Forsker på om blodpropp i øyet kan behandles med trombolyse

Blodpropp i øyet – retinal sentralarterieokklusjon – er en type hjerneslag. Det er en sjelden tilstand.

– Pasientene får akutt blindhet i det ene øyet, uten smerter i det hele tatt. Etter hvert dukker de opp hos øyelegen og får beskjeden «vi kan ikke gjøre noe mer for deg», sier Stephen James Ryan som er nevrolog, overlege og doktorgradsstipendiat ved Oslo universitetssykehus (OUS).

Dagens Medisin møtte ham under 6. nasjonale konferanse om hjertet og hjernen i Oslo forrige uke.

– Man har prøvd ut mange forskjellige behandlinger før, uten at det har lykkes. Det finnes i dag ingen behandling for denne pasientgruppen, sier Ryan.

– Det er stor risiko for permanent blindhet, legger han til.

En internasjonal studie – TenCRAOS – som gjennomføres i ni land, inkludert Norge, skal nå finne ut om trombolyse – altså nedbryting av blodpropper ved hjelp av medisiner – er effektiv behandling også ved blodpropper i øyet.

– Trombolyse er vanlig behandling for hjerneslag, men 20 år etter at behandlingen ble tilgjengelig, henger man etter for blodpropp i øyet, som også defineres som hjerneslag. Det jobbes nå på spreng for å skaffe evidens for om behandlingen er effektiv på denne typen slag, sier nevrolog og overlege ved OUS Anne Hege Aamodt, som leder OUS-delen av studien, til Dagens Medisin.

Om lag 35 sentre i deltar i studien - 12 sykehus fra de 4 norske helseregionene, i tillegg til sykehus i Danmark, Sverige, Finland, Litauen, Belgia, Irland, Østerrike og Australia.

– TenCRAOS er én av tre pågående studier nå med trombolyse ved retinal sentralarterieokklusjon. De to andre, REVISION og THEIA, foregår på tyske og franske sentre, slik at i løpet av få år vil vi få avklart nytten av trombolyse ved retinal sentralarterieokklusjon, forteller Aamodt.

«Off label»-bruk antyder effekt

Noen pasienter med blodpropp i øyet har fått behandling med trombolyse «off label», altså utenfor godkjent indikasjon, tidligere. Erfaringer tyder på at det kan gagne disse pasientene, forteller Ryan.

Studien som er en del av doktorgradsarbeidet hans, er randomisert, dobbelt blind og double dummy.

Double dummy betyr at deltagerne får én aktiv behandling og en placebo-behandling, fordi det ikke er mulig å gjøre de to ulike behandlingene like. I denne studien vil deltagerne enten få trombolyse intravenøst og en placebo-tablett, mens resten får placebo intravenøst og en blodfortynnende tablett.

– Det er ingen som vet hva pasientene får. Vi vet ikke og pasientene vet det heller ikke. Men de får uansett behandling, det er viktig, sier Ryan.

Ny forskning: – Stort fremskritt for trombektomi for de aller mest alvorlige hjerneslagene

– Ring 113

Behandlingen må gis raskt etter at blodproppen har oppstått, understreker forskeren.

– Pasientene som skal inkluderes i studien, må komme til oss innen 4,5 timer. Det er vanskelig. Mange venter hjemme og drar til fastlegen dagen etter.

– Det er altså ikke vanlig at de som opplever plutselig å miste synet på ett øye, kobler det med hjerneslag?

– Nei, ikke i det hele tatt. Det er også noen slagpasienter som mister følelsen i en arm, og så går de og legger seg. Blodpropp i øyet kan oppleves mer subtilt, for pasientene har fortsatt ett friskt øye, og det blir ikke helt mørkt på det øyet som rammes.

Derfor er det så viktig å få ut informasjon om studien, mener han.

– Akutt, smertefritt, synstap på én side er det klassiske kjennetegnet på blodpropp i øyet. Hvis man opplever dette, må man kontakte 113, understreker forskeren.

Han foreller at det har gått bra med pasientene som har vært med i studien så langt.

– Ingen komplikasjoner, sier Ryan.

– Det som har vært veldig imponerende, har vært det prehospitale – ambulansen og legevakter – hvordan de har fått beskjed om at denne studien finnes og har reagert kjempefort. Vi har hatt pasienter som har kommet inn til oss innen én time.

Trenger flere deltagere

Så langt har de rekruttert 30 pasienter til studien fordelt på flere land, men de trenger ytterligere 48 for å nå totalen på 78 pasienter.

Så langt mer er enn ti pasienter rekruttert her til lands, forteller forskeren.

– Vi har et veldig spesifikt endepunkt: Fungerer dette – ja eller nei?

Uansett resultat, er det viktig kunnskap, understreker han.

– Hvis studien viser at det ikke fungerer, kan den kunnskapen spres videre. Da er det ikke noe vits i å utsette dem for risikoen ved trombolyse, som er hjerneblødning.

UiO-forskere følger proteinspor for å utvikle mer effektiv slagbehandling

– Eller så kan vi si at dette fungerer, og da må systemene settes i gang. Da har vi en kjempefordel i Norge ved at alle de store slagenhetene er med på studien. Hvis dette viser seg å fungere er apparatet allerede etablert for å ta imot disse pasientene.

Godt samarbeid

Pasientgruppen har lenge falt mellom to stoler, fordi blodpropp i øyet er en øyediagnose, men også et hjerneslag.

Nå har de fått til godt samarbeid mellom øyenleger og nevrologer, forteller Ryan.

– Man må til en øyelege, fordi det er en øyediagnose. Men det er tett samarbeid mellom øyelegen og oss nevrologer som jobber med slagpasienter. Det er kjempespennende. Samarbeidet har ikke alltid fungert så bra, sier han.

– Et bredt samarbeid mellom nevrologer og øyeleger er grunnlaget for at denne studien er mulig, sier Aamodt.

Aamodt viser til at professor Morten C. Moe og overlege Øystein Jørstad er ledende øyeleger i studien, og at i styringskomiteen er både øyeprofessorene Eyvind Rødahl og Jørgen Krohn ved Haukeland universitetssjukehus og Universitetet i Bergen, samt professor Toke Bek i Aarhus, sentrale for at det er så god oppslutning om studien.

Les også: Pasientforening ber om søkelys på synsforstyrrelser ved hjerneslag