Bedre søknadsbehandling gir bedre forskning

Det pågår en diskusjon om bortkastet forskning i Dagens Medisin. Sist ut var professor dr.med. Per Vaglums tilsvar til mitt innlegg om en kunnskapsbasert tilnærming til søknadsbehandling. Han trekker fram vurderingskriterier som jeg absolutt kan slutte meg til. Problemet med bortkastet forskning eksisterer til tross for at nær sagt alle i hele verden som har finansiert forskning de siste 50 årene har vektlagt kriteriene Vaglum legger fram. Nye løsninger må på plass.

Siden 90-tallet har Stiftelsen Dam behandlet 9.143 forskningsøknader, og støttet om lag tusen av disse. Like lenge har vi jobbet for å utvikle og kvalitetssikre våre prosesser, og tilbudt åpne utlysninger for støtte til kliniske studier i Norge. Vårt mandat bidrar til forskning for bedre pasientbehandling i helsetjenestene. Forskningen har liten verdi om den ikke dokumenteres og publiseres – det er et sentralt punkt når man snakker om bortkastet forskning.

Krav om forhåndsregistrering

Derfor innførte Dam for fem år siden krav om forhåndsregistrering. Dette er et avgjørende tiltak for å hindre publiseringsskjevhet og selektiv rapportering av resultater. Vel så viktig er det at forhåndsregistreringen følges opp når forskningen publiseres. Det skjer alt for sjelden i Norge. Ansvarlige myndigheter tar heller ikke sitt tilsynsansvar på alvor – noe som dokumenteres i rapporten Clinical Trial Transparancy in Norway.

I fjor introduserte Dam støtte til registrert rapport-prosjekter. Registrert rapport er en publiseringsform, der vurderingen i tidsskriftet flyttes til før prosjektet gjennomføres. Hos oss innebærer det at søkere som får godkjent sin skissesøknad får 150.000 kroner til å skrive protokoll. Dersom tidsskriftet godkjenner denne, garanteres både finansiering og publisering. Dam har bevilget støtte til 24 registrert rapport-prosjekter, og er først ute i Europa med et slikt opplegg.

Totrinns prosess

Bortkastet forskning handler også om forskeres verdifulle tid. Derfor innførte vi totrinns søknadsprosess som innebærer at alle søkere sender en kortfattet skisse, hvorav cirka en tredjedel får sende utvidet søknad. Resultatet er at forskerne brukte i gjennomsnitt 38 prosent mindre tid på å skrive søknader, mens fagekspertene brukte 28 prosent mindre tid på vurdering, viser en forskningsartikkel publisert i tidsskriftet Research Evaluation, fra Oxford University Press. På fem år har det betydd cirka 60 forskerårsverk spart i Norge 

Transparens i alle ledd er et mål for oss. Derfor deler vi mer enn gjerne våre data fra behandlingen av over 50.000 søknader. Vi er også opptatte av å ha en kunnskapsbasert tilnærming til våre prosesser, forankre den i litteratur og etablert vitenskap. Vår rapport «Bedre søknadsbehandling» gir innsikt i forskningen, analysene og argumentene som ligger til grunn for hvordan Stiftelsen Dam tar beslutninger (ny utgave kommer 17. juni). Dette arbeidet opplever vi stor interesse for, særlig fra utlandet.

Tiltakene vi har innført løser ikke alle problemer med bortkastet forskning eller tidkrevende søknadsskriving. Derfor er debatt om temaet så viktig for forskningens framtid.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kunne frigjort kapasiteten til 15 MR-maskiner på ett år

Sykehussamarbeid skal gjøre prioriteringsarbeidet bedre