Forsvarsløse mot biovåpen
Trusselen øker, men svakheter ved sykehus og annen helsetjeneste gir Norge lav sivil beredskap mot biologiske våpen. - I dag kan kompetente personer gå i fryseboksen på et av landets mikrobiologiske laboratorier og stjele smittestoffer, sier beredskapsleder Preben Aavitsland ved Folkehelsa til Dagens Medisin.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Snart kan Stortinget snu opp ned på situasjonen: Innen 1-2 uker legges forslaget til forskrifter for Lov om helsemessig og sosial beredskap ut til høring. Det regjeringsoppnevnte Sårbarhetsutvalgets svartebok over manglende beredskap mot biologiske våpen vil trolig ligge på nattbordet til mange av stortingsrepresentantene de nærmeste ukene.
Her er noen av stikkordene som beskriver dagens situasjon:
- Usikrede farlige mikrober.
- Lav kompetanse hos helsepersonell.
- Ingen øvelser.
- Utilstrekkelige mengder medisiner, utstyr og vaksiner.
- Uklare ansvarsforhold. Bare få uker etter at forslaget til forskrifter for Lov om helsemessig og sosial beredskap er sendt til høring, får vi vite hva langtidsproposisjonen om Forsvaret mener skal være Norges fremtidige forsvar. Begge meldingene kan få store konsekvenser for helsevesenet. Forgiftninger
Ifølge Sårbarhetsutvalget bør lagrene av smittestoffer ved laboratoriene sikres bedre. I innstillingen av juli 2000 konkluderer utvalget med at Norge har lav sivil beredskap mot biologiske stridsmidler. - Bioterror kan være alt fra å spre en aerosol av miltbrannbakterier over Ullevål stadion under en landskamp, noe som krever ekstrem kompetanse, til forgiftning av mat i butikker eller vann i vannverkene. Det siste er langt det mest sannsynlige, sier beredskapsleder Aavitsland. Folkehelsa jobber nå med å forbedre meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS). Dataoverføringen fra de enkelte laboratoriene skal gjøres elektronisk, slik Sårbarhetsutvalget anbefaler. I tillegg tar instituttet initiativ for å bedre kompetansen om biovåpen blant kommunelegene. Store mangler
Ifølge Sårbarhetsutvalget bør norske leger læres opp til å oppdage og identifisere et angrep med biologiske stridsmidler. Kunnskap om våpnene bør dessuten inngå i opplæringsprogrammer i kommunene. Ved sykehusene bør angrep mebakteriebbbd biovåpen inngå i øvelser med jevne mellomrom. Folkehelsa er ikke kjent med at verken øvelser eller kriseplaner for slike angrep eksisterer i dag. Av rapporten fremgår det også at sykehusene mangler lagre av viktige legemidler, vaksiner og antitoksiner. Sykehusene har også for få avanserte behandlingsplasser. Vaksinerer alle
Det er umulig å vite hvor stor risikoen er for at biovåpen vil bli brukt i Norge. Mye tyder imidlertid på at sannsynligheten har økt. - Vaksine mot miltbrann er nylig gitt samtlige soldater og offiserer i det amerikanske forsvaret, og til medlemmer av statsadministrasjon og regjering, konstaterer Aavitsland. - I USA starter nå produksjon av koppevaksiner i meget stor skala. Sammen med pestbakterier og botulintoksin er miltbrannbakterier og koppervirus blant de mest fryktede biologiske våpen. - Kompleks trussel
Ifølge forsker Brynjar Lia ved Forsvarets forskningsinstitutt har angsten for bioterrorisme økt voldsomt det siste tiåret, fremfor alt i USA. - Bevilgningene til beredskap har i løpet av 1990-tallet gått opp med flere hundre prosent. Selv om det er knyttet stor usikkerhet til hvor stor trusselen egentlig er, har risikoen for bruk av biologiske våpen økt det siste tiåret. Angrep med biologiske våpen er mer sannsynlig enn atomvåpen, sier Lia. Forsker Geir Flikke ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) fremholder at beredskap nettopp er å være forberedt på en tenkt trussel. - Trusselbildet i 2001 er mer kompleks og utydelig enn for femten år siden. Dette må gjenspeile seg i beredskapen. Ved en krise skal samtlige samfunnsressurser, helsevesenet inkludert, mobiliseres. Betydningen av et slikt totalforsvar, mer enn diskusjoner om kvanta, bør prege den kommende debatten. Biovåpen - virkning og tiltak Tabellen viser noen av de mest fryktede biologiske agens som kan bli brukt av terrorister eller fiendtlige stater. Kilde: Medical Microbiology, Jawetz et.al 1989. Opphav:
- Lav kompetanse hos helsepersonell.
- Ingen øvelser.
- Utilstrekkelige mengder medisiner, utstyr og vaksiner.
- Uklare ansvarsforhold. Bare få uker etter at forslaget til forskrifter for Lov om helsemessig og sosial beredskap er sendt til høring, får vi vite hva langtidsproposisjonen om Forsvaret mener skal være Norges fremtidige forsvar. Begge meldingene kan få store konsekvenser for helsevesenet. Forgiftninger
Ifølge Sårbarhetsutvalget bør lagrene av smittestoffer ved laboratoriene sikres bedre. I innstillingen av juli 2000 konkluderer utvalget med at Norge har lav sivil beredskap mot biologiske stridsmidler. - Bioterror kan være alt fra å spre en aerosol av miltbrannbakterier over Ullevål stadion under en landskamp, noe som krever ekstrem kompetanse, til forgiftning av mat i butikker eller vann i vannverkene. Det siste er langt det mest sannsynlige, sier beredskapsleder Aavitsland. Folkehelsa jobber nå med å forbedre meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS). Dataoverføringen fra de enkelte laboratoriene skal gjøres elektronisk, slik Sårbarhetsutvalget anbefaler. I tillegg tar instituttet initiativ for å bedre kompetansen om biovåpen blant kommunelegene. Store mangler
Ifølge Sårbarhetsutvalget bør norske leger læres opp til å oppdage og identifisere et angrep med biologiske stridsmidler. Kunnskap om våpnene bør dessuten inngå i opplæringsprogrammer i kommunene. Ved sykehusene bør angrep mebakteriebbbd biovåpen inngå i øvelser med jevne mellomrom. Folkehelsa er ikke kjent med at verken øvelser eller kriseplaner for slike angrep eksisterer i dag. Av rapporten fremgår det også at sykehusene mangler lagre av viktige legemidler, vaksiner og antitoksiner. Sykehusene har også for få avanserte behandlingsplasser. Vaksinerer alle
Det er umulig å vite hvor stor risikoen er for at biovåpen vil bli brukt i Norge. Mye tyder imidlertid på at sannsynligheten har økt. - Vaksine mot miltbrann er nylig gitt samtlige soldater og offiserer i det amerikanske forsvaret, og til medlemmer av statsadministrasjon og regjering, konstaterer Aavitsland. - I USA starter nå produksjon av koppevaksiner i meget stor skala. Sammen med pestbakterier og botulintoksin er miltbrannbakterier og koppervirus blant de mest fryktede biologiske våpen. - Kompleks trussel
Ifølge forsker Brynjar Lia ved Forsvarets forskningsinstitutt har angsten for bioterrorisme økt voldsomt det siste tiåret, fremfor alt i USA. - Bevilgningene til beredskap har i løpet av 1990-tallet gått opp med flere hundre prosent. Selv om det er knyttet stor usikkerhet til hvor stor trusselen egentlig er, har risikoen for bruk av biologiske våpen økt det siste tiåret. Angrep med biologiske våpen er mer sannsynlig enn atomvåpen, sier Lia. Forsker Geir Flikke ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) fremholder at beredskap nettopp er å være forberedt på en tenkt trussel. - Trusselbildet i 2001 er mer kompleks og utydelig enn for femten år siden. Dette må gjenspeile seg i beredskapen. Ved en krise skal samtlige samfunnsressurser, helsevesenet inkludert, mobiliseres. Betydningen av et slikt totalforsvar, mer enn diskusjoner om kvanta, bør prege den kommende debatten. Biovåpen - virkning og tiltak Tabellen viser noen av de mest fryktede biologiske agens som kan bli brukt av terrorister eller fiendtlige stater. Kilde: Medical Microbiology, Jawetz et.al 1989. Opphav:
| Biologisk stridsmiddel | Virkning | Tiltak |
| Anthrax (miltbrann) | Inhalasjonsanthrax kan gi mediastinitt, sepsis, meningitt og hemorrhagisk pneumoni, fulgt av sjokk og exitus. | Flere antibiotika er effektive hvis de blir gitt før symptomene kommer. Forebyggende: vaksinasjon. |
| Botulintoksin (svartedauen) | Virker på nervesystemet etter 12-36 timer. Synsforstyrrelser, pustevansker, hjertestans og dødsfall. | Antitoksin kan hjelpe i noen tilfeller. Kunstig ventilasjon. |
| Yersinia pestis | Etter 2-7 døgn høy feber og lymfeknutesvulst. Kan gi tegn på pneumoni. Ofte dødelig. | Antibiotika. Vaksine. |
| Kopper | Inkubasjonstid rundt 12 dager, etter noen dagers feber exanthemer som etterlot arr. Dødelighet 5-40 prosent. | Vaksine. |
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 02/01
Øystein Eiring
