«Ingen av deltakerne hadde konsumert eggelikør eller pepperkaker før MR-scan»

I en ny studie publisert i British Medical Journals (BMJ) julenummer, prøver danske forskere ved Rigshospitalet og Universitetet i København å lokalisere hvor i hjernen julestemning oppstår.

Å lokalisere hvor i hjernen julestemningen oppstår, er første skritt for å hjelpe de som opplever det såkalte «bah humbug»-syndromet, argumenterer forskerne.

Ifølge studien, kan jul aktivere områder i hjernen som tidligere har blitt assosiert med ulike følelsesopplevelser, hos dem som liker å feire jul.

Julesyndrom
Forskerne definerer julestemning innledningsvis i forskningsartikkelen: «Julestemning har vært et bredt fenomen i århundrer, vanligvis beskrevet som en følelse av glede og nostalgi blandet med munterhet, gaver, gode lukter og store mengder god mat».

Imidlertid viser mange mennesker manglende julestemning etter å ha feiret jul i mange år, noe artikkelforfatterne kaller «bah humbug»-syndromet.

MR med julebilder
– Denne studien er gjort på kontrollgruppen i en vellykket studie på migrene, som vi gjorde i 2012. Hensikten var egentlig å få alle pasientene inn i MR-scanneren, forteller Bryan Thomas Haddock, medisinsk fysiker ved senteret for nukleærmedisin og PET ved Rigshospitalet til Dagens Medisin.

Haddock sier at det viktigste var å finne en test som skapte ulike reaksjoner i forsøkspersonenes hjerne når de ble skannet. – Dersom så funnene fra kontrollgruppestudien lignet på de vi fant hos migrenepasientene, kunne vi konkludert med at det var noe feil med migrenestudien, forklarer forskeren.

Studien undersøkte totalt 26 personer som enten feiret jul, eller personer fra samme område i Danmark som ikke hadde juletradisjoner, med MR. Hver deltaker i studien så 84 bilder med videobriller, mens hjernen deres ble scannet med MR. Personene fikk enten se hverdagslige motiver eller julemotiver.

Analyserte etter julegrupper
«Alle var registrert som å ha normalt syn. Ingen av deltakerne hadde konsumert eggelikør eller pepperkaker før de ble scannet», heter det på humoristisk vis, i den nylig publiserte studien. Deretter fylte undersøkspersonene ut et spørreskjema om deres juletradisjoner og hvordan de stilte seg til julefeiring.

Basert på spørreskjemaresultatene ble deltakerne delt inn i grupper på bakgrunn av om de feiret jul og likte det, eller ikke feiret jul. – Grunnen til denne inndelingen var å luke ut dem som feiret jul men som ikke liker feiringen, sier Haddock, og forklarer at de til slutt satt igjen med ti deltakere i julegruppen, og ti deltakere i ikke-jul-gruppen.

– Åndelighet, kropp og følelser
– Funnene i studien viser med MR-bilder at deler av hjernen blir mer aktivert når deltakerne eksponeres for bilder med julemotiver, sammenlignet med vanlige bilder, sier Haddock.

Forskerne analyserte MR-undersøkelsene ved å sammenligne hjernekart fra de to gruppene, for å identifisere aktivitet som foregikk hos personene som ble eksponert for julemotivene. Forskerne fant fem områder hvor julegruppen responderte på eksponering for julemotiver, med en høyere aktivitet i spesifikke områder i hjernen enn dem som ikke hadde spesielle juletradisjoner, ifølge BMJ-artikkelen.

De påpeker i artikkelen at de aktiviserte områdene tidligere har blitt assosiert med åndelighet, somatiske sanser, og gjenkjennelse av ansiktsfølelser.

Spøkefulle
Å fremheve at senterne er områder i hjernen som er assosiert med åndelighet, er eksempelvis en subtil spøk fra forfatterne, ifølge Haddock.

– Vi kan ikke konkludere med at «primary sentral cortex» eksempelvis er koblet opp mot åndelighet, men det finnes tidligere studier som har tolket MR-funn på denne måten, og koblet dette senteret i hjernen mot åndsfølelse.

Forskergruppen tillot seg å overtolke funnene i studien på en munter måte – for å lage en julespøk – noe de vanligvis ikke gjør, ifølge forskeren som understreker at de vanligvis er mye mer kritisk til forskningsfunn.

– Hvor mange behandles årlig i Danmark for «bah humbug»-syndromet?

– Faktisk så har foreløpig ingen blitt diagnostisert med syndromet til min kjennskap. Derfor er det antakeligvis underdiagnostisert, sier forskeren spøkefullt og legger til: Om du ser på interessekonflikter i artikkelen, så står det at vi prøver å ta patent på behandling av «bah humbug»-syndromet.

Stikk mot bred tolkning
Haddock forklarer at de imidlertid var nødt til å forholde seg til BMJs gjennomlesningsrutiner, og at de derfor ikke kunne presentere en vitenskapelig tolkning uten rot i virkeligheten.

Forskeren fremholder at de også vil debattere og vise at MR-funn ikke må overtolkes utover hva MR-undersøkelser evner å vise fysiologisk, med en slik argumentasjon. – Til dags dato er det en stor andel forskning som tolker MR-funn på en bredere måte enn kun ved å gi fysiologiske data. Vanligvis gjør ikke vi det, og setter grensen for hvordan vi tolker et MR-funn veldig konservativt, sier Haddock.

Les artikkelen online her: http://www.bmj.com/cgi/doi/10.1136/bmj.h6266