Sammenheng mellom inflammasjon og kognisjon

– Vår studie viser en statisk signifikant sammenheng, sier førsteforfatter og psykiater Sigrun Hope. Hun er postdoktor-stipendiat ved NORMENT, K.G. Jebsen senter for psykoseforskning og overlege ved avdeling for Nevrohabilitering ved Oslo universitetssykehus (OUS).
Flere tidligere studier har indikert en negativ sammenheng mellom høyt inflammasjonsnivå og kognitiv evne. Det er også kjent at alvorlig psykisk syke har høyere inflammasjonsnivåer og skårer dårligere på kognitive-tester.
Derfor ønsket forskerne å undersøke om det var en sammenheng mellom inflammasjon og kognisjon blant psykisk syke. En ny studie viser at det er en slik sammenheng.
Tre ulike signalveier
Studien omfatter 121 pasienter med schizofreni, 111 med bipolar lidelse og 241 friske kontroller. Kognitive evner er målt ved Wechsler Abbreviated Scale of Intelligence (WASI).
– Høyt nivå av inflammasjonsmarkører i blod samsvarer med dårligere kognitiv prestasjon. Dette er det viktigste funnet vårt. I tillegg har vi med stor grad av sikkerhet vist at tre ulike inflammatoriske signalveier er involvert i kognitive prosesser.
Signalveiene er identifisert gjennom inflammasjonsmarkørene TNF-R1, CD40L og IL-1Ra.
Korrigert for 24 faktorer
Det er justert for 24 mulig forstyrrende faktorer, deriblant alder, utdanning, røyking, kroppsasseindeks (KMI), medisinering, tidspunkt for blodprøvetaking og stresshormonet kortisol.
De norske forskerne har tidligere funnet at pasienter med høy inflammasjon har mer alvorlige psykosesymptomer, og de korrigerte derfor også for symptomer. Det var fremdeles sammenheng mellom inflammasjonsmarkører og kognisjon.
Markørene TNF-R1 og IL-1Ra var særlig sentrale.
– Det spennende er at nivået av CD40-ligand, en blodplateinflammatorisk markør, også var sterkt forbundet med kognitive evner. Kanskje har årsaken en sammenheng med at den viktige nevrotransmitteren serotonin finnes rikelig i blodplater, sier Hope.
Ingen sammenheng
Det var ingen signifikant sammenheng med IL-6 og høysensitiv-CRP.
– Dette kan kanskje skyldes at mange hadde ikke-detekterbare nivåer.
– Var det forskjell mellom gruppene?
– Genetiske studier tyder på at immunologiske mekanismer spiller større rolle ved schizofreni, og vi fant en trend til sterkere sammenhenger der, men forskjellen var ikke statistisk signifikant. Inflammasjonsmarkører hadde også en sammenheng med kognitiv evne hos friske personer med høy IQ, noe som tyder på at sammenhengen ikke er spesifikk for psykisk syke.
Robuste markører
Det pågår mye forskning på inflammasjon og psykiske lidelser, også på legemiddelområdet.
– Vi har sett lovende resultater av antiinflammatoriske medikamenter hos alvorlig psykisk syke, men studiene er små. Immunologiske legemidler har gitt en behandlingsrevolusjon ved MS, en sykdom der immunrelaterte gener spiller en rolle slik som ved schizofreni. Jeg håper derfor at immunologiske medikamenter kan utforskes nærmere også for psykiske lidelser.
– Bør inflammasjonsmarkører måles rutinemessig hos alvorlig psykisk syke?
– Nei, immunmarkører er ikke klare for rutine-måling i psykiatrien. Men det bør vurderes å måle inflammasjonsparametere hos pasienter med autoimmun sykdom, som er assosiert med høy inflammasjon. Forhøyelsen kan da senkes med anti-inflammatoriske medisiner. Men for å kunne gi godt funderte kliniske anbefalinger, er det viktig at måling av inflammasjon inkluderes i nye studier av psykiske lidelser. For eksempel kan det være interessant å se om effektiv behandling av psykose kan ha sammenheng med nivå av immunologisk aktivitet, svarer Hope.
Schizophrenia Research, 5. mai 2015, doi: 10.1016/j.schres.2015.04.004.