Forvirring om nøkkelhull-merker

Åtte av ti savner informasjon om hva matmerkene, som nøkkelhull, betyr. Annenhver av dem som ble spurt i en forbrukerundersøkelse, lar seg forvirre av merkingen.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.


Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartement (HOD) gjennomført en undersøkelse om forbrukernes syn på merking i form av symboler og forenklede merkesystemer på produkter i dagligvarehandelen. 
Målet har vært å finne ut om merkene er til hjelp for forbrukerne – eller om de virker forvirrende. Mye tyder på at merkingen oppleves forvirrende, selv om den også er til hjelp.
Vil følge opp
For riktignok mener syv av ti at merking ved symboler og forenklede merkesystemer gjør det lettere å velge matvarer, men hele åtte av ti savner informasjon om hva de ulike merkene betyr. Over halvparten gir uttrykk for at de blir forvirret av merkene.

Flere av departementene som har samarbeidet om spørreundersøkelsen, kommer til å følge opp dette, melder HOD.
Skeptiske
Rapporten fra Sifo viser at tilliten er høyest til de offentlige merkene og at noen forbrukere er skeptiske fordi produkter som oppfatters som usunne, for eksempel noen typer ferdigpizza, likevel har fått nøkkelhullsmerke.
Nøkkelhullet kan brukes på produkter som er sunnere enn andre produkter innenfor samme kategori.
Info-kampanje
Helsemyndighetene har nå satt i gang en informasjonskampanje om Nøkkelhullet.

– Målet med kampanjen er å gi forbrukerne større kunnskap om Nøkkelhullet og kostrådene, og dermed øke tilliten til nøkkelhullsordningen, uttaler helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
Opprydding
Sifo-rapporten er et ledd i oppfølgingen av to oppdrag Stortinget har gitt regjeringen; å rydde opp i reglene for matmerking og lage en oversikt over alle offisielle forbrukerrettede merkeordninger.
Regjeringen vil arbeide videre med dette, og vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte, ifølge HOD. 

Powered by Labrador CMS