- Dette er starten på et kjempestort kapittel innen kreftbehandling

– Dette er egentlig bare starten på et stort og nytt kapittel innen kreftbehandling. Denne typen behandling kan etter hvert innføres for mange kreftformer, sier forsker og professor Mona Elisabeth Revheim ved Klinikk for radiologi og nukleærmedisin og Teknologi- og innovasjonsklinikken ved Oslo universitetssykehus (OUS).

Revheim har lenge forsket på sporstoffer som er spesifikt knyttet til diagnostikk og behandling av kreftsykdom. Denne kombinasjonen av terapi og diagnostikk kalles teranostikk.

Nå deltar Revheim i et nytt prosjekt ved Radiumhospitalet som nylig ble tildelt 15 millioner kroner i forskningsmidler fra investeringsstiftelsen Radforsk.

Målrettet behandling

Systemisk målrettet radionuklidebehandling (TRT= targeted radio therapy) er en form for kreftbehandling der radioaktive isotoper blir brukt som strålingskilde. Fordelen med behandlingen er blant annet at den mer selektivt angriper kreftcellene. TRT injiseres oftest intravenøst og gjør at utbredt kreftsykdom kan behandles effektivt, selv om metastasene er mange og befinner seg i ellers strålefølsomme organer som for eksempel lunge eller skjelett. Dette i motsetning til ekstern strålebehandling som anvendes mest ved lokaliserte svulster, og som i større grad påvirker omkringliggende vev og celler.

Det nye forskningsprosjektet TArgeted RAdionuclide Therapy for CANcer (TARACAN ) skal utforske flere muligheter enn de tidligere kjente radionuklidebehandlingene. Særlig fokus vil settes på å anvende radionuklider som sender ut såkalte alfa-partikler. Denne typen partikler har en svært kort rekkevidde og er svært effektive i å drepe kreftceller – også de som har utviklet resistens mot for eksempel cellegiftbehandling.

Hovedmålet med prosjektet er å forbedre behandlingsresultatene for kreftpasienter med spredning ved hjelp av nye typer kreft-selektive sporstoffer merket med slike alfa-emitterende radioisotoper.

Prosjektet ledes av forskningsgruppeleder Asta Juzeniene ved Institutt for kreftforskning, sammen med professor og overlege Øyvind Sverre Bruland ved avdeling for kreftbehandling ved Radiumhospitalet, og Mona Elisabeth Revheim.

Prosjektet foregår ved Kreftklinikken og Klinikk for radiologi og nukleærmedisin og Teknologi- og innovasjonsklinikken ved OUS.

Hardere skyts

Revheim forklarer at sporstoffene som anvendes, identifiserer biologisk prosess og sykdom, i dette tilfellet kreftceller. Sporstoffet blir radioaktivt merket slik at man kan få bilder av kreften (diagnose), etterfulgt av intern målrettet strålebehandling med bruk av samme sporstoff.

– Det gjør at vi kan gjøre diagnostikk og visualisere hvor sykdommen er i kroppen, samt utbredelsen av sykdommen. Vi kan også beregne hvor mye kreftcellene tar opp av sporstoffet. Deretter blir sporstoffet koblet med en radionuklide som behandling. Da vet vi hvor behandlingen går og får en intern strålebehandling, altså en behandling som finner vei til de cellene vi trenger å bestråle, sier Revheim.

Denne måten å behandle kreftsykdom på, har riktignok vært kjent en stund. I 2019 ble behandlingen godkjent i Norge for nevroendokrine svulster med spredning. For øyeblikket inngår behandlingskonseptet i en metodevurdering med et sporstoff som kan brukes til prostatakreftbehandling – prostataspesifikk membran antigen (PSMA).

TARACAN skal både teste ut nye typer sporstoff og de allerede nevnte alpha-emitterende radionuklidene. Frem til nå er det i hovedsak den beta-emitterende radionuklide 177Lutetium som har blitt brukt i TRT, men disse sporstoffene har flere svakheter.

– De aller fleste har behandlingseffekt med 177Lutetium, men ikke nødvendigvis for alltid - og noen responderer ikke i det hele tatt. Derfor er det viktig at vi har noe annet i verktøykassa, sier Revheim.

I TARACAN anvendes alfa-emittere, som både er mer treffsikre og skyter hardere. Det vil si at mindre omkringliggende vev blir truffet, samt at det trengs færre «ladninger» for å drepe selve kreftcellene fordi strålingen er kraftigere.

– Alfa-stråling er så kraftig at man bare trenger å treffe fra én til fem ganger for å drepe kreftcellen, mens man må treffe 100-2000 ganger om man bruker beta-emittere, sier Revheim.

I tillegg er testkandidatene langt mer tilgjengelig enn andre alfa-emittere som har vært testet tidligere.

Verdensledende

Norge og Oslo universitetssykehus har en lang tradisjon innen både forskning- og utvikling av radiofarmasøytiske produkter. Eksempelvis ble Xofigo , som brukes til behandling av skjelettmetastaser hos menn med langtkommen prostatakreft, utviklet på Radiumhospitalet. Det er det første og så langt eneste godkjente alfa-radiofarmasøytikum. Produktet selges og markedsføres i dag av Bayer. Xofigo kan for øvrig feire 10 års jubileum siden registrering i år, og benyttes fortsatt over hele verden, forteller Øyvind Bruland.

– Norge og Radiumhospitalet er verdensledende innen nukleærforskning. Den store drømmen er selvfølgelig å få et eget behandlingssenter for målrettet radionuklidebehandling ved OUS i fremtiden, sier hun.

Revheim sier det allerede ligger flere års forskning - og forskningsmidler - i bunn for det nye prosjektet. Hun trekker frem kombinasjonen av selve forskningsinstituttet og sykehusets fysiske nærhet til hverandre og samarbeid med industri, som en av suksessfaktorene til at de har kommet dit de er i dag.

– Det er ikke til å komme forbi at om man skal få noe ut på markedet, så koster det mye penger. Da er man avhengig av økonomisk hjelp. Dette må jo være målsettingen - å få effektiv behandling tilgjengelig for pasientene våre.

Vil bygge bro mellom fagmiljøer

Professor og overlege Øyvind Bruland gleder seg over pengene fra Radforsk, og ikke minst anerkjennelsen av et viktig arbeid, som ligger i tildelingen.

– TARACAN skal bygge bro mellom forskning og sykehus, sier Bruland.

Han mener Radiumhospitalet har spesielt gode forutsetninger for å lykkes - med sine sterke kliniske fagmiljøer og avdelinger, samt en nukleærmedisinsk avdeling med det beste av utstyr og kompetanse.

– Og sist, men ikke minst, et kreftforskningsinstitutt som er i forskningsfronten på flere områder, har avansert utstyr for å studere og optimalisere hvordan slike alfa-merkede målsøkende strålingsmedikamenter virker, både alene og i kombinasjonen med eksisterende behandling, sier han.

Professoren ser frem til et tettere samarbeid mellom fagmiljøene.

– Vi blir ofte sittende litt for mye i vår egen andedam, og vi bruker ikke tilstrekkelig vår samlede kompetanse. Dette er frie midler som på en måte tvinger oss til å samarbeide akademisk, og forhåpentligvis vil det kanskje resultere i nye patenter og legemidler, sier Bruland, som også var sentral i utviklingen av nettopp Xofigo.

Leder for forskningsprosjektet Asta Juzeniene legger til at man også ønsker å se på behandlingsformer som allerede er i bruk:

– I tillegg ønsker vi å forske på å forstå virkningsmekanismene av de behandlingsformene vi allerede bruker. Hvorfor fungerer de hos noen, for eksempel, og ikke hos andre? spør hun retorisk.

Forventer nye patenter

Jonás Einarsson, leder for RadForsk, sier til Dagens Medisin at målet med TARACAN er å optimalisere TRT ved å bruke nye radiofarmaka som allerede er under utvikling i Norge, samt konstruere og studere nye kandidater.

– Dette er noe av grunnen til at RadForsk ønsker å være med å støtte prosjektet, sier han.

Kjetil Tasken, leder for Institutt for kreftforskning ved OUS og professor ved Universitetet i Oslo (UiO), er optimist med tanke på nye behandlingsformer. Han peker på at prosjektet også vil stimulere til overføring av forskningsresultater og interaksjoner mellom forskere, klinikere og industri i Norge.

– Det forventes at nye og patenterbare funn vil bli et resultat av denne satsingen, sier han.

Kreftregisteret: 13.000 krefttilfeller kunne vært unngått