NYE VEIER: Administrerende direktør Øystein Rekdal i Lytix Biopharma, det norske bioteknologiselskapet som er kjent for kreftlegemiddelkandidaten LTX-315 vil nå se om en ny molekylgruppe kan benyttes ved kreft hos hunder.

Foto: Arkvifoto

Norsk kreftmedisin-selskap snuser på markedet for veterinærmedisin

Tromsø-selskapet Lytix Bioharma skal samarbeide med amerikansk selskap.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Lytix Biopharma, som utvikler molekyler for behandling av kreft, har nå inngått et samarbeid med Aurelius Biotherapeutics i USA, for å utvikle en behandling for kreft hos hunder.

Sammen med forskere fra UiT Norges arktiske universitet i Tromsø har de utviklet en ny klasse med det selskapet omtaler som lovende legemiddelkandidater: En ny gruppe onkolytiske molekyler som kan bekjempe kreftceller ved å stimulere kroppens eget immunforsvar.  

Den nye molekyl-gruppen er tenkt brukt til veterinærmedisin, fortrinnsvis til bruk ved kreft hos hunder.

– Først må vi finne ut om molekylene har det potensialet vi tror. Vi starter med å studere dette i lymfom hos hund i samarbeid med det amerikanske selskapet, sier administrerende direktør i Lytix Biopharma, Øystein Rekdal, til Dagens Medisin.
Han har følgende svar på spørsmål om verdien på avtalen:

–  Det er vanskelig å tallfeste dette nå, først må vi se om vi oppnår noe i dette markedet, og så avhenger det av hvor stort markedet er, sier Rekdal, som peker på at markedet er særlig stort i USA.

–  Mange er villig til å bruke penger på sykdom hos hund, sier han.

– Hva ligger bak en slik satsing på veterinærmedisin?

–  Vårt hovedområde er humanmedisin, men i og med at vi har denne spisskompetansen på denne typen molekyler, så var det naturlig når vi så potensialet dette kan ha. Vi er ledende i verden på denne typen teknologi, så nå ser vi om vi kan bidra til å utforske om dette har potensiale i veterinærmedisin og til behandling av kreft hos hunder. Så skal vi ta en vurdering etter hvert på hvilket nivå Lytix skal engasjere seg innen veterinærmedisin, sier Rekdal.

Prosjektet er delvis finansiert av Norges Forskningsråd og Kreftforeningen.

Powered by Labrador CMS