Studie: Mer hudplager blant ansatte i helsetjenesten under pandemien

Ved Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland universitetssjukehus, utreder de pasienter med arbeidsrelaterte hudsykdommer og de driver med forskning på feltet.

I en nylig publisert studie har forskerne sett på bruk av personlig verneutstyr, håndhygieneprodukter og hudplager blant ansatte i helsetjenesten under pandemien.

– For å stanse smittespredning under pandemien var det viktig med økt fokus på håndhygiene og bruk av personlig verneutstyr. Studien viser en sammenheng mellom økende bruk av håndhygienetiltak og økte eksemsymptomer fra hender. Tilsvarende ga økt bruk av munnbind og/eller åndedrettsvern en økt risiko for hudsymptomer i ansikt.

Det sier Kaja Irgens-Hansen, overlege ved Yrkesmedisinsk avdeling på Haukeland universitetssjukehus og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, til Dagens Medisin.

Hun understreker at gode smittevernrutiner er avgjørende for å få kontroll på smittespredning.

– Men rutinene vil kunne påvirke huden negativt. Kunnskap, tidlig forebygging og behandling er viktig for å redusere hudsymptomer relatert til bruk av ulike former for smittevern blant ansatte i helsetjenesten, sier forskeren.

Spritet hendene mer enn 50 ganger daglig

Studien, som ble gjennomført som en spørreskjemaundersøkelse, er publisert i Acta Dermato-Venereologica.

Funnene bekrefter økt hyppighet av håndvask og bruk av hånddesinfeksjon under pandemien.

Antall deltakere som benyttet hånddesinfeksjonsmidler mer enn 50 ganger daglig, ble mer enn doblet i løpet av det første året av pandemien. Det var også en økning i antall som vasket hendene mer enn 20 ganger daglig på arbeid.

Den største endringen i smittevernrutiner var likevel for bruk av personlig verneutstyr, ifølge studien.

• Andelen som brukte hansker mer enn 10 ganger daglig på arbeid, økte fra 27,5 prosent til 60,7 prosent.
• Andelen som brukte munnbind ogeller åndedrettsvern mer enn 10 ganger daglig, økte fra 2,4 prosent til 48,8 prosent.

Studien viste også at deltakerne i større grad enn tidligere brukte fuktighetskrem. Fire av ti deltakere brukte fuktighetskrem mer enn én gang daglig under pandemien.

Fire av ti fikk mer symptomer fra hendene

Funnene er basert på svar fra 602 ansatte ved Haukeland universitetssjukehus og legevakter i Bergen og omegn. I februar 2021 svarte de på et elektronisk spørreskjema om hyppighet av håndhygiene, bruk av personlig verneutstyr på arbeid og hudsymptomer fra hender og ansikt før pandemien sammenlignet med under pandemien.

42 prosent av deltakerne hadde mer symptomer fra hender, håndledd og underarmer under pandemien enn før pandemien. De yngste deltakerne og deltakere som arbeidet som sykepleiere eller helsefagarbeidere, hadde størst økning i hudplager.

Andelen som oppga hudsymptomer fra ansikt, økte fra 24,8 prosent til 36,7 prosent. Økningen var størst blant ansatte som arbeidet ved intensivavdelingen og blant sykepleiere og helsefagarbeidere som yrkesgruppe.

De vanligste hudsykdommer i ansiktet som ble forverret under pandemien, var akne, hudsår/trykksår, eksem og rosacea.

I artikkelen viser forskerne til at studiens styrke ligger i at den bidrar med detaljerte data om selvrapportert yrkeseksponering før og under pandemien. De fleste tidligere studier har kun sett på forhold under pandemien.

De medgir samtidig at selvrapportering, og særlig retrospektiv selvrapportering, har sine begrensninger. Forskerne viser i tillegg til at de ikke har inkludert spørsmål om eksponering på fritiden, for å begrense antall spørsmål.

«Fritidseksponering bidrar til den totale daglige eksponeringen, og ettersom myndighetene anbefalte intensiverte håndhygieneprosedyrer under pandemien, kan en økning i ikke-yrkesmessig eksponering ikke utelukkes», skriver de.

Henvisningene har stabilisert seg

– Ser dere på noe tegn til at det har vært en vedvarende økt bruk av personlig verneutstyr og håndvask/desinfisering – og dermed økning i hudsymptomer blant ansatte i helsetjenesten?

– Spesielt i begynnelsen av pandemien så vi en økning i antall henvisninger til Yrkesmedisinsk avdeling knyttet til hudsymptomer blant ansatte i helsetjenesten. Vi har fått tilbakemelding om at innkjøp og forbruk av håndhygieneprodukter og personlig verneutstyr i vår helseregion nå er betraktelig redusert sammenlignet med første året i pandemien, og vi ser at antall henvisninger har stabilisert seg på et nivå med slik det var før pandemien, svarer Irgens-Hansen.

Overlegen forklarer at de ikke har mulighet til å følge opp studien, siden deltagerne svarte anonymt på spørreskjema.

– Vi vet fra tidligere forskning utført før pandemien at ansatte i helsetjenesten har en økt forekomst av blant annet håndeksem. Det er derfor viktig at denne gruppen arbeidstakere får god informasjon, utredning og behandling slik at en unngår kroniske hudplager og fravær fra arbeid, sier hun og fortsetter: 

– Bedriftshelsetjeneste, fastleger, hudavdelinger og arbeidsmedisinske avdelinger spiller viktige roller i dette arbeidet.

Også overlege og forsker Jose Hernán Alfonso ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), har pekt på at helsepersonell er spesielt utsatt for håndeksem. Han understreket viktigheten av tidlig diagnose og behandling for å unngå at problemene blir kroniske. 

– Kronisk og langvarig håndeksem er vanskelig å behandle, sa han til Dagens Medisin forrige måned. 

Les mer: Helsepersonell er utsatt for håndeksem: – Ikke vent for lenge med å søke hjelp