
LITE FORSKNING: – Det er lite forskning på effekten av bruk av video eller skjerm i terapi. Det gjelder både barn og voksne, sier prosjektleder Einar Røshol Heiervang. Foto: Vidar Sandnes
Foto:18 millioner til prosjekt som skal undersøke effekten av videoterapi
En ny studie skal sammenligne effekten av kognitiv terapi mot sosial angst hos ungdom når den gis på video og når den gis i fysiske konsultasjoner.
Det er overlege Einar Røshol Heiervang ved Sykehuset Innlandet, BUP Tynset, som er prosjektleder for den kliniske behandlingsstudien som har fått om lag 18,4 millioner kroner i støtte fra KLINBEFORSK.
I prosjektet med navn The Covideo study, skal Heiervang og kollegene fokusere på sosial angst hos ungdom og bruke kognitiv terapi som intervensjon.
– Målet er å finne ut om terapi på skjerm er effektivt mer generelt, men vi bruker da kognitiv terapi og sosial angst som modell, sier han til Dagens Medisin.
– Dobbel klaff
Den norske forskergruppen skal ta i bruk en nyutviklet ungdomsversjon av en snart 30 år gammel terapimanual for sosial angst. To forskere fra University of Oxford, David Clark og Eleanor Leigh, som henholdsvis har utviklet terapimanualen og utviklet ungdomsversjonen, er også involvert i prosjektet, forteller Heiervang.
– Vi har søkt om penger i 2,5 år og nå fikk vi dobbel klaff, først fra Helse Sør-Øst i åpen prosjektstøtteklasse, og så fikk vi denne tildelingen fra KLINBEFORSK. Vi kan ikke ta imot begge, men det viser jo at de har likt prosjektet og ser betydningen av det.
– Satsingsområde uavhengig av pandemien
Heiervang forteller at bakgrunnen for prosjektet, er pandemien og den økte bruken av video i kontakt med pasientene.
– I april 2020, en måned etter at pandemien kom til Norge og alle var stengt ute fra kontorene sine, sendte jeg en spørreundersøkelse til behandlere i BUP Innlandet om hvordan de opplevde å bruke videokonsultasjoner i kontakt med pasientene, og i møter med kolleger og samarbeidspartnere, forteller overlegen som også frem til i år har vært professor i barne- og ungdomspsykiatri ved Universitetet i Oslo.
– Undersøkelsen ga noen interessante svar, og jeg ble i etterkant av den oppfordret av forskningsdirektøren på Sykehuset Innlandet til å lage et prosjekt som omhandlet bruk av digitale tjenester i BUP.
Etter noen måneders tankevirksomhet, ble det klart at prosjektet skulle fokusere på om det er like god effekt av terapi på skjerm som terapi i møte med pasienten på kontoret, forteller Heiervang.
– Dette med å tilby terapi hjem til pasientene har vært et satsingsområde som man har ønsket å utvikle uavhengig av pandemien. På Tynset hvor jeg jobber, er det store avstander, så vi har vært opptatt av å finne ut av om det å bruke video kan være et godt tilbud som også sparer reisetid og kostnader.
– Lite forskning på effekten
Han forteller at det finnes forskning på digitale behandlingstilbud av typen hjelp til selvhjelp på nett, der pasienten går gjennom en behandlingsmanual på egenhånd, med eller uten terapeutstøtte.
– Men det er lite forskning på effekten av bruk av video eller skjerm i terapi. Det gjelder både barn og voksne.
– Dette tror ikke folk når vi sier det, fordi videokonsultasjoner er brukt så mye. Det har for eksempel dukket opp tilbud fra private psykologer. Men det er faktisk tilfelle at dette nesten ikke er forsket på.
200 ungdommer
Behandlere fra cirka ti sykehus i Norge skal rekrutteres og få opplæring i terapimanualen.
– Til sammen over de neste to til tre årene skal vi rekruttere 200 ungdommer med sosial angst som randomiseres til enten å få terapi på skjerm eller fysisk på kontoret.
– Nå har vi kommet så langt at vi har lært opp 20-30 terapeuter fra hele landet i terapimetoden i en pilotfase. Det neste er å trene dem opp i å gi terapi på skjerm. Målet er at vi fra sommeren skal inkludere pasienter i studien.
Totalt har prosjektet fått tildelt tre stipendiater, der den ene skal se på helseøkonomi, forteller Heiervang.
– Vi skal ikke bare se på om det er virksomt med videoterapi, men også om det er mer lønnsomt, ikke bare for sykehuset, men også for samfunnet når det gjelder kostnader knyttet til blant annet reise og fravær fra skole eller arbeid, sier han.