Hei Vestre, her kan vi hjelpe

En pasient sitter i terapi og lurer på om dette kommer til å hjelpe. For mange er svaret: Vi vet ikke sikkert, vi prøver oss frem. Ofte baserer vi oss på klinisk erfaring, generelle retningslinjer og det som har fungert for andre, men ikke nødvendigvis det som virker best for akkurat denne personen, akkurat nå.

Det betyr at behandlingsvalg fortsatt til en viss grad preges av tilfeldigheter. Hvis vi ikke systematisk undersøker hva som gir effekt for hvem, og under hvilke betingelser, vil vi fortsette å jobbe slik: med gode intensjoner, men med for lite presisjon.

Det er dette som står på spill når vi snakker om klinisk forskning i helsevesenet. Og det er nettopp dette helseministeren adresserer i den nye handlingsplanen, hvor målet er at klinisk forskning ikke skal være noe som skjer ved siden av behandlingen, men som en integrert del av den.

Det er på høy tid med politiske føringer som knytter sammen klinisk forskning og behandling, og vi heier på denne utviklingen. Noen steder er vi allerede på god vei.

Tilgang og tid

Gjennom flere tiår har klinisk forskning på psykiske lidelser vært grunnsteinen i behandlingen av pasienter på Modum Bad. Hit søker gjerne pasienter som ikke har hatt tilstrekkelig utbytte av annen behandling. Hos oss får de kunnskapsbasert psykoterapi for lidelsen sin innenfor institusjonelle og faglige rammer som øker sjansen for å lykkes.

Vi har etablert en syklus hvor spørsmål som oppstår blant klinikerne som står nærmest pasientene undersøkes i forsknings- eller kvalitetsutviklingsprosjekter. Klinikerne er en sentral aktør i hele prosessen, fra spørsmålsstilling til forskningsprosjekt, og til endringer i klinikken på bakgrunn av hva man har funnet. Denne praksisen kommer pasientene til gode, ved at vi stadig lærer og kan tilby behandling som gir bedre effekt.

Tilgang til data fra mange pasientforløp –og tid til å forske på dem– er en nøkkel for å få til dette. I 2017 innførte vi et eget system for systematiske pasienttilbakemeldinger. Først og fremst til støtte i den enkeltes behandlingsløp, men også som en måte å samle forskningsdata. Vi erfarer at disse kontinuerlige målingene er sentrale for å bringe arbeidet vårt framover. Noen vil innvende at å delta i forskning kan legge en ekstra byrde på mennesker i en sårbar livssituasjon.

Nye muligheter med KI

Så hvorfor takker pasienter ja til å være med likevel? Vår erfaring er at det gjør de, bare de blir spurt!

Fra 2017 og frem til i dag, har 94 prosent av pasientene ved Modum Bad samtykket til at data fra deres behandlingsforløp også kan inngå i forskning. Grunnene er helt sikkert ulike, men for noen setter forskningsdeltagelse egen behandling inn i en større meningskontekst. Det kjennes rett og slett viktig å få anledning til å bidra til at helsehjelpen blir bedre, steg for steg.

Dataene brukes til en rekke formål, for eksempel å undersøke hvilken behandlingsform passer for hvem og til å forstå hva som kan gjøre selve behandlingen mer virksom. Utviklingen innen kunstig intelligens åpner nye muligheter for å besvare disse spørsmålene.

I løpet av fjoråret utviklet vi en maskinlæringsmodell som kan hjelpe behandlere å velge riktig behandling for pasienter med psykiske lidelser etter barndomstraumer, og vi høstet verdifulle erfaringer fra klinikerne som testet ut modellen i praksis. Treffer vi bedre med valg av behandlingsmetode enn vi gjør i dag, vil vi både spare enkeltmennesket for lidelse og anvende knappe behandlingsressurser mer effektivt.

Dette året utvides modellen til nye pasientgrupper og suppleres med utviklingen av en korrektiv maskinlæringsmodell. En korrektiv modell kan hjelpe med tidlig identifikasjon av pasienter som risikerer utilstrekkelig utbytte av behandlingen, og gi mulighet for å endre kurs i tide.

En del av hverdagen

Vi vet at pasientene gjerne bidrar til forskning. Men hvordan skal helsetjenestene følge opp, slik at ambisjonene i handlingsplanen blir mer enn gode intensjoner? Vi mener at særlig tre forhold må på plass:

• Klinisk forskning må integreres i ordinær drift, ikke organiseres som et tillegg. Det fordrer at den enkelte organisasjon utarbeider en strategi for hvordan forskning og klinikk skal kobles sammen.
• Tilgang til systematiske pasientdata må styrkes og brukes aktivt.
• Det må settes av tid til at klinikere faktisk kan delta i forskning. Delte kliniker/forskerstillinger understøtter at de gode spørsmålene oppstår, og at svarene fra forskningen leder til faktiske forbedringer i klinikken.

Kort sagt, handlingsplanen må omsettes til en praksis der forskning blir en del av hverdagen i klinikken. Alternativet er at vi fortsetter å behandle uten å lære raskt nok av det vi gjør.

Ingen oppgitte interessekonflikter