Det gjør styret for å få ro rundt saken, og for å dempe spekulasjoner om klinikkens framtid både internt og i mediene.

–Det har vært mye i mediene om saken, og ulike oppfatninger om hva som er fakta og hva som er riktig historikk, sa styremedlem Guro Brandshaug.

Saken var oppe som en orienteringssak for styret. Harald Gunnar Sunde ,medisinsk fagleder i Finnmarkssykehuset, orienterte om historikken for intensivklinikken på Kirkenes sykehus.

– Nå har vi grunnlag for å ha en felles virkelighetsforståelse, sa Brandshaug.

Bemannet utover budsjettene

I Sundes orientering tok han for seg hvordan akutt- og intensivklinikken over tid har vært bemannet utover det budsjettene egentlig legger opp til. I 2008 ble det bestemt at klinikken skulle operere på et såkalt «Nivå 1», med et budsjett på 34,8 stillinger. I praksis har imidlertid klinikken operert på noe som ligner på «Nivå 2».

På nivå 1 har det vært lagt opp til at pasienter som trenger respirator, kan bli lagt i det, før de sendes videre til et nivå 2-sykehus. I Kirkenes har de imidlertid operert slik at pasientene kunne ligge lengre på respirator om nødvendig.

For å være på dette nivået, har de fram til 2018 hatt seks ekstra stillinger for å opprettholde dette nivået, Fra 2019 har de hatt mellom 15 og 24 ekstra stillinger, sammenlignet med budsjettert antall stillinger.

I praksis betyr dette at Kirkenes sykehus har hatt en større minimumsbemanning på akutt- og intensivklinikken enn de egentlig har hatt budsjett til. Fram til 2018 var minimumsbemanningen to sykepleiere på intensiv sengepost til enhver tid.

15 millioner ekstra

I 2019 fikk sykehuset en såkalt §33-melding, hvor en pasient fikk akutt forverring, samtidig som det var fullt på intensiven.

Pasienten skulle så overføres til UNN i Tromsø, men på grunn av dårlig vær ble ambulanseflyet betydelig forsinket. Da flyet landet, var pasienten for dårlig til å bli transportert, og døde.

Etter dette besluttet sykehuset å øke minimumsbemanningen fra to til tre, for å unngå tilsvarende hendelser, redusere innleie og for å bedre arbeidsforholdene til de ansatte. Dette til tross for at det ikke var budsjett til dette.

Under pandemien økte bemanningen til fire.

Samtidig kom stortingsvedtak 577 i mai 2020, hvor Stortinget ber regjeringen om å øke intensivnivået ved Kirkenes sykehus til nivå 2.

Én sykepleierstilling koster sykehuset om lag én million kroner i året. For å oppfylle kravene i stortingsvedtaket må de ha 15 stillinger utover de 34,8 som er budsjettert for. Dermed tilsvarer merforbruket ved å opprettholde tilbudet cirka 15 millioner kroner i året, kontra budsjettert, ifølge Sunde.

Freder klinikken

I utgangspunktet var innstillingen fra konstituert direktør Vivi Brenden Bechi Finnmarkssykehuset, at styret kun tok informasjonen til orientering. Men med orienteringen fra Sunde i mente, kom styremedlem Brandshaug med et forslag til vedtak, som sier at akutt- og intensivklinikken fredes frem til styret fatter et nytt vedtak.

Det nye punktet ble enstemmig vedtatt og lyder:

  • Styret viser til vedtak på styremøtet 14 desember vedrørende konsekvensutredning for nedtak av intensivnivå på Kirkenes sykehus. Styret ber administrasjonen følge opp vedtaket til styrets behandling på styremøtet 29. mars 2023 med de avklaringer og utredninger som foreligger.
  • Styret påpeker at nåværende bemanning av intensiv- og akuttmottak på Kirkenes sykehus skal opprettholdes så lenge det ikke foreligger annet styrevedtak i saken.
  • I forbindelse med konsekvensutredningen ber styret administrerende direktør og styreleder om å følge opp Helse Nord for avklaringer rundt beredskapsnivået på Kirkenes sykehus, dette jamfør stortingsvedtak 577, 14. mai 2020, samt Helse Nords vurdering av nødvendig akuttberedskap i Øst-Finnmark også sett i et sikkerhetspolitisk perspektiv. Helse Nord antydet i styremøtet 23. februar 2023 prioritering av hurtig avklaring i vurderingen av akuttberedskap i Kirkenes sykehus. Styret i Finnmarkssykehuset anmoder derfor Helse Nord om tilbakemelding til Finnmarkssykehusets styremøte den 29. mars 2023.
Powered by Labrador CMS